Notater
Treff 3,801 til 3,850 av 4,086
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3801 | This page claims she was born in 1791: http://www.ancestry.ca/genealogy/records/anne-larsdtr-bj%C3%B8rkum_39921308 and died in 1877 i Lærdal Hynjo. | Larsdtr Bjørkum N. Børkjo, Anna (I2697)
|
| 3802 | Thomas giftet seg deretter med Anne Jansdtr. Sangolt, datter av Jan Ols. Sangolt og Allis Jacobsdtr. Tyssøy, i 1774 i Sund. (Anne Jansdtr. Sangolt ble født i 1747 i Lille Sangolt, Sund og døde før 1801 i Store Sangolt, Sund.) | Mathiesen Sangolt, Thomas (I0486)
|
| 3803 | Thorgeir på Ostvik og Norway | Lothinsdtr, Ingerid (I1289)
|
| 3804 | TIngvoll, M&R | Eriksdtr Aspa, Ragnhild (I2168)
|
| 3805 | Tingvoll, M&R | Trondsson Aspa (Kane), Ivar (I2171)
|
| 3806 | Tok over etter moren | Monsson Grøto, Simon (I2630)
|
| 3807 | Tok over Hatleberg. | Andersson Hatleberg, Ola (I2682)
|
| 3808 | Tok over Ytre Takle etter faren. | Olson Ytre Takle, Ivar (I2285)
|
| 3809 | Toranger, Austevoll. 61 år. | Ingebrigtsen Skår, Knud Andreas (I0620)
|
| 3810 | Tore Teiande i MyHeritage slektstrær (Brodersen familien Web Site) Tore Teiande i MyHeritage slektstrær (Familien Soegaard Web Site) Tore Teiande i MyHeritage slektstrær (Familien Soegaard Web Site) Tore Teiande i MyHeritage slektstrær (Familien Soegaard Web Site) Tore Teiande i MyHeritage slektstrær (Familien Soegaard Web Site) vis alle 21 Nærmeste familie Ålov Haraldsdotter «Aarbod» ... wife Vigdís Þoresdohter Þórisdóttir daughter N.N. Toresson på Blindheim son Ljot Hvite Þoresson på Møre son Jorund Þoresdohter Hals daughter Oluffa Þoresdohter daughter Bergljot Toresdtr. Toresdotter daughter Jorund Thorirsson son Thorbard Av More son N/a Thoresdotter daughter Arnmod Toresen Giske son Ragnhild 'Hild' Hrólfsdóttir, ... mother About Thore 'The Silent' Tore Teiande Ragnvaldsson, Þórir Rögnvaldsson þegjanda, English: Thorer the Silent, Mørejarl Son of Ragnvald, Earl of Møre, and Hild Hrolfsdóttir gift/married c. 892 med Ålov Årbot Haraldsdatter. De hadde datteren: Bergljot Toresdatter. http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Tore%20Teiande%20%28Ragnvaldsson%29&list=&vis= http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWEGIAN%20NOBILITY.htm#_Toc189913825 http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Teiande Tore Teiande Ragnvaldsson (født ca. 862, død før 935) ble jarl over Møre etter faren Ragnvald Mørejarls død i 892. Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter Ålov, henne de kalte Årbot, til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal. Snorre skriver: Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn de selv var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann. Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette, dro han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg over til kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt. Han må være død straks før eller etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under Håkons regjering. -------------------- [THORE Ragnvaldsson "Tause/the Silent". Orkneyinga Saga names “Ivar and Thorer the Silent” as the two other sons of “Earl Rognwald” and his wife “Ragnhild the daughter of Hrolf Nose”[161]. Snorre names "Rolf and Thorer" as the two sons of "Earl Ragnvald" and his wife Hild[162]. He succeeded his father in [894] as Jarl of Möre, having dispossessed Gudrod "Ljome", son of King Harald, who had seized Möre on the death of Jarl Ragnvald[163]. m ([890]) ALOF "Aarbod/Season-bettering", daughter of HARALD I "Hårfagre/Harfagri/Fairhair" King of Norway & his second wife Gyda of Hordaland. Snorre records that King Harald gave Jarl Thore his daughter "Alof, called Arbot" after the king confirmed him as Jarl of Möre[164].] [Thore & his wife had one child:] a) [BERGLJOT Thoresdatter. The Historia Norwegie names "Bergliota filia Thoris Tacentis", from "nobilissima Morensium ac Halogensium comitum prosapia", as the wife of "Siwardo"[165]. Snorre names "Bergljot, a daughter of Earl Thorer the Silent" & his wife as the wife of Sigurd[166]. m SIGURD Jarl, son of HAAKON Grjotgardson Jarl of Haalogaland & his wife -- (-murdered Oglo 962).] -------------------------- Tore «den Tause» ble jarl over Møre etter farens død i 892. Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal. Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga: «30. Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn de selv var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann. Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette, dro han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg over til kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.» «31. Halvdan Hålegg kom helt uventet vest til Orknøyene og Einar jarl (Tores halvbror) flyktet straks fra øyene; han kom tilbake samme høst og kom da uventet på Halvdan. De møttes, det ble en kort kamp og Halvdan flyktet, da var det nesten natt. Einar og hans folk lå uten telt den natten, og om morgenen, da det tok til å lysne, lette de etter flyktningene rundt på øyene og drepte alle, der de fikk tak på dem. Da sa Einar: «Nei om jeg vet hva det er jeg ser der ute på Rinansøy (Ronaldsey), om det er fugl eller mann, snart reiser det seg opp, og snart legger det seg ned.» Så dro de dit bort, og der fant de Halvdan Hålegg og tok ham til fange. Einar jarl kvad denne visen om aftenen, før han gikk til kamp: Jeg ser ei fra Rolvs hender, eller fra Rollaugs, spydet fly i fiendeflokken; far vår bør vi hevne; i kveld, mens vi kjemper, over kruset og drikken sitter tyst på Møre Tore jarl og tier. Da gikk Einar bort til Halvdan; han ristet ørn på ryggen hans på denne måten; han stakk sverdet inn i brysthulen ved ryggraden og skar alle ribbenene over ned til lendene, og dro lungen ut der; det var Halvdans bane. ...» Han må være død straks før eller etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under Håkons regjering. 1) 1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 30. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 535. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50. -------------------- Thori 'the Silent' Ragnvaldsson, Jarl of More (1) M, #104782 Last Edited=28 Oct 2002 Thori 'the Silent' Ragnvaldsson, Jarl of More is the son of Ragnvald I 'the Wise' Eysteinsson, Earl of More and Ragnhild Hrolfsdottir. (1) He married Alof Aarbod (?), daughter of Harald I, King of Norway and Gyda (?), circa 890. Thori 'the Silent' Ragnvaldsson, Jarl of More gained the title of Jarl of More. (1) Child of Thori 'the Silent' Ragnvaldsson, Jarl of More and Alof Aarbod (?) -1. Thoresdotter Thoresdotter Forrás: http://www.thepeerage.com/p10479.htm#i104782 -------------------- Tore Teiande Ragnvaldsson (fÃ?dt ca. 862, dÃ?d fÃ?r 935) ble jarl over MÃ?re etter faren Ragnvald MÃ?rejarls dÃ?d i 892. Han tilbÃ?d seg ca. 874, som eldste sÃ?nn til Ragnvald MÃ?rejarl, Ã? dra til OrknÃ?yene for Ã? bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfÃ?lger. Den egen tlige grunn var vel at Tore dengang ennÃ? ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satte Harald HÃ?rfagre Tore til jarl over MÃ?re, og ga ham sin datter Ã?lov, henne de kalte Ã?rbot, til ekte. Tore hadde, foruten hele MÃ?re, ogsÃ? Romsdal. Snorre skriver: Da kong Harald var 40 Ã?r gammel, var mange av sÃ?nnene hans voksne karer, de var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnÃ?yde med at kongen ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de ment e jarlene var av mindre Ã?tt enn de selv var. En vÃ?r la de av sted, Halvdan HÃ?legg og GudrÃ?d Ljome, med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald MÃ?rejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann. SÃ? tok Halvdan tr e langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. GudrÃ?d satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt fÃ?r. Men da kong Harald hÃ?rte dette, dro han straks mot GudrÃ?d med en stor hÃ?r, og GudrÃ?d sÃ? ingen annen utvei enn Ã? gi seg over til kong Harald, og kongen sendte ham Ã?st til Agder. Kong Harald satte Tore, sÃ?nn til Ragnvald jarl, over MÃ?re, og giftet ham med Ã?lov, datteren sin, hun som ble kalt Ã?rbot. Tore jarl Teiande (den tause) fi kk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt. Han mÃ? vÃ?re dÃ?d straks fÃ?r eller etter HÃ?kon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under HÃ?kons regjering. -------------------- Tore Teiande Ragnvaldsson (født ca. 862, død før 935) ble jarl over Møre etter faren Ragnvald Mørejarls død i 892. Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang ennå ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satte Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter Ålov, henne de kalte Årbot, til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal. Snorre skriver: Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn de selv var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann. Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette, dro han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg over til kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt. Han må være død straks før eller etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under Håkons regjering. -------------------- Tore Teiande Ragnvaldsson (født ca. 862, død før 935) ble jarl over Møre etter faren Ragnvald Mørejarls død i 892. Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang ennå ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satte Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter Ålov, henne de kalte Årbot, til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal. Snorre skriver: Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn de selv var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann. Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette, dro han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg over til kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt. Han må være død straks før eller etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under Håkons regjering. -------------------- Earl of More -------------------- Jarl på Møre. Vart kalla "Tore Teggjande", då han snakka lite. -------------------- Tore TeiandeFra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Tore Teiande Ragnvaldsson (født ca. 862, død før 935) ble jarl over Møre etter faren Ragnvald Mørejarls død i 892. Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang ennå ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satte Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter Ålov, henne de kalte Årbot, til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal. Snorre skriver: Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn de selv var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann. Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette, dro han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg over til kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt. Han må være død straks før eller etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under Håkons regjering. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tore_Teiande&oldid=6539138» Kategorier: Nordmenn fra vikingtiden800-tallet900-tallet -------------------- Jarl. Født omkring 862. Død mellom 938 og 940. Tore «den Tause» ble jarl over Møre etter farens død i 892. Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «30. Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn de selv var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann. Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette, dro han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg over til kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.» «31. Halvdan Hålegg kom helt uventet vest til Orknøyene og Einar jarl (Tores halvbror) flyktet straks fra øyene; han kom tilbake samme høst og kom da uventet på Halvdan. De møttes, det ble en kort kamp og Halvdan flyktet, da var det nesten natt. Einar og hans folk lå uten telt den natten, og om morgenen, da det tok til å lysne, lette de etter flyktningene rundt på øyene og drepte alle, der de fikk tak på dem. Da sa Einar: «Nei om jeg vet hva det er jeg ser der ute på Rinansøy (Ronaldsey), om det er fugl eller mann, snart reiser det seg opp, og snart legger det seg ned.» Så dro de dit bort, og der fant de Halvdan Hålegg og tok ham til fange. Einar jarl kvad denne visen om aftenen, før han gikk til kamp: Jeg ser ei fra Rolvs hender, eller fra Rollaugs, spydet fly i fiendeflokken; far vår bør vi hevne; i kveld, mens vi kjemper, over kruset og drikken sitter tyst på Møre Tore jarl og tier. Da gikk Einar bort til Halvdan; han ristet ørn på ryggen hans på denne måten; han stakk sverdet inn i brysthulen ved ryggraden og skar alle ribbenene over ned til lendene, og dro lungen ut der; det var Halvdans bane. ...» Han må være død straks før eller etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under Håkons regjering. -------------------- http://heimskringla.no/wiki/Landnamabogen_3 (145) | Ragnvaldsson, Mørejarl, Tore "Teiande" (I2186)
|
| 3811 | Totland, Moster | Viersdtr Totland, Marta (I0981)
|
| 3812 | Totland, Moster | Viersen, Lauritz (I0985)
|
| 3813 | Totland, Moster | Viersen, Lauritz (I0985)
|
| 3814 | Totland, Moster, Hordaland | Ukjent, NN (I0984)
|
| 3815 | Troland Austevoll. | Monsen Troland, Lars (I0600)
|
| 3816 | Troland, Austevoll | Ingebrigtsdtr 17WB-XJS Schaar, Gjertrud (I0050)
|
| 3817 | Troland, Austevoll | Jacobsdtr Bakke, Kari (I0692)
|
| 3818 | Trolig begravet på Møllendal i Bergen som mange som dør på Haukeland blir. Ikke funnet grav der. kan være slettet. | Hallvardsdtr Eri, Mari (I0280)
|
| 3819 | Trolig Blakstad Øvre. | Pedersen Blakstad, Knud (I1639)
|
| 3820 | Trolig død i barsel. Må bekreftes. Kilde: Helge Aspevik. | Olsdtr Storebø, Ragnhilde Oline (I0464)
|
| 3821 | Trolig døpt 18.07 i 1812. Ikke lett å lese i KB. | Larsen Mækjebakken, Jan (I0708)
|
| 3822 | Trolig født på nyttårsaften. Usikkert om dette er barn av Iver og Mildrid Anna men trolig er det det. Døde etter bare 2 dager. | Iversen Haga, Knud (I3126)
|
| 3823 | Trond Taraldesen/trondsen Aspa i MyHeritage slektstrær (oeverlien-Noesen slekta Web Site) Trond Toraldesson Aspa i MyHeritage slektstrær (Jacobsen Web Site) Trond Toraldesson Aspa i MyHeritage slektstrær (Paleruds webside) Trond Toraldesson Aspa i MyHeritage slektstrær (Torsethaugen Web Site) Trond Toraldesson Aspa i MyHeritage slektstrær (Nymark Web Site) Trond Toraldesson Aspa i MyHeritage slektstrær (Skoglund Web Site) Trond Toraldesson 14 Gr Grf. i MyHeritage slektstrær (Dyrnes Web Site) Trond Ivarsen Aspa i MyHeritage slektstrær (Albertsen Boestrand Web Site) Trond Toraldeson Aspa i MyHeritage slektstrær (Feet Johansen Web Site) vis alle 14 Nærmeste familie Jorann Aslaksdatter Aspa wife Olav Trondsson Aspa, Erkebiskop ... son Arne Trondsson Aspa, til Husby son Ivar Trondsson Aspa son Jorunn Trondsdtr Aspa daughter Magnhild Trondsdatter Trygge daughter Åsta Trondsdatter Trygge daughter Aslak Trondsen Aspa son Adelus Erlingsdotter Tolstad mother Toralde 'Smørhatt' Sigurdsson A... father Ivar Toraldesson Aspa, Smørhatt brother Kristina Toraldesdotter Aspa, 'S... sister About Trond Toraldesson Aspa Trond Toraldesson eller muligens Trond Ivarsson? Trond var halvbror av Kristina Toraldesdatter, siden hans sønn nevner Kristina (Kirstine) som "farsøster". Det pågår til stadighet diskusjoner om hvordan slektslinjene egentlig henger sammen, se f eks Digitalarkivets brukerdebatt. Trond Toraldesson, mor trolig ikke Adelus - se flere artikler. Magnus Marsdals teori Fra artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidskrift, av Magnus Marsdal. Her beskrives Ragnhild Trondsdatter som mor til Trond Toraldesson: "Når vi ikke hører noe om hr. Toralde før i 1388, kan dette tenkes å ha sammenheng med at hans ekteskap eller mangel på ekteskap ikke har skaffet ham noen fremstående posisjon. Før det standsmessige ekteskap med fru Adalis Erlingsdatter har han vært gift med eller bare levd sammen med en Ragnhild. I den tidligere nevnte notis om hr. Toraldes gave av de 2 öb til Våle kirke heter det nemlig at de var gitt til sjelemesse for "Roars Roarssunar ok Ragnhildo kono sinni." Det er intet som tyder på at denne Ragnhild har tilhørt noen særlig fremstående nett. Jeg tror nemlig det ikke er urimelig å anta at hun er identisk med den Ragnhild Trondsdatter som er nevnt i et diplom fra Romerike 1354. Her kunngjorde Ivar og Tove Trondssønner med sin søster Ragnhilds samtykke salg av Hornås i Løken sogn, Romerike. Er min antagelse her riktig, kan Trond Toraldesson ha fått fornavnet etter sin morfar. Det kan også nevnes at navnet Ivar er brukt i den senere Aspa-slekt. Den forholdsvis beskjedne posisjon Trond Toraldesson har innehatt sammenlignet med sin halvsøster hustru Kristina Toraldesdatter, kan være betinget av at han har vært ansett for "uekte" født. Hustru Kristina har derfor vært hovedarvingen, muligens enearving, etter hr. Toralde og fru Adalis, og det er av disse eiendommer hun senere så seg nødt til "for stora skuld og gield" å selge til sin brorsønn, erkebiskop Olav Trondsson. Akkurat det forholdet som her er påpekt, hustru Kristina som hovedarving (eller enearving) etter sine foreldre, kan muligens bidra til å gjøre det sannsynlig at P.A. Munch hadde rett i sin antagelse at Magnus Assursson også hadde funksjon som Toralde Sigurdssons ombudsmann i Hardanger." Synspunkter på Aspa-slekten på Nordmøre Av Gullik Dahlstedt Er Trond Toraldsson en konstruksjon? For snart hundre år siden i En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros angav Ludvig Daae (1897:161), at erkebiskop Olav Trondsson var en sønnesønn av ridderen og riksråden Toralde Sigurdsson: "Ved Aslaks død valgte Domcapitlet til hans Efterfølger sin Medbroder Mag. Olaf Throndssøn. Han var 1430 indskreven som Studerende i Rostock og havde 1438 i Greifswald, hvorfra Universitetet midlertidig var henlagt paa Grund af Uroligheder, erhvervet Magistergraden. Skjønt han i Matrikelen anføres som pauper, var han dog af høiere Æt. Om Faderen vides vel intet, men Farfaderen Hr. Thorald Sigurdssøn havde været Rigsraad og forekommer i vigtige Statsagter, saaledes i Kalmar 1397." Daae (1897:169) grunnet sin påstand om erkebiskop Olav Trondssons byrd på dennes gavebrev til Nidaros domkirke fra 1473, i hvilket erkebiskopen kalte fru Kristina Toraldsdotter sin faster (fader søsthær). Trygve Width (1926:9 f) fortsetter å hevde denne sammenhengen mellom Toralde Sigurdsson og erkebiskop Olav Trondsson og hans brødre i sin artikkel, "Aspeætten", i Aarsskrift for Nordmør Historielag 1926. Han skriver: "Men foruten disse døtre hadde Toralde Sigurdssøn også en søn: Trond Toraldessøn. Farsskapet er hævet over tvil, ti i gavebrevet til domkirken av 1473 kalder erkebiskop Olav og Ivar Trondssøn fru Kristina for deres fars søster. Et andet spørsmål er det imidlertid om Trond og fru Kristina var helsøskende." Width fortsetter: "Utænkelig er det derfor ikke at Trond er kommet til Nordmør som ombudsmand for en av disse sine slegtninger, helst kanske for Holte Jonssøn. Denne ga senere ialfald en del av sine eiendommer til erkestolen i Nidaros, og på denne måte kan Trond være trått i kirkens tjeneste og blit erkestolens rådsmand eller ombudsmand i distriktet. Det er nemlig langtfra usannsynlig at den intime forbindelse med erkestolen som karakteriserer Tronds efterslegt allerede er blit indledet av ham selv. Og professor Halvdan Koht har pekt på at han kanske er identisk med den Trond som i Aslak Bolts jordebok omtales som erkestolens rådsmand og som bodde på Bremsnes." Oddvar Grønli holder påstanden om erkebiskop Olav og Ivar Trondssons byrd vedlike i Ei ættetavla frå reformasjonstida. Æltetavlen, som Grønli gjengir og gransker; begynner med Aslak Jonsson og hans hustru fru Gro og fire døtre. Ifølge et brev som ble opprettet i 1443, ga Aslak Jonsson halva Aspa m.m. til sin datter Jorunn Aslaksdotter og hennes arvinger. Her oppgir Grønli (1952:214): "Den Trond som sønene hennar har farsnavn etter, er Trond Toraldsson, son til riddaren og riksråden Torald Sigurdsson, som var med på unionsmøtet i Kalmar i 1397 og var avliden i 1403. Trond er ellers ikkje nemnd i kjeldone. Det kan tenkjast at han er den Trond som var rådsmann på Bremsnes for erkebispestolen i erkebiskop Aslaks tid." I en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1989, "Aspaslekten ? en nordmørsk stormannsslekt fra 1200tallet", har Magnus Mardal gransket og kastet lys over de to eldste dokumentene i Diplomatarium Norvegicum, hvor gården Aspa er blitt nevnt sammen med noen eiere av gården. Riktignok er det i disse dokumentene ikke utsagt at det er nettopp gården Aspa på Nordmøre det gjelder. Mardal har gått ut fra det. Som hovedbøle i et gods var kanskje gården Aspa i Frei sogn og Tingvoll prestegjeld på Nordmøre den mest kjente gården med dette navnet som ikke trengte noen nærmere angivelse. Dokumentene er fra 1319 og 1353. Mardal regner fremdeles med at den Trond som Jorann Aslaksdotter var gift med var sønn av Toralde Sigurdsson. Da har allerede Finn Oldervik (1988:75f) lagt fram en annen påstand i Årsskrift for Nordmøre Historielag 1988: "Olav Trondsson og brørne hans, Ivar og Arne, var ikkje søner til ein Trond Toraldeson som det no har vore hevda i snart hundre år, og slik heller ikkje sønesøner til riksråden Toralde Sigurdson. Far til Olav, Ivar og Arne Trondsøner heitte Trond Ivarson og namnet hans vil ein finna i Aslak Bolts Jordebok s. 68. Riktignok er farsøster til brørne kalla Kristina Toraldsdtr.. Forklaringa på dette må vera at Kristina og Trond er halvsysken med same mor. Adalis Erlingsdtr. må altså ha vore gift med ein ukjent Ivar før ho vart gift med Toralde Sigurdson. Ved å samanhalda det ein kan finna om denne slekta i Diplomatarium Norvegicum, med arverettsreglane som gjaldt på den tida, meiner eg å kunna prova påstanden ovafor. Då dette er forholdsvis komplisert, og dessutan ligg utanfor det som var intensjonen med denne artikkelen, skal eg utelata dette her." I Aslak Bolts Jordebog: Fortegnelse over jordegods og andre herligheder tilhørende erkebiskopsstolen i Nidaros, affattet ved erkebiskop Aslak Bolts foranstaltning mellem aarene 1432 og 1449, som ble utgitt av P. A. Munch i 1852, leser vi på s. 68 under Surnadals skipsrede og på s. 70 under Tingvolls skipsrede henholdsvis: "Item fingo wi erchibiscop aslac af throndh ifwarsyni oc thorald hans magte iiij spanna 1. j steinsætrom j kirkiu rekning." "Nata bygdo wij alf sigwurdsson lifsmaala hualfwiik som wij ærkibiscop As lac fingom af tronde som radzman war i brymsness, ..." Å dømme av disse to sitatene ser det ut som om Trond Ivarsson, som legger ut jord i kirkerekning til erkebiskopen, skulle kunne være identisk med Trond, som var erkebiskopens rådsmann på Bremsnes. Koht har vel ikke gitt akt på denne muligheten. Neste spørsmål er om Trond, som var gift med Jorann Aslaksdotter fra Aspa, er identisk med denne Trond Ivarsson. Trond og Jorann Aslaksdotter hadde tre sønner ifølge ættetavla fra reformasjonstiden: Arne, Olav og Ivar. Ingen av disse sønnene hadde blitt døpt Toralde etter ridderen og riksråden Toralde Sigurdsson. Ingen var heller oppkalt etter morfaren, Aslak Jonsson i Aspa. I en artikkel i Arkiv for nordisk filologi, Vore Forfædres Tro paa sjælevandring og deres Opkaldelsessystem, har Gustav Storm (1893 :217 f) sammenfattet: "... Overhovedet er Opkaldelse efter afdøde endnu praktiseret i det vestlige og nordlige Norge, medens der paa østlandet (ialfald Oplandene) har udviklet seg nye Regler, som vidner om Troens Ophør; først opkaldes Farfader, saa Morfader, saa Farbroder og Morbroder o.s.v., uafhængigt af om de er afdøde ... De ovenfor opstilte Regler for Opkaldelse har Betydning baade for Studiet af Personalhistorie og Genealogi samt for Kritiken af Sagn? og Litterærhistorie ..." Videre har Per Seland i en verdifull artikkel, Navneskikker i eldre og nyere tid, i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVI, presentert et dokumentarisk materiale fra tidsrommet 1700?1900, som er begrenset til enkelte bygder i Vest?Agder og Hedemarken. I Frit og bundet navnevalg skriver Bent Jørgensen (1986:145 f) ovenfor et dansk materiale: "... The naming?pattem is generally followed when the narres in question belong to the normal nomenclature but when the narre of a grandparent was for one reason or another considered to be old?fashioned parents in the 17th and 18th centuries did not feel obliged to obey 'the låws of naming' but were able deliberately to reject a narre and to make a free choice." Vi går ut fra, at Toralde Sigurdsson døde c:a 1403 (Width 1926:8) og holder oss til, at præhum oppkalling (etter en som er i livet) ennå ikke ble praktisert i begynnelsen av 1400?tallet. Da burde Trond, om han var sønn av Toralde Sigurdsson, ha oppkalt noen av sine sønner etter sin far. Han kunne ha gjort det, men i tilfelle døde denne sønnen i ung alder og ble derfor ikke nevnt i kildene. Når Arne Trondsson ble født vet vi vikke. Olav Trondsson var født omkring 1405 (Width 1926:1 1). Ivar Trondsson vet vi ikke heller når han ble født, men han ble nevnt i livet 1453?1489. Ellers vet vi ikke, om "præhum" oppkalling etter farfar, morfar etc. allikevel ble praktisert allerede ved dette tidspunktet. Sønnen Ivar Trondsson, som tok over som eier av den ene halvparten av Aspa etter sine foreldre og som gjennom en årrekke samlet et stort jordegods på Nordmøre, var også erkestolens ombudsmann på Nordmøre. Er det ikke rimelig å anse at Jorann Aslaksdotters mann er identisk med Trond Ivarsson, som også er nevnt som erkestolens mann i Aslak Bolts jordebok, og at deres sønn Ivar var oppkalt etter sin farfar? Er det videre også ikke rimelig åanse deres sønn Arne hadde blitt oppkalt etter en forfader nærmest på sin fars side? Adalis Erlingsdatter må etter min oppfatning, som Oldervik allerede har framført i sin artikkel, ha vært gift med en ukjent Ivar før hun ble gift med Toralde Sigurdsson. En sønn i det første giftet var Trond Ivarsson, og en datter i det andre giftet var fru Kristina Toraldsdotter, som erkebiskop Olav Trondsson kalte sin faster. Kilder: Fra "Aspa-seminaret" -------------------- Erkebiskop Olav Trondsson og hans bror Iver Trondsson i Aspa ga 1473 jordegods i gave til Nidaros domkirke, som de blant annet hadde kjøpt av sin farsøster fru Kirstine Toraldesdotter [Kilde: Dipl. Norv. II nr. 888 og Norske Herredags-Dombøger 1. række bind I (for 1578, utgitt 1893)]. Av teksten slutter jeg at Olav og Ivar var sønn av en Trond Toraldesson. (Remi) -------------------- Trond Toraldesson, født ca 1380, rådmann, død ca 1445 i Tingvoll. Trond Toraldesson var 3. generasjon i en ridderslekt med tilknytning til Bjørgvin. 1.1.1. Trond Taraldssøn født 1375-80, gift Jorann Aslaksdtr, født OMK 1380, (datter av Aslak Jonssøn på Aspen og NN Sveinsdtr). Trond døde 1440-50. Trond var erkebiskopens ombudsmann. Bremsnes. Jorann: Jorann arvet halve Aspen (Aspa, Tingvoll). Hun fikk 3 sønner og 1 datter. Nevnt 1443 -------------------- RESIDENCE: Stamf. Aspa-ætta (Bos. på Bremsnes, Averøy ?) OCCUPATION: (Rådsmann for erkebiskop Aslak Bolt i Nidaros ?) OCCUPATION: Lagmann i Oslo ? BIRTH: ABT 1385, (noe usikker identitet) (s. av Ragnhild Torsteinsdatter ?) BAPTISM: (istedet sønn i Adelus' 2. ektesk. m. Toralde Sigurds. Galte ?) [1163] CHRISTENING: (= 'Trond Arnesson', bror av Adelus' sv.sønn Svein Arnesson ?) DEATH: ABT 1440, (før 1443) Nordmøre ? EVENT: 1463, Trond's barn tok ikke arv etter hans halvøster Kristina EVENT: 'Trond Ivarson' er nevnt i kildene (Aslak Bolt) -------------------- Mellom 1410 og 1420 Rådmann i Oslo [1] Rådmann, død ca. 1445 i Tingvoll. Trond Toraldesson var 3. generasj on i en ridderslekt med tilknytning til Bjørgvin. Han giftet seg med Jora nn Aslaksdatter. -------------------- Han var den første av ætten som bosatte seg på Nordmøre og ble på den måten stamfar til Aspen-ætta -------------------- Trond Thoraldeson Hvit kom til Aspa gjennom giftemålet med Joran Aslaksdatter. Det har vært satt opp ymse oversikter over slekta til Trond som skulle vise sammenheng lang bakover. Den mest kjente av disse listene starter med Gaut, f. 1113, og bodde på Ænes, Kvinnherad i Hordaland. Andre starter med Harald Hårfagre. Felles for disse ættelistene er at de inneholder et eller flere høyst usikre ledd. | Toraldesson Aspa (Hvit), Trond (I2172)
|
| 3824 | Truleg brukar av garden Molde 53/1 fra før 1591 - 1611. | Molde, Otte (I2357)
|
| 3825 | Truleg dotter til ein inderst eller tenar i Glosvika. | Mikkelsdtr Glosvik, Brite (I2372)
|
| 3826 | Truleg død liten. | Johannesson Færestad, Knut (I2608)
|
| 3827 | Truleg frå Kjellby (35-1, 30b). | Josefson Kjellby, Klaus (I2355)
|
| 3828 | truleg på barselseng. | Pålsdtr Stemnebø, Magdeli (I2410)
|
| 3829 | Tveit, Gulen, S&F, Norway | Olsdtr Svaberg, Sara (I2489)
|
| 3830 | Tveit, Stord | Knutsdtr Tveit, Udna (I1038)
|
| 3831 | Tvilling med Ane | Toresen Aae, Svein (I1649)
|
| 3832 | Tvilling med Ane | Olsen Aae, Svein (I1767)
|
| 3833 | Tvilling med Ane | Olsdtr Rånes, Magnhild (I1836)
|
| 3834 | Tvilling med Elling. | Tørrisdtr Kvekvik Krekvik, Ingeborg (I1719)
|
| 3835 | Tvilling med Ingeborg. | Tørrisen Krekvik, Elling (I1895)
|
| 3836 | Tvilling med Magnhild. | Olsdtr Rånes, Ane (I1835)
|
| 3837 | Tvilling med Svein. | Toresdtr Aae, Ane (I1650)
|
| 3838 | tvilling med Svein. | Olsdtr Aae, Ane (I1766)
|
| 3839 | Tynset prestegjeld med Tynset sokn, Tylldalen sokn, Kvikne sokn, Brydalen sokn.Tolga prestegjeld med Tolga sokn, Vingelen sokn, Holøydalen sokn, Hodalen sokn.http://nn.wikipedia....Østerdal_prostiMvh Randi | Bersvendsen Plassen, Anders (I1511)
|
| 3840 | Tyssøy, Sund | Mathiesdtr Sangolt, Alis (I0487)
|
| 3841 | Tønsberg, Norge | Ljotson Hvit, Hallvard (I2184)
|
| 3842 | Tørri vart g 1807 m Svein Pedersen Kvalshaug-fikk ingen barn. | Olsdtr Aae, Tørri Turid (I1588)
|
| 3843 | Tørris var oppgitt 4 år i 1801 FT. | Jørgensen Storebø, Tørres (I0440)
|
| 3844 | Uekte barn med Ole Nielsen Vigsøien. | Olsen Viksøien, Ole (I0380)
|
| 3845 | Uekte barn, dvs foreldrene var ikke gift i 1807... | Nilsdtr (Teigøyen) Øen, Mari (I0233)
|
| 3846 | Uekte barn. Barnefar er Ole Nilsen, men de var ikke gift enda. | Olsdtr Viksøien, Sigri (I0377)
|
| 3847 | Uekte født. | Pedersen Sandø Fjæren, Karl Johan (I1376)
|
| 3848 | Uekte født. | Svendsen Fjæren, Jonetta (I1377)
|
| 3849 | Uekte født. | Johnsdtr Lyngstad, Johanna (I1381)
|
| 3850 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Iversen Aae, Ole (I0321)
|