Notater
Treff 951 til 1,000 av 4,086
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 951 | Egeland, Strandvik, Fusa | Stensdtr Haavig, Brita (I0597)
|
| 952 | Egeland, Strandvik, Fusa. 68 år gammel. | Oluffsen Egeland, Knud (I0576)
|
| 953 | Egeland, Strandvik, Fusa. 81 år gammel. | Samsonsdtr Egeland, Marta (I0577)
|
| 954 | Egeland, Strandvik, Fusa. 82 år gammel. | Oluffsen Egeland, Knud (I0596)
|
| 955 | Egeland, Strandvik, Fusa. 87 år gammel. | Knudsen Egeland, Oluff (I0578)
|
| 956 | Ei av JOmfruene til "Østråt" | Nilsdtr Gyldenløve, Eline (I2010)
|
| 957 | Eid PG i Romsdalen. ref FT 1865 | Justsdtr, Eli (I1385)
|
| 958 | Eid PG i Romsdalen. Ref FT 1865 | Justsdtr, Martine (I1386)
|
| 959 | Eid PG i Romsdalen. Ref FT 1865 | Justesen, Børge (I1387)
|
| 960 | Eid PG i Romsdalen. Ref FT 1865 | Justesen, Just (I1388)
|
| 961 | Eide flere Nordmørsgårder, bl.a. i Åsskard. | Torsteinson Åsgård Aspa, Erik (I2169)
|
| 962 | Eier 18 mk smør i Skaar Selger i 1770 gården til sin sønn Engebret. | Ingebrigtsen Skaar, Lars (I0056)
|
| 963 | Eikesdal, Nesset, M&R | Pedersen Eikesdal, Aslak (I2151)
|
| 964 | Eikesdal, Nesset, M&R | Aslaksen Eikesdal, Jon (I2156)
|
| 965 | Eikesdal, Nesset, M&R | Aslaksdtr Eikesdal, Eli (I2157)
|
| 966 | Eikesdal, Nesset, M&R | Aslaksdtr Eikesdal, Søgni (I2158)
|
| 967 | Eikesdal, Nesset, M&R | Aslaksdtr Øverås (Oppigard), Margrete (I2159)
|
| 968 | Eikesdalen, Nesset, M&R | Pedersdtr Stubø Oppigard, Ildri (I2087)
|
| 969 | Eikesdalen, Nesset, M&R | Aslakson Oppigard, Peder (I2149)
|
| 970 | Eikesdalen, Nesset, M&R | Aslakson Oppigard, Peder (I2149)
|
| 971 | Eikesdalen, Nesset, M&R | Pedersen Eikesdal, Aslak (I2151)
|
| 972 | Eikesdalen, Nesset, M&R | Toresdtr Eikesdal, Anne (I2152)
|
| 973 | Eikesdalen, Nesset, M&R | Aslaksen Eikesdal, Bersvend (I2153)
|
| 974 | Ekrem. | Nilsdtr Åndal, Marit (I1789)
|
| 975 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Monsvik, Inge Sylfest (I3196)
|
| 976 | Elen sin slkt kom fra Løken gård på Hjertvik. | Paulsdtr Hjertvik, Elen (I1367)
|
| 977 | Elisabeth fikk barna Marina, Ingeborg, Anne, Catharina, Nicolaus, Peter, Hans/Johannes og en til som ikke er nevnt ved navn. Hun hadde en søster som het Mette. Hun selv kaltes også Ilsebe About Elisabeth Hansdatter Holst Jacob Petersen OLDENDORPH borgmester. Død 30. august 1546. ~ .3699 Elisabeth (Ilsebe) HOLST (-1526). · Borgmester i Haderslev ca. 1527-46, drev også kvæg- og hestehandel tillige med vanlig købmandsvirksomhed. Bestyrede Haderslev vinhandel. Han ejede og drev fædrenegården Oldendorph, Gammelby i Fjelstrup sogn, ca 10 km nord for Haderslev. Slægten kan her føres tilbage til ca 1390. Udover 7 børn i ægteskab havde han også 2 med "konkubinen Lena", hvoraf en (Hans Nodt el. Holst) blev halshugget i Aalborg for et drab på en adelsmand. http://rtiedeman.tripod.com/gedgen/grpf322.html http://hammerum-herred.dk/forum/viewthread.php?forum_id=2&thread_id... http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I11065&tree=1 Svend Aage Mørkvig, 1986, Svend Aage Mørkvig. http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06029.htm Døde i barsel med sitt 6 barn. | Hansdtr Holst, Elisabeth (I3190)
|
| 978 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Skiri, Tove Lisbet (I3066)
|
| 979 | Elleflot, Sveio | Sjursdtr Elleflot, Synneva (I1118)
|
| 980 | Elleflot, Sveio | Sjursson Elleflot, Roald (I1136)
|
| 981 | Eller 1781. Vanskelig å lese. | Olsdtr Aae, Ingeborg (I1577)
|
| 982 | En handlensmann (aka Loden) | fra Viken, Lodin (I1287)
|
| 983 | Enke da hun ble gift. | Nilsdtr, Gjertu (I1762)
|
| 984 | Enkemann og grb på Kvalshaug på Eide. | XX Øyen, Svein (I1717)
|
| 985 | ens Claussen Parelius var født på Borggund prestegård . Han var sogneprest i Stjørdal og prost i Innherrad prosti fra 1639 og trolig til sin død. Stamfar til Parelius-slekta. Han var sønn av Claus Corneliussen og Maren Eriksdatter, og var den første som brukte Parelius-navnet. Se forøvrig NST Bind XIV side 289ff. http://www.nermo.org/slekt/d0029/g0000079.html#I6818 | Clausen Parelius Gaas, Jens (I3053)
|
| 986 | Er slektsnavnet ditt Aspa Kane? Gjør undersøkelser på familer med slektsnavnet Aspa Kane Start slektstreet ditt nå Toralde 'Smørhatt' Sigurdsson Aspa Kane, på Aspa sin Geni-profil Kontakt profiladministrator Vis slektstre 1 diskusjoner Del på slektstre og bilder med dine nærmeste Bygg slektstreet ditt på nettet Del bilder og videoer Smart Matching™ teknologi Gratis! Kom igang Del Tweet dette Besleltede prosjekter Aspa-Kane Toralde 'Smørhatt' Sigurdsson Aspa Kane (Kane), på Aspa Also Known As: "Toralde Sigurdson Smørhatt", "Torald Kane", "Smørhatt" Fødselsdato: 1350 Fødested: usikkert, Vestfold, Norway Død: Døde 1405 : Vestfold, Norway Begravet: Vestfold, Norway Nærmeste familie: Son of Sigurd Gunnarsson Hvit Kane og Anbjørg Gautesdatter Husband of Ragnhild Hvam og Adelus Erlingsdotter Tolstad Father of Trond Toraldesson Aspa; Ivar Toraldesson Aspa, Smørhatt og Kristina Toraldesdotter Aspa, 'Smørhetta' av Tolstad Yrke: Ridder og Riksråd. Sysselmann i Hardanger, Ridder N.R.R., Ridder og Riksråd, Ridder og riksråd., Riksråd og Ridder, Ridder, vestfolk, fehrde i Bergen, 1366-1499, Riksråd, Ridder (Kalmar 1397), Ridder 1397, Rigsråd, Riksråd Væpnar, Riksråd Administrert av: Harald Tveit Alvestrand Sist oppdatert: 3. februar 2015 Se hele profilen Sammenfallende slektstreprofiler for Toralde 'Smørhatt' Sigurdsson Aspa Kane, på Aspa se alle treff › Toralde Smørhatt Sigurdson Kane (aspa) i MyHeritage slektstrær (Lillebergen Web Site) Toralde Sigurdson Kane i MyHeritage slektstrær (Kirkebø Web Site) Toralde 'smørhatt' Sigurdsson "torald Kane" Aspa Kane i MyHeritage slektstrær (Brodahl Web Site) Toralde Sigurdsson Trygge i MyHeritage slektstrær (Bringedal Web Site) Toralde Sigurdsson \"smørhatt\" Aspa Kane i MyHeritage slektstrær (Olsen Web Site) Toralde Smørhatt Sigurdson Aspa Kane i MyHeritage slektstrær (Valstad Web Site) Toralde Sigurdsson Kane i MyHeritage slektstrær (Hafting Web Site) Toralde Sigurdsson "smørhatt" Aspa Kane i MyHeritage slektstrær (Feet Johansen Web Site) Toralde Sigurdsson "smørhatt" Aspa Kane i MyHeritage slektstrær (Johansen Web Site) vis alle Nærmeste familie Ragnhild Hvam wife Adelus Erlingsdotter Tolstad wife Trond Toraldesson Aspa son Ivar Toraldesson Aspa, Smørhatt son Kristina Toraldesdotter Aspa, 'S... daughter Sigurd Gunnarsson Hvit Kane father Anbjørg Gautesdatter mother Ragnhild stepmother About Toralde 'Smørhatt' Sigurdsson Aspa Kane, på Aspa Toralde Sigurdsson hadde tilnavnet Smørhatt. Han regnes som stamfar for Aspa-ætten, men den direkte tilknytninger er ikke helt klar. Det fins også tilknytning til Kane- og Galte-ættene. Han var gift med Adalis Ellingsdotter, mulig et ekteskap til. Smørhatt er ikke et slektsnavn, men et tilnavn kjent fra Toralde og hans datter Smørhetta. Toralde Sigurdsson er nevnt i en mengde middelalderskrifter fra 1385-1397, men hans opphav er ikke kjent. Det fins flere teorier, se under diskusjoner. Barn og etterkommere Det eneste helt sikre barn er Kristina Toraldsdotter kalt "Smørhetta", datter av Toralde og Adelus. Trond Toraldsson (1375-1445) eller eventuelt Trond Ivarsson kan være sønn eller stesønn av Toralde. Det er også mulig han hadde sønnen Ivar Toraldsson. Om Kristina Toraldesdatter "Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger." Den "ukjente" hr. Toralde Sigurdsson Av Magnus Mardal Om den gamle lendmannsætten på Ænes, Hatteberg og Mel Kvinnherad Hardanger er det skrevet ganske meget. I litteratt ren er denne ætten som regel kalt Galtung også for de ledd sot er eldre enn Laurits og Johan Galtung som i 1648 og 1650 fik stadfestet sitt adelskap på nytt. I Morten Hansens "Norsk Slektsbøker" er nevnt det viktigste som er publisert i de sener år. Det første grunnleggende arbeid er uten tvil Henning Sollieds artikkel "Ænes'ætten og Galtung'erne". Her klarte ha på grunnlag av segl og eiendomsforhold å vise at ridderen og riksråden hr. Gaute Eriksson måtte tilhøre den gamle stormanr sætt i Hardanger. I 1949 kom så Lars Hamres dyptpløyende og solide artikkel "Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 1300?1400 talet". Hamre kunne her på grunnlag av delvis nytt kildemateriale påvise at middelalderætten på Torsnes i Jondal i Hardanger var en særskilt ætt, ikke som man tidligere hadde ment, e gren av den gamle lendmannsætt på Ænes, Hatteberg og Mel. Sollied hadde gått ut fra at Sigurd på Ænes var identisk me fehirden i Tunsberg og Bergen, Sigurd Gautsson. Hamre kunne imidlertid vise at Sigurd på Ænes het Sigurd Guttormsson, Hamre var derimot enig med Sollied i at Sigurd Galte er søn av baronen hr. Gaut unge Gautsson, og han fant det også sannsynlig at fehirden Sigurd Gautsson og Sigurd Galte Gautsson er identiske personer. I tidsrummet 1322?1341 er Sigurd Galte Gautsson flere ganger nevnt i diplomer fra Hardanger. Men han var aldri som Hamre har pekt på knyttet til noen bestemt geografis lokalitet. Dette tror jeg har sin forklaring i at Sigurd Gautssona virkelige hjemsted var Øst?Norge, mest sannsynlig Vestfold. Vi vet at Ænes?slekten ? jeg velger å bruke denne benevnelse fra tidligere var knyttet til østnorske distrikter, her også medregnet det senere Båhuslen. Når således Tjølling kirke i 1401 hadde et krav på det betydelige beløp 16 mark forn i arven etter Sigurd Gautsson, skulle dette tyde på en sterk tilknytning til Vestfold. Det samme kan nok også hans tjeneste som fehirde i Tunsberg tyde på. Han har utvilsomt tilhørt den gruppe av tidens stormenn som hadde sine økonomiske interesser knyttet både til by og land, var både forretningsmann og jordeier. Som tilhørende den mektige Ænes-ætt har Sigurd Gautsson uten tvil også eid eiendommer i Hardanger. Det kunne derfor også være nærliggende for ham å fungere som fehirde i Bergen. Det er akkurat denne kombinasjonen, eiendomsbesitter i Vestfold og eiendomsbesitter i Hardanger, som kanskje gjør det mulig å kaste nytt lys over et hittil uløst problem i norsk middelaldergenealogi : fra hvilken slekt stammet hr. Toralde Sigurdsson, ridder og en av de norske riksråder som i 1397 var med på unionsmøtet i Kalmar? Blant hans sønnesønner var erkebiskop Olav Trondsson og Aspa?slektens mektige overhode Ivar Trondsson. I et brev fra 1397 kaller utstederen Magnus Assursson seg "konongs og Poraldz wmbodzman j Hardangre". Denne benevnelsen viser tydelig at Hardanger på dette tidspunkt må ha vært et avgiftslen eller et "kvitt og fritt" len. Som et av de mindre len var sikkert Hardanger overlatt til innehaveren av et større len. Som den mest sannsynlige innehaver er det nærliggende å tenke seg hr. Gaute Eriksson. Vi vet at han hadde brev på flere sysler eller len, blant disse er nevnt Nordmøre. I Hardanger eide han flere eiendommer, og det ville være naturlig om akkurat dette len hørte til dem han hadde brev på. Magnus Assursson betegnet seg jo også som Toraldes ombudsmann. Utgiverne av diplomatariet har kalt ham hr. Toralde. P.A. Munch har ansett ham "formodentlig" å være hr. Toralde Sigurdsson. Jeg tror det er mest rimelig at Munch har rett i sin antagelse. Magnus Assursson har altså ved siden av å fungere som kongens ombudsmann i Gaute Erikssons tjeneste, også vært privat ombudsmann for Toralde Sigurdsson. Da reiser spørsmålet seg: hvilke interesser kunne hr. Toralde ha å ivareta i Hardanger? Han må ha hatt eiendommer der, og disse er ? som jeg skal komme tilbake til senere ? høyst sannsynlig av det s.k. Ænesgods. Dette skulle tyde på et slektskap mellom hr. Toralde og hr. Gaute Eriksson. Hr. Gautes tilknytning til Ænes?ætten burde være klarlagt ved Henning Sollieds tidligere nevnte artikkel. Men Sollied har neppe rett når han antar at Erik "Galten" er en sønn av Sigurd Gautsson. Jeg er kommet til at Erik "Galtung" heller var en bror av Sigurd Gautsson og da altså en sønn av hr. Gaute Gautsson på Hatteberg. Slektskapet mellom Gaute Eriksson og Toralde Sigurdsson skulle da bestå i at de to er fettere: hr. Gaute sønn av Erik "Galtung" Gautsson og hr. Toralde sønn av fehirden Sigurd Gautsson. Det er mulig at man ut fra en anførsel i biskop Øysteins jordebok kan slutte at det har vært et slektskapsforhold mellom hr. Gaute og hr. Toralde. Om gården Våle i Våle sogn i Vestfold heter det således at hr. Gaute Eriksson hadde gitt 4 øresbol, fru Ingeborg 2 øresbol og hr. Toralde 2 øresbol. Dessuten var i samme gård 1/2 laups land gitt av Aslak Steinarsson (biskop Øysteins far) og 1/2 laup av Hallvard på Bakkar. Den fru Ingeborg som er nevnt her, kan identifiseres som den Ingeborg Sigurdsdatter som først var gift med hr. Lodro Eyvindsson og senere med hr. Nikolas Svensson Galle (Gamal Galle). Fru Ingeborg må være død før 1399, for høsten dette år begynte biskop Øystein en visitasreise i Ranrike og Elvesyssel prostedømme. Det er da anført i jordeboken at Hogdals kirke hadde en del tilgodehavender i arven etter fru Ingeborg. Litt senere har det oppstått et tvistemål mellom Toralde Sigurdsson og Hovedøy kloster. Fru Ingeborg hadde nemlig i 1385 i sitt testamente bestemt at 5 markebol i Hjelmstad i Skee sogn skulle gå til Hovedøy kloster. Disse 5 mb hadde fru Ingeborg overtatt etter sin mann hr. Lodin Eyvindsson, som i 1369 hadde fått dem som gave av kong Håkon. Om vi her har å gjøre med en gave i ordets egentlige forstand eller en form for forlening, er umulig å avgjøre bare på grunnlag av den kortfattede notis i Akershusregisteret. Oscar Albert Johnsen har i sitt verk "Bohuslens Eiendomsforhold" kommet inn på dette. Han mener at hr. Toralde "formodentlig" har vært den nærmeste odelsberettigede til disse 5 mb (gården Hjelmstad var i alt på 8 mb). Jeg tror neppe det her kan være tale om et odelskrav, men heller spørsmål om et vanlig arvekrav. Fru Ingeborg ser ikke ut for å ha etterlatt seg livsarvinger, og da er det at hr. Toralde som hennes bror har gjort sitt krav gjeldende på Hjelmstad. Tvistemålet mellom hr. Toralde og Hovedøy kloster ble avgjort slik at klosteret skulle beholde de 5 mb og hr. Toralde skulle ha løsøret. Samme år (1401) nevner Akershusregisteret at klosteret har kjøpt de 5 mb i Hjelmstad. "Løsøret" fra forliksdokumentet må utvilsomt tolkes slik at klosteret har vedgått at hr. Toralde hadde rett i sitt krav, og at klosteret var villig til å innløse de 5 mb mot betaling. Etter det jeg har vært inne på her, tror jeg det er fullt berettiget åtrekke den slutning at hr. Toralde Sigurdsson og fru Ingeborg Sigurdsdatter har vært søsken. Det ville da være rimelig om de 2 øresbol hver av dem gav til Våle kirke, var arvegods. Hr. Gaute Erikssons gave på 4 øresbol kan også meget vel ha stammet fra arv. Når man så også finner at Skånøre?ættens overhode, Aslak Steinarsson, har eid i samme gard, kan dette tyde på slektskapsforbindelse mellom noen av tidens fremste Vestfoldslekter. Hr. Gaute Eriksson hørte så avgjort til blant Norges mektigste menn i siste halvdel av 1300?tallet. Allerede 1367 hadde han Oslo syssel, medlem av riksrådet 1369, senere fehirde i Tunsberg og sysselmann i Skien. Han eide omfattende eiendommer både i Norge og i Sverige, og han var i stand til å låne konge, kirke og privatpersoner store beløp. Hans fremstående stilling kan vel også skyldes ? slik Henning Sollied har pekt på hans to ekteskap og svogerskapet til Sveriges og Norges fremste menn. Noen tilsvarende posisjon har Toralde Sigurdsson ikke hatt, selv om han nok ble medlem av riksrådet og ridder fra 1397. De to fettere må vel antas å ha vært omtrent jevngamle, født i 1330?årene engang. Når vi ikke hører noe om hr. Toralde før i 1388, kan dette tenkes å ha sammenheng med at hans ekteskap ? eller mangel på ekteskap ? ikke har skaffet ham noen fremstående posisjon. Før det standsmessige ekteskap med fru Adalis Erlingsdatter har han vært gift med ? eller bare levd sammen med ? en Ragnhild. I den tidligere nevnte notis om hr. Toraldes gave av de 2 öb til Våle kirke heter det nemlig at de var gitt til sjelemesse for "Roars Roarssunar ok Ragnhildo kono sinni." Det er intet som tyder på at denne Ragnhild har tilhørt noen særlig fremstående nett. Jeg tror nemlig det ikke er urimelig å anta at hun er identisk med den Ragnhild Trondsdatter som er nevnt i et diplom fra Romerike 1354. Her kunngjorde Ivar og Tove Trondssønner med sin søster Ragnhilds samtykke salg av Hornås i Løken sogn, Romerike. Er min antagelse her riktig, kan Trond Toraldesson ha fått fornavnet etter sin morfar. Det kan også nevnes at navnet Ivar er brukt i den senere Aspa?slekt. Den forholdsvis beskjedne posisjon Trond Toraldesson har innehatt sammenlignet med sin halvsøster hustru Kristina Toraldesdatter, kan være betinget av at han har vært ansett for "uekte" født. Hustrul Kristina har derfor vært hovedarvingen, muligens enearving, etter hr. Toralde og fru Adalis, og det er av disse eiendommer hun senere så seg nødt til "for stora skuld og gield" å selge til sin brorsønn, erkebiskop Olav Trondsson. Akkurat det forholdet som her er påpekt, hustru Kristina som hovedarving (eller enearving) etter sine foreldre, kan muligens bidra til å gjøre det sannsynlig at P.A. Munch hadde rett i sin antagelse at Magnus Assursson også hadde funksjon som Toralde Sigurdssons ombudsmann i Hardanger. I Aslak Bolts fortegnelse over ekebispesetets jordegods er det nevnt at en halvpart av Ænes med tilliggende rettigheter var kjøpt av hustru Brynhild Josefsdatter, den andre halvparten var kjøpt av Holte Jonsson. P.A. Munch tenkte seg at denne notis kanskje kunne forståes slik at Brynhild Josefsdatter hadde vært gift med Jon Holtesson, far av Holte Jonsson. Yngvar Nielsen mente også at det måtte være en eller annen slektskapsforbindelse mellom hustru Brynhild og Holte Jonsson. Både Munch og Yngvar Nielsen har gått ut fra at de to halvdelene av Ænes var solgt samtidig. Men dette behøver slett ikke å ha vært tilfelle, heller ikke at fru Brynhild (død 1394) har vært gift med en fra stormannsætten fra Holter i Nes. Det er derimot mest sannsynlig at den halvdel i Ænes Holte Jonsson solgte, var Kristina Toraldesdatters arv. Holte Jonsson var nemlig slett ikke gift med en Arnbjørg, slik Gerhard Munthe påstod ,29 og som siden er blitt gjentatt av andre. Denne misforståelse kommer av en ren feillesning av et diplom fra 1437. Her står det imidlertid helt tydelig og klart at Arnbjørg Tor . . .datter var gift med Amund Niclisson. I samme diplom står det ellers tydelig at Holte Jonsson var fru Adalis Erlingsdatters versønn. Det burde etter dette være helt klart at han var gift med hr. Toraldes og fru Adalis eneste kjente datter, Kristina Toraldesdatter. Salget av Enes kjennes bare fra notisen i Aslak Bolts jordebok, noe salgsdokument har vi ikke. Jeg synes likevel det er rimelig å anta at Holte Jonsson har opptrådt på vegne av sin hustru og med hennes samtykke, og at det er hennes farsarv det er tale om. Det finnes ingen antydning om at noen del av Ænes har inngått blant fru Adalis Erlingsdatters eiendommer eller har tilhørt Kristina Toraldesdatters første ektemann Sven Arnesson. Henning Sollied viste i sin tidligere omtalte artikkel at hr. Gaute Eriksson måtte tilhøre Ænes?ætten. Både segl og eiendomsforhold tydet på dette . Når det gjelder hr. Toralde, kan ikke hans segl med liljen under to sidestillede kroner hjelpe oss å finne noen tilknytning til andre av samtidens stormannsætter ? samtidig som hans segl ikke utelukker noen mulighet. Som Christopher M. Munthe har redegjort for, hendte det nemlig at far og sønn og brødre seg imellom kunne bruke forskjellig våpen, ja, en og samme mann kunne forandre våpen. Hvilke motiver som kan ha ligget til grunn for en våpenforandring, er det selvsagt umulig å vite noe sikkert om. Munthe kan ha rett da han pekte på at det kan ha vært et ønske om å "vitterliggjøre" seg som kongeætling eller å vise at man stammet fra en særlig mektig og ansett mann. Blant de bevarte segl fra diplomer fra før 1400 er det kun Toralde Sigurdsson som har brukt seglet med liljen og de to kroner. Ellers er det bare kjent fra en gravstein i Nidarosdomen over den fra Håkon Håkonssons saga kjente lendmann Pål Sure, som antagelig var hjemmehørende i Trøndelag. Hr. Audun Vigleiksson, gift med Pål Sures datter Ingeborg, førte et lignende våpen, men hadde bare en krone over liljen. Selv om det foreliggende kildemateriale ikke kan peke på et mulig slektskap mellom hr. Toralde og Pål Sure, kan man selvsagt ikke utelukke en slik forbindelse. Personlig er jeg mest tilbøyelig til å sette hr. Toraldes bruk av sitt "fine" våpen inn i en annen sammenheng. Kan det være mulig at vi her står overfor en av tidens stormenn som gjerne ville "fornye sin mynt"? Det kan pekes på en del forhold som kunne ha gjort noe slikt naturlig for ham. Etter at hans "kone" Ragnhild var død, inngikk han et standsmessig ekteskap med fru Adalis, fikk sete i riksrådet og er således blitt regnet med blant de mest fornemme i landet. Han kan nå ganske enkelt ha følt et behov for et standsmessig våpen for åmarkere sin nye posisjon. Er det mulig at hr. Toralde med de to kroner i sitt våpen har villet vise til en slektskapsforbindelse med det gamle kongehus? Når det i den senere Aspaslekt har levd en tradisjon om en avstamning fra Olav Tryggvason, kan det tenkes at tradisjonen nettopp går tilbake til hr. Toraldes "fine" våpen. I Danmarks Adels Aarbog blir Toralde Sigurdsson kalt hr. Toralde Sigurdsen Kane og antatt å være sønnesønn av fehirden Gunnar (Hvit) Toraldesson. Adelsårboken har nok her bygget på antagelser som tidligere var fremsatt av Gerhard Munthe, P.A. Munch og Yngvar Nielsen . Selv om det er utelukket slik jeg bedømmer det at hr. Toralde agnatisk har tilhørt Kaneætten, kan det derimot være mulig at han har hatt en kognatisk tilknytning. Om det isolert sett ikke har noen bevisverdi, kan nok den utbredte bruk av navnet Toralde i Kaneætten indikere en forbindelse. I tilfelle er jeg mest tilbøyelig til å anta at fehirde Sigurd Gautsson har vært gift med en søster av fehirde Gunnar Hvit Toraldesson (Kane). I biskop Øysteins jordebok er nevnt en hittil uidentifisert hustru Elin, som kunne tenkes å være Gunnar Toraldessons søster og mulige mor til Toralde Sigurdsson. Jeg anser det nemlig for ikke helt usannsynlig at jordebokens opplysning om hustru Elins gave av noen jorder til Borre kirke , kan settes i forbindelse med en gave av noen jorder til kirken i Tjølling. Det er verdt å merke seg at det begge steder er tale om jorder og enger, ikke som vanlig ellers om gårder og gårdparter med en angitt verdi, f.eks. i øresbol eller markebol. Vi står her overfor en helt uvanlig form for gave til kirken, nemlig ikke en gave med full eiendomsrett, men kun en overdragelse av bruksrett. Dette er de to eneste tilfellene jeg har støtt på i det foreliggende kildemateriale fra denne tid. Jeg antar derfor at gavene til kirkene i Borre og Tjølling er deler av en og samme donasjon fra en og samme person. Vi vet at hr. Toralde i en del år før sin død disponerte over jordene i Tjølling, Hjelmsengene som de ble kalt, og har hatt leilendinger på dem. De stedlige geistlige har så protestert mot dette og brakt saken inn for biskop Øystein. Det ser ut for at biskopen har innsett at kirkens krav ikke uten videre var juridisk holdbart. Han bestemte nemlig at fru Adalis foreløpig skulle få beholde Hjelmsengene, men til høsten samme år eller til neste vinter måtte hun enten bevise sin rett til jordene eller la kirken overta dem. Det tidligere nevnte tvistemålet mellom hr. Toralde og klosteret på Hovedøya om Hjelmstad i Skee, viser at han også tidligere har hatt sin egen juridiske vurdering av en sak og at han ikke var redd for å sette sin tolkning opp mot geistlighetens. Han kan ha blitt eier av Hjelmsengene ved arv, og har så ment at han var i sin fulle juridiske rett når han tolket det slik at eiendomsrett også måtte innebære en bruksrett. En tidligere gave var således på en måte tidsavgrenset. Ved hans egen overtagelse av eiendomsretten ble gaven faktisk ikke lenger gyldig. Vi vet ikke om fru Adalis har forsøkt å legge fram bevis eller om hun har latt kirken uten videre overta Hjelmsengene. I denne sammenheng er dette for så vidt av mindre interesse. Det som jeg i det foregående har vært inne på, er selvsagt ikke uten videre noe bevis for et slektskap mellom hustru Elin og hr. Toralde. Det er kun ment som en antydning av at det kan ha vært slik. Det kan i denne sammenheng også pekes på at navnet Elin var et typisk Kane?navn, og det var også benyttet i Aspa?slekten Med denne artikkelen håper jeg det har lykkes å utvide vårt kjennskap til en av norsk middelalders minst kjente stormenn, hr. Toralde Sigurdsson. Det kan ikke her ? like lite som når det gjelder norsk middealdergenealogi i sin alminnelighet ? bli lagt fram vitenskapelig sett ugjendrivelige bevis. Jeg skulle likevel tro at denne artikkel har vist at det er sannsynlig at hr. Toralde har tilhørt Ænesslekten og at hans far var fehirden Sigurd Gautsson. Videre har jeg funnet det rimelig å anta at Toralde Sigurdsson og Gaute Eriksson var fettere. Det er også pekt på den mulighet at hr. Toralde kognatisk har tilhørt Kane?ætten. Kilder: Magnus Mardal i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXIX hefte III 1984. Diplomer b.XX s.192 Sammendrag: 6 lagrettemenn vitner at deres fedre og de eldste menn i Varaldsøy skiprede og Jondals sokn sa de ikke hadde hørt annet enn at Torsnes-folket i 7 ledd, som navngis, hadde eid Knarravikskogen i Ænes sokn og Varaldsøy skiprede i Sunnhordland ut til Årsandsgil og inn til Årvik mellom fjell og fjære som rett odel. Jfr. nr. 259. Kilde: Avskrift av M. Schnabel i Langebeks Diplomatarium i Rigsarkivet, København. Bokstavene med parentes i teksten står hos Schnabel og korre-sponderer med merknader av ham. Trykt ved Lars Hamre i Norsk slektshistorisk tidsskrift XII (Oslo 1950) s. 112-113. Nummer: 249. Dato: 18. april 1409.1 Sted: Talgje2 (i Ry-fylke). Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollum monnum þeim sem þetta bref sæa ædr høyra sender Vikingge Eirixsson Aslaker Þorkelsson Ketill Ellendsson Vikinghr Gudleixsson Gunnar Askelzson oc Þorer Siughurdass(on) loghrets-men Qv. Gs. oc sina. Kunnight giærande, at mer vitom þet fyre sannedom sem fader3 vare soghdo oos oc sa þer elstomen sem boo4 i Waraldhs ey (a) skipreide (a) oc ionadallz (b) sonk (forte sokn)5 oc enkie annat getit hørdo, en þat at Þossnezss (c) menn eigha oc attu hafua huar efter annat sæm her nemnizst Vikingher audghe oc ingha dottar hanzss, Gudhþormar Kalfzsson son hennar oc siughurdr Gudþormzsson Gudþormer siugurdarzsson, siughurdar gudþormzsson barder oc Gudþormer siughurda syner Knarravika (d) skogh ut aath Aasanda giil oc in at Aarvikar (e) meghin aa mellom fialzss oc fioro æuerdeligha eighnar hver efter annan sem fyr segher. hafuom mer fyrnemdh loghretsmen alldre høyrt getit ædur- b.XX s.193 nemt at Þossnæss menn gafuo guldo ædur saldho nokrom manne, nema erft hver efter annan som ret odaall fyr saghdan skogh Knarravik som ligger i ænessoukn (f) oc varaldz ey skipreido a sundhordolanda. Ok til sanzs vitnissburdar her um setto mer var insighli fyre þetta bref er gort var i gauta tolgo6 (g) a þorsdaghæn fyrsta af sumre a xx are rikis vars vyrdulæghz herra herra eirix mædh gudhz naadh norex konnonghes. a) Øen ligger i Sondhorlehn, Strandebarms Kald, og Skibredet hvorunder den nu sorterer, kaldes Strandebarms Skibrede b) hører under bemeldte kald, men Hardangers Provstie og er nu et Skibrede for sig selv. c) Thorsnæs er en Gaard i Jondals Sogn, som for 100 Aar og mere skal have havt adelige Privilegier og Været beboet av Galtunger, hvis Efterkommere endnu boe der paa, men ere nu næsten Bønder. d) mig er ikke dette Navn bekjendt i disse grændser. Maaske det er Kysnæs, hvor det ej er urimeligt at Fartøye har staaet eller blevet bygget e) Aarvik ligger i Ænæs Sogn, men uden for Kysnæs. f) Ænes-Sogn hører under Qvindherrets Kald i Søndhorlehn. Gaard-en Ænæss hvor Kirken staaer hører med det meeste af Kaldet nu under Baroniet Rosendal, der har et eget Birke ting paa Terøen norden for Kartets Grændser; altsaa kan det ved bemte Baronies oprettelse være skildt fra Waraldsøe Skibrede, som det for ganske bequemt kunde sortere under, g) er mig et ganske ubekjendt navn, skjønt jeg just ej heller er synderlig bekjendt i denne Egn endnu. 1 Tilføyd av Schnabel ovenfor teksten: 25 iunii og 1299. Men jfr. Hamre på nevnte sted om dateringen. tilbake - - 14121388 febr 2 Oslo Valgbrev utst av Vinald [Henriksson], erkebiskop i Nidaros, Øystein av Oslo, Olav av Stavanger, Sigurd av Hamar, Henrik av Grønland, biskoper, prost ved Mariakirken i Oslo og rikets kansler i Norge Henrik Henriksson, Ulv Holmgeirsson, Ulv Jonsson, riddere, Håkon Jonsson, Gaute Eiriksson, Jon Marteinsson, Alv Haraldsson, Benedikt Nikulasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Håkon [Munansson] Stumpe, Peter Nikulasson, Nikulas Galle, Finn Gyrdsson, Gudbrand Erlingsson, Torald Sigurdsson, Herleik Åsulvsson, Magnus Stoltekarl, Håkon Topp, Jakob (Jappe) Fastulvsson og Svale Ottesson: De har på egne og Norges rikes vegne enstemmig valgt dronning Margreta, kong Håkons hustru og mor til kong Olav som nylig døde, til mektig frue og rett husbond og til å stå for og råde over hele riket i Norge alle sine levedager. Hver enkelt av dem skal hjelpe og styrke henne, og de har lovt og svoret hennes troskap. Alle samtykket i at ingen skulle ha flere huskarer og setesveiner enn lovboka og hirdskråen vitner. Likeledes samtykket de i at allmuen i hele Norge skal betale allmenning i ett år på grunn av rikets nødvendige tarv. De svor på egne og andres vegne den troskap som de skylder rikets rette høvding, mens hun svor å holde lov og landets rett i sine levedager. Folk tilrådes å avlegge samme troskapsed mot henne og hennes ombudsmenn slik de skylder rikets rette høvding etter lovene og landets gamle sedvane, og det så mye mer som hun har påbudt alle sysselmenn og deres ombudsmenn å holde og styrke lov og landets rett. Beseglet av utst. Orig (perg): NRA. Trykt: DN I11 nr 477; RydbergTraktater 1I s 645?647; NGL 2rk I nr 1; NoMiddalddok nr 97 (m/overs); DD 4rk 111 nr 335; NoDipl nr 16. Reg: RegDan nr 2804. 1528138[9 febr 16-juni 29][Helsingborg?] Brev om arvefølge og kongehylling fra [det norske riksråd] Vinald [Henriksson], erkebiskop i Nidaros, Henrik Sinclair, jarl av Orknøyene og biskopene Jakob i Bergen, Øystein i Oslo, Olav i Stavanger, og væpnerne Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Filippusson, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikulasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Nikulas Galle, Peter Nikulasson, Finn Gyrdsson, Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik Åsulvsson og Svale [Ottesson] Rømer: Etter omhyggelig gransking av lovbøkene i Norge har de funnet at herr Erik, Norges konge, hertug Vartislav av Pommerns sønn, er rett arving til å være konge i Norges rike og til å besitte det med samme rett som kongene før ham. Når han dør, skal hans sønn arve Norges rike, eller kongens bror dersom hans sønn ikke lever, eller hans farbror dersom sønn eller bror ikke finnes. Er ingen av disse i live, arver nærmeste frende etter kong Erik og hans slekt riket og skal beholde det innen sin ætt. Dette stadfestes og vedtas av utst på egne og hele Norges rikes vegne. Videre antar og godtar de kong Erik og hans arvinger som rette konger over Norge. De skal følge hverandre, den ene etter den andre, uten at tidligere rett eller lov skal være til hinder for dette. Beseglet av utst. Orig (lat perg): NRA. Trykt: NGL 2rk I nr 8b; DN III nr 484 (feildatert, uten dag 1389); RydbergTraktater II s 652?54; Hvitfeld IV s 54?55; DD 4rk IV nr 52B. Reg: RegDan nr 2826 = nr *3303. 15291389 [febr 16-juni 29] [Helsingborg?] Brev om arvefølge fra [det norske riksråd] Vinald, erkebiskop i Nidaros, Henrik Sinclair, jarl av Orknøyene, Jakob, biskop i Bergen, Øystein, biskop i Oslo, Olav biskop i Stavanger, herr Malise Sperra, ridder, Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Filippusson, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikulasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Nikulas Galle, Peter Nikulasson, Finn Gyrdsson, Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik Åsulvsson og Svale [Ottesson] Rømer: Etter omhyggelig gransking av lovbøkene i Norge har de funnet at kong Erik, hertug Vartislavs sønn av Pommern, er rett arving til å være konge i Norge og bør besitte det med all rett som kongene før ham har hatt. Når han dør, bør hans sønn arve Norges rike, eller hans bror dersom sønn ikke er til. Om sønn eller bror mangler, følger farbroren. Mangler alle disse, arver nærmeste frende etter kong Erik og hans slekt. Dette stadfestes av utstederne på egne og Norges rikes vegne, og de antar kong Erik og hans arvinger til sin og Norges rikes konge og rette herre. Dronning Margreta skal nyte sin rett i Norges rike ukrenket og beholde sin morgengave i Norge, som er Båhus og alt som ligger dertil, slik hennes brev lyder [nr 1524]. Hennes testament [1525] skal holdes, og hun skal råde over hele Norges rike, slott, festninger og land, til? og avsette fogder og sysselmenn og føye over riket etter sin vilje og uten regnskap fram til kong Erik eller hans rette arvinger kommer til lovlig alder. Beseglet av utst. Orig (perg): DRA. Trykt: DN XVIII nr 34 (feildatert 1389 [slutten av juni?]; Suhm XIV s 235ff; RydbergTraktater II s 650ff; NGL 2rk I nr 8a; NoMiddaldok nr 99 (m/overs); Hvitfeld IV s 78ff; DD 4rk IV nr 52A. Reg: RegDan nr 2838 = nr *3304. Kommentar fra Vigerust “Jeg har arbeidet mere med Toralde Sigurdssons slekt og har planer om å publisere dette, med heraldiske bilder, i et tilleggshefte om Aspa-ættene. Dessverre har avslutningen av dette arbeidet latt vente på seg (men det kommer). Jeg mener å kunne begrunne av slekten er etterkommer til baronætten Drottning i Båhuslen.” sier Tore H Vigerust, Enerhaugen ( http://www.vigerust.net/ ) -------------------- Kilde: Slægtsbog Johan Jacob BRUUN -------------------- Toralde Sigurdsson fører et våbenskjold med en lilje og to små kongekroner, hvilket viser, at slægten i to linjer har kongelig baggrund. Den ene krone er hans egen, den anden hustruen Adelus Erlingsdatters. Kilde: http://kroenike.dk/smoerhatt.html -------------------- Alias/ AKA: Smørhatt Hvit-Aspa “Jeg har arbeidet mere med Toralde Sigurdssons slekt og har planer om å publisere dette, med heraldiske bilder, i et tilleggshefte om Aspa-ættene. Dessverre har avslutningen av dette arbeidet latt vente på seg (men det kommer). Jeg mener å kunne begrunne av slekten er etterkommer til baronætten Drottning i Båhuslen.” sier Tore H Vigerust, Enerhaugen ( http://www.vigerust.net/ ) Toralde Sigurdsson hadde tilnavnet Smørhatt. Han regnes som stamfar for Aspa-ætten, men den direkte tilknytninger er ikke helt klar. Det fins også tilknytning til Kane- og Galte-ættene. Han var gift med Adalis Ellingsdotter, mulig et ekteskap til. Smørhatt er ikke et slektsnavn, men et tilnavn kjent fra Toralde og hans datter Smørhetta. Toralde Sigurdsson er nevnt i en mengde middelalderskrifter fra 1385-1397, men hans opphav er ikke kjent. Det fins flere teorier, se under diskusjoner. Barn og etterkommere Det eneste helt sikre barn er Kristina Toraldsdotter kalt "Smørhetta", datter av Toralde og Adelus. Trond Toraldsson (1375-1445) eller eventuelt Trond Ivarsson kan være sønn eller stesønn av Toralde. Det er også mulig han hadde sønnen Ivar Toraldsson. Om Kristina Toraldesdatter "Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger." Den "ukjente" hr. Toralde Sigurdsson Av Magnus Mardal Om den gamle lendmannsætten på Ænes, Hatteberg og Mel Kvinnherad Hardanger er det skrevet ganske meget. I litteratt ren er denne ætten som regel kalt Galtung også for de ledd sot er eldre enn Laurits og Johan Galtung som i 1648 og 1650 fik stadfestet sitt adelskap på nytt. I Morten Hansens "Norsk Slektsbøker" er nevnt det viktigste som er publisert i de sener år. Det første grunnleggende arbeid er uten tvil Henning Sollieds artikkel "Ænes'ætten og Galtung'erne". Her klarte ha på grunnlag av segl og eiendomsforhold å vise at ridderen og riksråden hr. Gaute Eriksson måtte tilhøre den gamle stormanr sætt i Hardanger. I 1949 kom så Lars Hamres dyptpløyende og solide artikkel "Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 1300?1400 talet". Hamre kunne her på grunnlag av delvis nytt kildemateriale påvise at middelalderætten på Torsnes i Jondal i Hardanger var en særskilt ætt, ikke som man tidligere hadde ment, e gren av den gamle lendmannsætt på Ænes, Hatteberg og Mel. Sollied hadde gått ut fra at Sigurd på Ænes var identisk me fehirden i Tunsberg og Bergen, Sigurd Gautsson. Hamre kunne imidlertid vise at Sigurd på Ænes het Sigurd Guttormsson, Hamre var derimot enig med Sollied i at Sigurd Galte er søn av baronen hr. Gaut unge Gautsson, og han fant det også sannsynlig at fehirden Sigurd Gautsson og Sigurd Galte Gautsson er identiske personer. I tidsrummet 1322?1341 er Sigurd Galte Gautsson flere ganger nevnt i diplomer fra Hardanger. Men han var aldri som Hamre har pekt på knyttet til noen bestemt geografis lokalitet. Dette tror jeg har sin forklaring i at Sigurd Gautssona virkelige hjemsted var Øst?Norge, mest sannsynlig Vestfold. Vi vet at Ænes?slekten ? jeg velger å bruke denne benevnelse fra tidligere var knyttet til østnorske distrikter, her også medregnet det senere Båhuslen. Når således Tjølling kirke i 1401 hadde et krav på det betydelige beløp 16 mark forn i arven etter Sigurd Gautsson, skulle dette tyde på en sterk tilknytning til Vestfold. Det samme kan nok også hans tjeneste som fehirde i Tunsberg tyde på. Han har utvilsomt tilhørt den gruppe av tidens stormenn som hadde sine økonomiske interesser knyttet både til by og land, var både forretningsmann og jordeier. Som tilhørende den mektige Ænes-ætt har Sigurd Gautsson uten tvil også eid eiendommer i Hardanger. Det kunne derfor også være nærliggende for ham å fungere som fehirde i Bergen. Det er akkurat denne kombinasjonen, eiendomsbesitter i Vestfold og eiendomsbesitter i Hardanger, som kanskje gjør det mulig å kaste nytt lys over et hittil uløst problem i norsk middelaldergenealogi : fra hvilken slekt stammet hr. Toralde Sigurdsson, ridder og en av de norske riksråder som i 1397 var med på unionsmøtet i Kalmar? Blant hans sønnesønner var erkebiskop Olav Trondsson og Aspa?slektens mektige overhode Ivar Trondsson. I et brev fra 1397 kaller utstederen Magnus Assursson seg "konongs og Poraldz wmbodzman j Hardangre". Denne benevnelsen viser tydelig at Hardanger på dette tidspunkt må ha vært et avgiftslen eller et "kvitt og fritt" len. Som et av de mindre len var sikkert Hardanger overlatt til innehaveren av et større len. Som den mest sannsynlige innehaver er det nærliggende å tenke seg hr. Gaute Eriksson. Vi vet at han hadde brev på flere sysler eller len, blant disse er nevnt Nordmøre. I Hardanger eide han flere eiendommer, og det ville være naturlig om akkurat dette len hørte til dem han hadde brev på. Magnus Assursson betegnet seg jo også som Toraldes ombudsmann. Utgiverne av diplomatariet har kalt ham hr. Toralde. P.A. Munch har ansett ham "formodentlig" å være hr. Toralde Sigurdsson. Jeg tror det er mest rimelig at Munch har rett i sin antagelse. Magnus Assursson har altså ved siden av å fungere som kongens ombudsmann i Gaute Erikssons tjeneste, også vært privat ombudsmann for Toralde Sigurdsson. Da reiser spørsmålet seg: hvilke interesser kunne hr. Toralde ha å ivareta i Hardanger? Han må ha hatt eiendommer der, og disse er ? som jeg skal komme tilbake til senere ? høyst sannsynlig av det s.k. Ænesgods. Dette skulle tyde på et slektskap mellom hr. Toralde og hr. Gaute Eriksson. Hr. Gautes tilknytning til Ænes?ætten burde være klarlagt ved Henning Sollieds tidligere nevnte artikkel. Men Sollied har neppe rett når han antar at Erik "Galten" er en sønn av Sigurd Gautsson. Jeg er kommet til at Erik "Galtung" heller var en bror av Sigurd Gautsson og da altså en sønn av hr. Gaute Gautsson på Hatteberg. Slektskapet mellom Gaute Eriksson og Toralde Sigurdsson skulle da bestå i at de to er fettere: hr. Gaute sønn av Erik "Galtung" Gautsson og hr. Toralde sønn av fehirden Sigurd Gautsson. Det er mulig at man ut fra en anførsel i biskop Øysteins jordebok kan slutte at det har vært et slektskapsforhold mellom hr. Gaute og hr. Toralde. Om gården Våle i Våle sogn i Vestfold heter det således at hr. Gaute Eriksson hadde gitt 4 øresbol, fru Ingeborg 2 øresbol og hr. Toralde 2 øresbol. Dessuten var i samme gård 1/2 laups land gitt av Aslak Steinarsson (biskop Øysteins far) og 1/2 laup av Hallvard på Bakkar. Den fru Ingeborg som er nevnt her, kan identifiseres som den Ingeborg Sigurdsdatter som først var gift med hr. Lodro Eyvindsson og senere med hr. Nikolas Svensson Galle (Gamal Galle). Fru Ingeborg må være død før 1399, for høsten dette år begynte biskop Øystein en visitasreise i Ranrike og Elvesyssel prostedømme. Det er da anført i jordeboken at Hogdals kirke hadde en del tilgodehavender i arven etter fru Ingeborg. Litt senere har det oppstått et tvistemål mellom Toralde Sigurdsson og Hovedøy kloster. Fru Ingeborg hadde nemlig i 1385 i sitt testamente bestemt at 5 markebol i Hjelmstad i Skee sogn skulle gå til Hovedøy kloster. Disse 5 mb hadde fru Ingeborg overtatt etter sin mann hr. Lodin Eyvindsson, som i 1369 hadde fått dem som gave av kong Håkon. Om vi her har å gjøre med en gave i ordets egentlige forstand eller en form for forlening, er umulig å avgjøre bare på grunnlag av den kortfattede notis i Akershusregisteret. Oscar Albert Johnsen har i sitt verk "Bohuslens Eiendomsforhold" kommet inn på dette. Han mener at hr. Toralde "formodentlig" har vært den nærmeste odelsberettigede til disse 5 mb (gården Hjelmstad var i alt på 8 mb). Jeg tror neppe det her kan være tale om et odelskrav, men heller spørsmål om et vanlig arvekrav. Fru Ingeborg ser ikke ut for å ha etterlatt seg livsarvinger, og da er det at hr. Toralde som hennes bror har gjort sitt krav gjeldende på Hjelmstad. Tvistemålet mellom hr. Toralde og Hovedøy kloster ble avgjort slik at klosteret skulle beholde de 5 mb og hr. Toralde skulle ha løsøret. Samme år (1401) nevner Akershusregisteret at klosteret har kjøpt de 5 mb i Hjelmstad. "Løsøret" fra forliksdokumentet må utvilsomt tolkes slik at klosteret har vedgått at hr. Toralde hadde rett i sitt krav, og at klosteret var villig til å innløse de 5 mb mot betaling. Etter det jeg har vært inne på her, tror jeg det er fullt berettiget åtrekke den slutning at hr. Toralde Sigurdsson og fru Ingeborg Sigurdsdatter har vært søsken. Det ville da være rimelig om de 2 øresbol hver av dem gav til Våle kirke, var arvegods. Hr. Gaute Erikssons gave på 4 øresbol kan også meget vel ha stammet fra arv. Når man så også finner at Skånøre?ættens overhode, Aslak Steinarsson, har eid i samme gard, kan dette tyde på slektskapsforbindelse mellom noen av tidens fremste Vestfoldslekter. Hr. Gaute Eriksson hørte så avgjort til blant Norges mektigste menn i siste halvdel av 1300?tallet. Allerede 1367 hadde han Oslo syssel, medlem av riksrådet 1369, senere fehirde i Tunsberg og sysselmann i Skien. Han eide omfattende eiendommer både i Norge og i Sverige, og han var i stand til å låne konge, kirke og privatpersoner store beløp. Hans fremstående stilling kan vel også skyldes ? slik Henning Sollied har pekt på hans to ekteskap og svogerskapet til Sveriges og Norges fremste menn. Noen tilsvarende posisjon har Toralde Sigurdsson ikke hatt, selv om han nok ble medlem av riksrådet og ridder fra 1397. De to fettere må vel antas å ha vært omtrent jevngamle, født i 1330?årene engang. Når vi ikke hører noe om hr. Toralde før i 1388, kan dette tenkes å ha sammenheng med at hans ekteskap ? eller mangel på ekteskap ? ikke har skaffet ham noen fremstående posisjon. Før det standsmessige ekteskap med fru Adalis Erlingsdatter har han vært gift med ? eller bare levd sammen med ? en Ragnhild. I den tidligere nevnte notis om hr. Toraldes gave av de 2 öb til Våle kirke heter det nemlig at de var gitt til sjelemesse for "Roars Roarssunar ok Ragnhildo kono sinni." Det er intet som tyder på at denne Ragnhild har tilhørt noen særlig fremstående nett. Jeg tror nemlig det ikke er urimelig å anta at hun er identisk med den Ragnhild Trondsdatter som er nevnt i et diplom fra Romerike 1354. Her kunngjorde Ivar og Tove Trondssønner med sin søster Ragnhilds samtykke salg av Hornås i Løken sogn, Romerike. Er min antagelse her riktig, kan Trond Toraldesson ha fått fornavnet etter sin morfar. Det kan også nevnes at navnet Ivar er brukt i den senere Aspa?slekt. Den forholdsvis beskjedne posisjon Trond Toraldesson har innehatt sammenlignet med sin halvsøster hustru Kristina Toraldesdatter, kan være betinget av at han har vært ansett for "uekte" født. Hustrul Kristina har derfor vært hovedarvingen, muligens enearving, etter hr. Toralde og fru Adalis, og det er av disse eiendommer hun senere så seg nødt til "for stora skuld og gield" å selge til sin brorsønn, erkebiskop Olav Trondsson. Akkurat det forholdet som her er påpekt, hustru Kristina som hovedarving (eller enearving) etter sine foreldre, kan muligens bidra til å gjøre det sannsynlig at P.A. Munch hadde rett i sin antagelse at Magnus Assursson også hadde funksjon som Toralde Sigurdssons ombudsmann i Hardanger. I Aslak Bolts fortegnelse over ekebispesetets jordegods er det nevnt at en halvpart av Ænes med tilliggende rettigheter var kjøpt av hustru Brynhild Josefsdatter, den andre halvparten var kjøpt av Holte Jonsson. P.A. Munch tenkte seg at denne notis kanskje kunne forståes slik at Brynhild Josefsdatter hadde vært gift med Jon Holtesson, far av Holte Jonsson. Yngvar Nielsen mente også at det måtte være en eller annen slektskapsforbindelse mellom hustru Brynhild og Holte Jonsson. Både Munch og Yngvar Nielsen har gått ut fra at de to halvdelene av Ænes var solgt samtidig. Men dette behøver slett ikke å ha vært tilfelle, heller ikke at fru Brynhild (død 1394) har vært gift med en fra stormannsætten fra Holter i Nes. Det er derimot mest sannsynlig at den halvdel i Ænes Holte Jonsson solgte, var Kristina Toraldesdatters arv. Holte Jonsson var nemlig slett ikke gift med en Arnbjørg, slik Gerhard Munthe påstod ,29 og som siden er blitt gjentatt av andre. Denne misforståelse kommer av en ren feillesning av et diplom fra 1437. Her står det imidlertid helt tydelig og klart at Arnbjørg Tor . . .datter var gift med Amund Niclisson. I samme diplom står det ellers tydelig at Holte Jonsson var fru Adalis Erlingsdatters versønn. Det burde etter dette være helt klart at han var gift med hr. Toraldes og fru Adalis eneste kjente datter, Kristina Toraldesdatter. Salget av Enes kjennes bare fra notisen i Aslak Bolts jordebok, noe salgsdokument har vi ikke. Jeg synes likevel det er rimelig å anta at Holte Jonsson har opptrådt på vegne av sin hustru og med hennes samtykke, og at det er hennes farsarv det er tale om. Det finnes ingen antydning om at noen del av Ænes har inngått blant fru Adalis Erlingsdatters eiendommer eller har tilhørt Kristina Toraldesdatters første ektemann Sven Arnesson. Henning Sollied viste i sin tidligere omtalte artikkel at hr. Gaute Eriksson måtte tilhøre Ænes?ætten. Både segl og eiendomsforhold tydet på dette . Når det gjelder hr. Toralde, kan ikke hans segl med liljen under to sidestillede kroner hjelpe oss å finne noen tilknytning til andre av samtidens stormannsætter ? samtidig som hans segl ikke utelukker noen mulighet. Som Christopher M. Munthe har redegjort for, hendte det nemlig at far og sønn og brødre seg imellom kunne bruke forskjellig våpen, ja, en og samme mann kunne forandre våpen. Hvilke motiver som kan ha ligget til grunn for en våpenforandring, er det selvsagt umulig å vite noe sikkert om. Munthe kan ha rett da han pekte på at det kan ha vært et ønske om å "vitterliggjøre" seg som kongeætling eller å vise at man stammet fra en særlig mektig og ansett mann. Blant de bevarte segl fra diplomer fra før 1400 er det kun Toralde Sigurdsson som har brukt seglet med liljen og de to kroner. Ellers er det bare kjent fra en gravstein i Nidarosdomen over den fra Håkon Håkonssons saga kjente lendmann Pål Sure, som antagelig var hjemmehørende i Trøndelag. Hr. Audun Vigleiksson, gift med Pål Sures datter Ingeborg, førte et lignende våpen, men hadde bare en krone over liljen. Selv om det foreliggende kildemateriale ikke kan peke på et mulig slektskap mellom hr. Toralde og Pål Sure, kan man selvsagt ikke utelukke en slik forbindelse. Personlig er jeg mest tilbøyelig til å sette hr. Toraldes bruk av sitt "fine" våpen inn i en annen sammenheng. Kan det være mulig at vi her står overfor en av tidens stormenn som gjerne ville "fornye sin mynt"? Det kan pekes på en del forhold som kunne ha gjort noe slikt naturlig for ham. Etter at hans "kone" Ragnhild var død, inngikk han et standsmessig ekteskap med fru Adalis, fikk sete i riksrådet og er således blitt regnet med blant de mest fornemme i landet. Han kan nå ganske enkelt ha følt et behov for et standsmessig våpen for åmarkere sin nye posisjon. Er det mulig at hr. Toralde med de to kroner i sitt våpen har villet vise til en slektskapsforbindelse med det gamle kongehus? Når det i den senere Aspaslekt har levd en tradisjon om en avstamning fra Olav Tryggvason, kan det tenkes at tradisjonen nettopp går tilbake til hr. Toraldes "fine" våpen. I Danmarks Adels Aarbog blir Toralde Sigurdsson kalt hr. Toralde Sigurdsen Kane og antatt å være sønnesønn av fehirden Gunnar (Hvit) Toraldesson. Adelsårboken har nok her bygget på antagelser som tidligere var fremsatt av Gerhard Munthe, P.A. Munch og Yngvar Nielsen . Selv om det er utelukket slik jeg bedømmer det at hr. Toralde agnatisk har tilhørt Kaneætten, kan det derimot være mulig at han har hatt en kognatisk tilknytning. Om det isolert sett ikke har noen bevisverdi, kan nok den utbredte bruk av navnet Toralde i Kaneætten indikere en forbindelse. I tilfelle er jeg mest tilbøyelig til å anta at fehirde Sigurd Gautsson har vært gift med en søster av fehirde Gunnar Hvit Toraldesson (Kane). I biskop Øysteins jordebok er nevnt en hittil uidentifisert hustru Elin, som kunne tenkes å være Gunnar Toraldessons søster og mulige mor til Toralde Sigurdsson. Jeg anser det nemlig for ikke helt usannsynlig at jordebokens opplysning om hustru Elins gave av noen jorder til Borre kirke , kan settes i forbindelse med en gave av noen jorder til kirken i Tjølling. Det er verdt å merke seg at det begge steder er tale om jorder og enger, ikke som vanlig ellers om gårder og gårdparter med en angitt verdi, f.eks. i øresbol eller markebol. Vi står her overfor en helt uvanlig form for gave til kirken, nemlig ikke en gave med full eiendomsrett, men kun en overdragelse av bruksrett. Dette er de to eneste tilfellene jeg har støtt på i det foreliggende kildemateriale fra denne tid. Jeg antar derfor at gavene til kirkene i Borre og Tjølling er deler av en og samme donasjon fra en og samme person. Vi vet at hr. Toralde i en del år før sin død disponerte over jordene i Tjølling, Hjelmsengene som de ble kalt, og har hatt leilendinger på dem. De stedlige geistlige har så protestert mot dette og brakt saken inn for biskop Øystein. Det ser ut for at biskopen har innsett at kirkens krav ikke uten videre var juridisk holdbart. Han bestemte nemlig at fru Adalis foreløpig skulle få beholde Hjelmsengene, men til høsten samme år eller til neste vinter måtte hun enten bevise sin rett til jordene eller la kirken overta dem. Det tidligere nevnte tvistemålet mellom hr. Toralde og klosteret på Hovedøya om Hjelmstad i Skee, viser at han også tidligere har hatt sin egen juridiske vurdering av en sak og at han ikke var redd for å sette sin tolkning opp mot geistlighetens. Han kan ha blitt eier av Hjelmsengene ved arv, og har så ment at han var i sin fulle juridiske rett når han tolket det slik at eiendomsrett også måtte innebære en bruksrett. En tidligere gave var således på en måte tidsavgrenset. Ved hans egen overtagelse av eiendomsretten ble gaven faktisk ikke lenger gyldig. Vi vet ikke om fru Adalis har forsøkt å legge fram bevis eller om hun har latt kirken uten videre overta Hjelmsengene. I denne sammenheng er dette for så vidt av mindre interesse. Det som jeg i det foregående har vært inne på, er selvsagt ikke uten videre noe bevis for et slektskap mellom hustru Elin og hr. Toralde. Det er kun ment som en antydning av at det kan ha vært slik. Det kan i denne sammenheng også pekes på at navnet Elin var et typisk Kane?navn, og det var også benyttet i Aspa?slekten Med denne artikkelen håper jeg det har lykkes å utvide vårt kjennskap til en av norsk middelalders minst kjente stormenn, hr. Toralde Sigurdsson. Det kan ikke her ? like lite som når det gjelder norsk middealdergenealogi i sin alminnelighet ? bli lagt fram vitenskapelig sett ugjendrivelige bevis. Jeg skulle likevel tro at denne artikkel har vist at det er sannsynlig at hr. Toralde har tilhørt Ænesslekten og at hans far var fehirden Sigurd Gautsson. Videre har jeg funnet det rimelig å anta at Toralde Sigurdsson og Gaute Eriksson var fettere. Det er også pekt på den mulighet at hr. Toralde kognatisk har tilhørt Kane?ætten. Kilder: Magnus Mardal i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXIX hefte III 1984. Diplomer b.XX s.192 Sammendrag: 6 lagrettemenn vitner at deres fedre og de eldste menn i Varaldsøy skiprede og Jondals sokn sa de ikke hadde hørt annet enn at Torsnes-folket i 7 ledd, som navngis, hadde eid Knarravikskogen i Ænes sokn og Varaldsøy skiprede i Sunnhordland ut til Årsandsgil og inn til Årvik mellom fjell og fjære som rett odel. Jfr. nr. 259. Kilde: Avskrift av M. Schnabel i Langebeks Diplomatarium i Rigsarkivet, København. Bokstavene med parentes i teksten står hos Schnabel og korre-sponderer med merknader av ham. Trykt ved Lars Hamre i Norsk slektshistorisk tidsskrift XII (Oslo 1950) s. 112-113. Nummer: 249. Dato: 18. april 1409.1 Sted: Talgje2 (i Ry-fylke). Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollum monnum þeim sem þetta bref sæa ædr høyra sender Vikingge Eirixsson Aslaker Þorkelsson Ketill Ellendsson Vikinghr Gudleixsson Gunnar Askelzson oc Þorer Siughurdass(on) loghrets-men Qv. Gs. oc sina. Kunnight giærande, at mer vitom þet fyre sannedom sem fader3 vare soghdo oos oc sa þer elstomen sem boo4 i Waraldhs ey (a) skipreide (a) oc ionadallz (b) sonk (forte sokn)5 oc enkie annat getit hørdo, en þat at Þossnezss (c) menn eigha oc attu hafua huar efter annat sæm her nemnizst Vikingher audghe oc ingha dottar hanzss, Gudhþormar Kalfzsson son hennar oc siughurdr Gudþormzsson Gudþormer siugurdarzsson, siughurdar gudþormzsson barder oc Gudþormer siughurda syner Knarravika (d) skogh ut aath Aasanda giil oc in at Aarvikar (e) meghin aa mellom fialzss oc fioro æuerdeligha eighnar hver efter annan sem fyr segher. hafuom mer fyrnemdh loghretsmen alldre høyrt getit ædur- b.XX s.193 nemt at Þossnæss menn gafuo guldo ædur saldho nokrom manne, nema erft hver efter annan som ret odaall fyr saghdan skogh Knarravik som ligger i ænessoukn (f) oc varaldz ey skipreido a sundhordolanda. Ok til sanzs vitnissburdar her um setto mer var insighli fyre þetta bref er gort var i gauta tolgo6 (g) a þorsdaghæn fyrsta af sumre a xx are rikis vars vyrdulæghz herra herra eirix mædh gudhz naadh norex konnonghes. a) Øen ligger i Sondhorlehn, Strandebarms Kald, og Skibredet hvorunder den nu sorterer, kaldes Strandebarms Skibrede b) hører under bemeldte kald, men Hardangers Provstie og er nu et Skibrede for sig selv. c) Thorsnæs er en Gaard i Jondals Sogn, som for 100 Aar og mere skal have havt adelige Privilegier og Været beboet av Galtunger, hvis Efterkommere endnu boe der paa, men ere nu næsten Bønder. d) mig er ikke dette Navn bekjendt i disse grændser. Maaske det er Kysnæs, hvor det ej er urimeligt at Fartøye har staaet eller blevet bygget e) Aarvik ligger i Ænæs Sogn, men uden for Kysnæs. f) Ænes-Sogn hører under Qvindherrets Kald i Søndhorlehn. Gaard-en Ænæss hvor Kirken staaer hører med det meeste af Kaldet nu under Baroniet Rosendal, der har et eget Birke ting paa Terøen norden for Kartets Grændser; altsaa kan det ved bemte Baronies oprettelse være skildt fra Waraldsøe Skibrede, som det for ganske bequemt kunde sortere under, g) er mig et ganske ubekjendt navn, skjønt jeg just ej heller er synderlig bekjendt i denne Egn endnu. 1 Tilføyd av Schnabel ovenfor teksten: 25 iunii og 1299. Men jfr. Hamre på nevnte sted om dateringen. tilbake - - 14121388 febr 2 Oslo Valgbrev utst av Vinald [Henriksson], erkebiskop i Nidaros, Øystein av Oslo, Olav av Stavanger, Sigurd av Hamar, Henrik av Grønland, biskoper, prost ved Mariakirken i Oslo og rikets kansler i Norge Henrik Henriksson, Ulv Holmgeirsson, Ulv Jonsson, riddere, Håkon Jonsson, Gaute Eiriksson, Jon Marteinsson, Alv Haraldsson, Benedikt Nikulasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Håkon [Munansson] Stumpe, Peter Nikulasson, Nikulas Galle, Finn Gyrdsson, Gudbrand Erlingsson, Torald Sigurdsson, Herleik Åsulvsson, Magnus Stoltekarl, Håkon Topp, Jakob (Jappe) Fastulvsson og Svale Ottesson: De har på egne og Norges rikes vegne enstemmig valgt dronning Margreta, kong Håkons hustru og mor til kong Olav som nylig døde, til mektig frue og rett husbond og til å stå for og råde over hele riket i Norge alle sine levedager. Hver enkelt av dem skal hjelpe og styrke henne, og de har lovt og svoret hennes troskap. Alle samtykket i at ingen skulle ha flere huskarer og setesveiner enn lovboka og hirdskråen vitner. Likeledes samtykket de i at allmuen i hele Norge skal betale allmenning i ett år på grunn av rikets nødvendige tarv. De svor på egne og andres vegne den troskap som de skylder rikets rette høvding, mens hun svor å holde lov og landets rett i sine levedager. Folk tilrådes å avlegge samme troskapsed mot henne og hennes ombudsmenn slik de skylder rikets rette høvding etter lovene og landets gamle sedvane, og det så mye mer som hun har påbudt alle sysselmenn og deres ombudsmenn å holde og styrke lov og landets rett. Beseglet av utst. Orig (perg): NRA. Trykt: DN I11 nr 477; RydbergTraktater 1I s 645?647; NGL 2rk I nr 1; NoMiddalddok nr 97 (m/overs); DD 4rk 111 nr 335; NoDipl nr 16. Reg: RegDan nr 2804. 1528138[9 febr 16-juni 29][Helsingborg?] Brev om arvefølge og kongehylling fra [det norske riksråd] Vinald [Henriksson], erkebiskop i Nidaros, Henrik Sinclair, jarl av Orknøyene og biskopene Jakob i Bergen, Øystein i Oslo, Olav i Stavanger, og væpnerne Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Filippusson, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikulasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Nikulas Galle, Peter Nikulasson, Finn Gyrdsson, Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik Åsulvsson og Svale [Ottesson] Rømer: Etter omhyggelig gransking av lovbøkene i Norge har de funnet at herr Erik, Norges konge, hertug Vartislav av Pommerns sønn, er rett arving til å være konge i Norges rike og til å besitte det med samme rett som kongene før ham. Når han dør, skal hans sønn arve Norges rike, eller kongens bror dersom hans sønn ikke lever, eller hans farbror dersom sønn eller bror ikke finnes. Er ingen av disse i live, arver nærmeste frende etter kong Erik og hans slekt riket og skal beholde det innen sin ætt. Dette stadfestes og vedtas av utst på egne og hele Norges rikes vegne. Videre antar og godtar de kong Erik og hans arvinger som rette konger over Norge. De skal følge hverandre, den ene etter den andre, uten at tidligere rett eller lov skal være til hinder for dette. Beseglet av utst. Orig (lat perg): NRA. Trykt: NGL 2rk I nr 8b; DN III nr 484 (feildatert, uten dag 1389); RydbergTraktater II s 652?54; Hvitfeld IV s 54?55; DD 4rk IV nr 52B. Reg: RegDan nr 2826 = nr *3303. 15291389 [febr 16-juni 29] [Helsingborg?] Brev om arvefølge fra [det norske riksråd] Vinald, erkebiskop i Nidaros, Henrik Sinclair, jarl av Orknøyene, Jakob, biskop i Bergen, Øystein, biskop i Oslo, Olav biskop i Stavanger, herr Malise Sperra, ridder, Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Filippusson, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikulasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Nikulas Galle, Peter Nikulasson, Finn Gyrdsson, Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik Åsulvsson og Svale [Ottesson] Rømer: Etter omhyggelig gransking av lovbøkene i Norge har de funnet at kong Erik, hertug Vartislavs sønn av Pommern, er rett arving til å være konge i Norge og bør besitte det med all rett som kongene før ham har hatt. Når han dør, bør hans sønn arve Norges rike, eller hans bror dersom sønn ikke er til. Om sønn eller bror mangler, følger farbroren. Mangler alle disse, arver nærmeste frende etter kong Erik og hans slekt. Dette stadfestes av utstederne på egne og Norges rikes vegne, og de antar kong Erik og hans arvinger til sin og Norges rikes konge og rette herre. Dronning Margreta skal nyte sin rett i Norges rike ukrenket og beholde sin morgengave i Norge, som er Båhus og alt som ligger dertil, slik hennes brev lyder [nr 1524]. Hennes testament [1525] skal holdes, og hun skal råde over hele Norges rike, slott, festninger og land, til? og avsette fogder og sysselmenn og føye over riket etter sin vilje og uten regnskap fram til kong Erik eller hans rette arvinger kommer til lovlig alder. Beseglet av utst. Orig (perg): DRA. Trykt: DN XVIII nr 34 (feildatert 1389 [slutten av juni?]; Suhm XIV s 235ff; RydbergTraktater II s 650ff; NGL 2rk I nr 8a; NoMiddaldok nr 99 (m/overs); Hvitfeld IV s 78ff; DD 4rk IV nr 52A. Reg: RegDan nr 2838 = nr *3304. Kommentar fra Vigerust “Jeg har arbeidet mere med Toralde Sigurdssons slekt og har planer om å publisere dette, med heraldiske bilder, i et tilleggshefte om Aspa-ættene. Dessverre har avslutningen av dette arbeidet latt vente på seg (men det kommer). Jeg mener å kunne begrunne av slekten er etterkommer til baronætten Drottning i Båhuslen.” sier Tore H Vigerust, Enerhaugen ( http://www.vigerust.net/ ) -------------------- Væpner og riksråd. Han var med på unionsmøtet i Kalmar 1397, og ble slått til ridder der | Sigurdsson Aspa Kane, på Aspa, Toralde 'Smørhatt' (I2173)
|
| 987 | Er slektsnavnet ditt Domaldesson? Gjør undersøkelser på familer med slektsnavnet Domaldesson Start slektstreet ditt nå Domar Domaldasson, King in Uppsala sin Geni-profil Kontakt profiladministrator Vis slektstre Del på slektstre og bilder med dine nærmeste Bygg slektstreet ditt på nettet Del bilder og videoer Smart Matching™ teknologi Gratis! Kom igang Del Tweet dette Besleltede prosjekter Mega Merge Scandinavian sagas Domar Domaldsson Domaldesson (de Vingulmark, de Suède), King in Uppsala Also Known As: "Domar Domaldeson" Fødselsdato: cirka 361 Fødested: Upsala, Sweden Død: Døde 452 : Uppsala, Sweden Begravet: Bränd på bål vid Fyrisvallarna i Uppsala. Nærmeste familie: Son of Domaldi Visbursson, King in Uppsala og N.N. Hodbroddsdotter Husband of Drótt Danpsdottir Danpsdotter Father of Dyggvi "the Brave" Domarsson, King in Uppsala Yrke: Konge i Uppsala, King of Sweden, Swedish King of the House of Yngling, King of Sweden 130, King Sverne 130, konge sverne, Ruler of Sweden, Kung i Svealand, Roi d'Uppsal, Kung, Roi de Svitjod (Novgorod, Russie; Uppsala, Suède et Vingulmark Norvège) Administrert av: Jennie Jacobson Sist oppdatert: 31. januar 2015 Se hele profilen Sammenfallende slektstreprofiler for Domar Domaldasson, King in Uppsala se alle treff › King Domar Domaldasson i WikiTree Domar Domaldeson i MyHeritage slektstrær (Larsiane Web Site) Domar Domaldasson, King In Uppsala i MyHeritage slektstrær (Benitez Perez Web Site) Domar Domaldeson i MyHeritage slektstrær (Larsiane Web Site) Domar Domaldeson i MyHeritage slektstrær (Larsiane Web Site) Domar Domaldeson i MyHeritage slektstrær (Larsiane Web Site) Domar Domaldeson i MyHeritage slektstrær (Larsiane Web Site) Domar Domar Domaldeson Domaldesson De Vingulmark, De Suède King In Uppsala i MyHeritage slektstrær (Hansen Web Site) Domar Domaldesson (født Domaldesson) i MyHeritage slektstrær (Woodmansey Web Site) vis alle Nærmeste familie Drótt Danpsdottir Danpsdotter wife Dyggvi "the Brave" Domarsson, Ki... son Domaldi Visbursson, King in Uppsala father N.N. Hodbroddsdotter mother About Domar Domaldasson, King in Uppsala In Norse mythology, the Swedish king Domar of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the [daughter] of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi. Snorri Sturluson wrote of Domar in his Ynglinga saga (1225): Domald's son, called Domar, next ruled over the land. He reigned long, and in his days were good seasons and peace. Nothing is told of him but that he died in his bed in Upsal, and was transported to the Fyrisvold, where his body was burned on the river bank, and where his standing stone still remains. Dygve's mother was Drott, a daughter of King Danp, the son of Rig, who was first called "king" in the Danish tongue. His descendants always afterwards considered the title of king the title of highest dignity. Dygve was the first of his family to be called king, for his predecessors had been called "Drottnar", and their wives "Drottningar", and their court "Drott". Each of their race was called Yngve, or Yngune, and the whole race together Ynglinger. The Queen Drott was a sister of King Dan Mikillati, from whom Denmark took its name. -------------------- http://sv.wikipedia.org/wiki/Domar Domar var kung av Svitjod i Ynglingaätten, enligt Heimskringla och han var son till Domalde. Han var gift med Drott som var syster till Dan den storvulne som var den förste danske kungen. Drott och Dan var barn till Danp som var son till Rig. Till skillnad från hans far, var hans styre fullt av välstånd, med god årsväxt, och han dog sotdöden. http://en.wikipedia.org/wiki/Domar In Norse mythology, the Swedish king Domar of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the sister of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi. Snorri Sturluson wrote of Domar in his Ynglinga saga (1225): Dómarr hét sonr Dómalda, er þar næst réð ríki; hann réð lengi fyrir löndum, ok var þá góð árferð ok friðr um hans daga. Frá honum er ekki sagt annat, en hann varð sóttdauðr at Uppsölum, ok var fœrðr á Fyrisvöllu ok brendr þar á árbakkanum, ok eru þar bautasteinar hans.[1] Domald's son, called Domar, next ruled over the land. He reigned long, and in his days were good seasons and peace. Nothing is told of him but that he died in his bed in Upsal, and was transported to the Fyrisvold, where his body was burned on the river bank, and where his standing stone still remains.[2][3] The information about Domar's marriage appears after Snorri has presented Domar's son Dyggvi (Danish tongue refers to the Old Norse language as a whole and not only to the dialect of Denmark): Móðir Dyggva var Drótt, dóttir Danps konungs, sonar Rígs, er fyrstr var konungr kallaðr á danska tungu; hans ættmenn höfðu ávalt síðan konungsnafn fyrir hit œzta tignarnafn. Dyggvi var fyrstr konungr kallaðr sinna ættmanna; en áðr váru þeir dróttnar kallaðir, en konur þeirra dróttningar, en drótt hirðsveitin. En Yngvi eða Ynguni var kallaðr hverr þeirra ættmanna alla ævi, en Ynglingar allir saman. Drótt dróttning var systir Dans konungs hins mikilláta, er Danmörk er við kend.[4] Dygve's mother was Drott, a daughter of King Danp, the son of Rig, who was first called "king" in the Danish tongue. His descendants always afterwards considered the title of king the title of highest dignity. Dygve was the first of his family to be called king, for his predecessors had been called "Drottnar", and their wives "Drottningar", and their court "Drott". Each of their race was called Yngve, or Yngune, and the whole race together Ynglinger. The Queen Drott was a sister of King Dan Mikillati, from whom Denmark a took its name.[5][6] As for Domar, Snorri included a piece from Ynglingatal (9th century): Ok þess opt of Yngva hrör fróða menn of fregit hafðak, hvar Dómarr á dynjanda bana háalfs of borinn væri; nú þat veitk, at verkbitinn Fjölnis niðr við fýri brann.[7][8] I have asked wise men to tell Where Domar rests, and they knew well. Domar, on Fyrie's wide-spread ground, Was burned, and laid on Yngve's mound.[9][10] The Historia Norwegiæ presents a Latin summary of Ynglingatal, older than Snorri's quotation: Iste [Domald] genuit Domar qui in Swethia obiit morbo. Hujus filius Dyggui [...][11] Domalde begot Domar, who died in Sweden. Likewise Dyggve, his son, [...][12] The even earlier source Íslendingabók cites the line of descent in Ynglingatal and also gives Dómarr as the successor of Dómaldr and the predecessor of Dyggvi: viii Dómaldr. ix Dómarr. x Dyggvi -------------------- Konge i Uppsala (Sverige) -------------------- In Norse mythology, the Swedish king Domar of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the sister of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi. Snorri Sturluson wrote of Domar in his Ynglinga saga (1225): Domald's son, called Domar, next ruled over the land. He reigned long, and in his days were good seasons and peace. Nothing is told of him but that he died in his bed in Upsal, and was transported to the Fyrisvold, where his body was burned on the river bank, and where his standing stone still remains. The information about Domar's marriage appears after Snorri has presented Domar's son Dyggvi (Danish tongue refers to the Old Norse language as a whole and not only to the dialect of Denmark): Dygve's mother was Drott, a daughter of King Danp, the son of Rig, who was first called "king" in the Danish tongue. His descendants always afterwards considered the title of king the title of highest dignity. Dygve was the first of his family to be called king, for his predecessors had been called "Drottnar", and their wives "Drottningar", and their court "Drott". Each of their race was called Yngve, or Yngune, and the whole race together Ynglinger. The Queen Drott was a sister of King Dan Mikillati, from whom Denmark a took its name. http://en.wikipedia.org/wiki/Domar -------------------- Kung i Svitjod, Ryssland. Domar var Domaldes son och styrde riket därnäst. Det var god årsskörd och det rådde fred under hans dagar. Om honom sägs inte mer än att han dog av sjukdom i Uppsala och brändes på åstranden Där restes hans bautastenar. Mor till sonen Dyggve var kung Danpers till Rigs dotter Drott. Domar av ynglingaätten tog över makten efter sin far, Domalde, efter att denne hade offrats vid ett blot. Under Domars tid på tronen var årsväxten god och fred rådde i riket. Domar blev mycket gammal och dog sotdöden. Han begravdes vid fylkningvallen som låg där ån rann ut i Gumsviken, gravfältet vid Furuhäll. -------------------- Domar, Domald's Søn og Efterfølger, førte en lang og fredelig Regjering og døde Straadød. Dyggve ligesaa og antog efter de danske Regenters Exempel, Titel af Konge. Forhen kaldtes Regenterne Drotter, og de, som styrede Landskaberne, Fylkeskonger og Jarler, hvis Overherre var Upsalakonnung. -------------------- From Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Domar 'In Norse mythology, the Swedish king Domar (Old Norse Dómarr, "Judge"[1]) of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the sister of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi.' -------------------- In Norse mythology, the Swedish king Domar of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the sister of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi. Domald's son, called Domar, next ruled over the land. He reigned long, and in his days were good seasons and peace. Nothing is told of him but that he died in his bed in Upsal, and was transported to the Fyrisvold, where his body was burned on the river bank, and where his standing stone still remains -------------------- Domar Domaldasson 78 SmartMatches Birth: About 361 in , , , Sweden 1 2 Death: Sex: M Father: Domaldi Visbursson b. About 340 in , Uppsala, Uppsala, Sweden Mother: Domaldi Visbursson b. About 344 in , , , Sweden Changed: 24 Mar 2002 00:00 Spouses & Children Drott Danpsdotter (Wife) b. About 365 in , , , Sweden 1 2 Marriage: Abt 381 6 Nov 2004 14:29 Children: Dyggvi Domarsson b. About 382 in , , , Sweden - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Notes Individual: REFN: HWS8905 Ancestral File Number: G6SZ-1JCHAN20 Mar 2001 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sources Title: "FamilySearch® Ancestral Fileâ„¢ v4.19" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 3 Feb 2001 Title: "Genealogical Research of Kirk Larson" Author: Larson, Kirk Publication: Personal Research Works including Bethune & Hohenlohe Desce ndants, 1981-2001, Kirk Larson, Private Library -------------------- Noteringar Den förste egentlige sveakonungen. Nu först kan man tala om ett Svea Rike. Levde på 300-talet. Son till Domalde. Bosatt i G:a Uppsala. Under dessa år var det fred och god skörd. Dör sotdöden och bränns på Fyrisvallar. Sannolikt ligger han höglagd i Domarshögen (Tingshögen) i G:a Uppsala där sedan sveakonungarna, fram till och med Gustav Wasa, skipade lag och rätt. Gift med Drott, syster till Dan den storlåtne (Danmarks grundare) och dotter till kung Danp (son till Rig). -------------------- http://en.wikipedia.org/wiki/Domar -------------------- In Norse mythology, the Swedish king Domar of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the [daughter] of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi. Snorri Sturluson wrote of Domar in his Ynglinga saga (1225): Domald's son, called Domar, next ruled over the land. He reigned long, and in his days were good seasons and peace. Nothing is told of him but that he died in his bed in Upsal, and was transported to the Fyrisvold, where his body was burned on the river bank, and where his standing stone still remains. Dygve's mother was Drott, a daughter of King Danp, the son of Rig, who was first called "king" in the Danish tongue. His descendants always afterwards considered the title of king the title of highest dignity. Dygve was the first of his family to be called king, for his predecessors had been called "Drottnar", and their wives "Drottningar", and their court "Drott". Each of their race was called Yngve, or Yngune, and the whole race together Ynglinger. The Queen Drott was a sister of King Dan Mikillati, from whom Denmark took its name. -------------------- http://sv.wikipedia.org/wiki/Domar Domar var kung av Svitjod i Ynglingaätten, enligt Heimskringla och han var son till Domalde. Han var gift med Drott som var syster till Dan den storvulne som var den förste danske kungen. Drott och Dan var barn till Danp som var son till Rig. Till skillnad från hans far, var hans styre fullt av välstånd, med god årsväxt, och han dog sotdöden. http://en.wikipedia.org/wiki/Domar In Norse mythology, the Swedish king Domar of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the sister of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi. Snorri Sturluson wrote of Domar in his Ynglinga saga (1225): Dómarr hét sonr Dómalda, er þar næst réð ríki; hann réð lengi fyrir löndum, ok var þá góð árferð ok friðr um hans daga. Frá honum er ekki sagt annat, en hann varð sóttdauðr at Uppsölum, ok var fœrðr á Fyrisvöllu ok brendr þar á árbakkanum, ok eru þar bautasteinar hans.[1] Domald's son, called Domar, next ruled over the land. He reigned long, and in his days were good seasons and peace. Nothing is told of him but that he died in his bed in Upsal, and was transported to the Fyrisvold, where his body was burned on the river bank, and where his standing stone still remains.[2][3] The information about Domar's marriage appears after Snorri has presented Domar's son Dyggvi (Danish tongue refers to the Old Norse language as a whole and not only to the dialect of Denmark): Móðir Dyggva var Drótt, dóttir Danps konungs, sonar Rígs, er fyrstr var konungr kallaðr á danska tungu; hans ættmenn höfðu ávalt síðan konungsnafn fyrir hit œzta tignarnafn. Dyggvi var fyrstr konungr kallaðr sinna ættmanna; en áðr váru þeir dróttnar kallaðir, en konur þeirra dróttningar, en drótt hirðsveitin. En Yngvi eða Ynguni var kallaðr hverr þeirra ættmanna alla ævi, en Ynglingar allir saman. Drótt dróttning var systir Dans konungs hins mikilláta, er Danmörk er við kend.[4] Dygve's mother was Drott, a daughter of King Danp, the son of Rig, who was first called "king" in the Danish tongue. His descendants always afterwards considered the title of king the title of highest dignity. Dygve was the first of his family to be called king, for his predecessors had been called "Drottnar", and their wives "Drottningar", and their court "Drott". Each of their race was called Yngve, or Yngune, and the whole race together Ynglinger. The Queen Drott was a sister of King Dan Mikillati, from whom Denmark a took its name.[5][6] As for Domar, Snorri included a piece from Ynglingatal (9th century): Ok þess opt of Yngva hrör fróða menn of fregit hafðak, hvar Dómarr á dynjanda bana háalfs of borinn væri; nú þat veitk, at verkbitinn Fjölnis niðr við fýri brann.[7][8] I have asked wise men to tell Where Domar rests, and they knew well. Domar, on Fyrie's wide-spread ground, Was burned, and laid on Yngve's mound.[9][10] The Historia Norwegiæ presents a Latin summary of Ynglingatal, older than Snorri's quotation: Iste [Domald] genuit Domar qui in Swethia obiit morbo. Hujus filius Dyggui [...][11] Domalde begot Domar, who died in Sweden. Likewise Dyggve, his son, [...][12] The even earlier source Íslendingabók cites the line of descent in Ynglingatal and also gives Dómarr as the successor of Dómaldr and the predecessor of Dyggvi: viii Dómaldr. ix Dómarr. x Dyggvi -------------------- Konge i Uppsala (Sverige) -------------------- In Norse mythology, the Swedish king Domar of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the sister of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi. Snorri Sturluson wrote of Domar in his Ynglinga saga (1225): Domald's son, called Domar, next ruled over the land. He reigned long, and in his days were good seasons and peace. Nothing is told of him but that he died in his bed in Upsal, and was transported to the Fyrisvold, where his body was burned on the river bank, and where his standing stone still remains. The information about Domar's marriage appears after Snorri has presented Domar's son Dyggvi (Danish tongue refers to the Old Norse language as a whole and not only to the dialect of Denmark): Dygve's mother was Drott, a daughter of King Danp, the son of Rig, who was first called "king" in the Danish tongue. His descendants always afterwards considered the title of king the title of highest dignity. Dygve was the first of his family to be called king, for his predecessors had been called "Drottnar", and their wives "Drottningar", and their court "Drott". Each of their race was called Yngve, or Yngune, and the whole race together Ynglinger. The Queen Drott was a sister of King Dan Mikillati, from whom Denmark a took its name. http://en.wikipedia.org/wiki/Domar -------------------- Kung i Svitjod, Ryssland. Domar var Domaldes son och styrde riket därnäst. Det var god årsskörd och det rådde fred under hans dagar. Om honom sägs inte mer än att han dog av sjukdom i Uppsala och brändes på åstranden Där restes hans bautastenar. Mor till sonen Dyggve var kung Danpers till Rigs dotter Drott. Domar av ynglingaätten tog över makten efter sin far, Domalde, efter att denne hade offrats vid ett blot. Under Domars tid på tronen var årsväxten god och fred rådde i riket. Domar blev mycket gammal och dog sotdöden. Han begravdes vid fylkningvallen som låg där ån rann ut i Gumsviken, gravfältet vid Furuhäll. -------------------- Domar, Domald's Søn og Efterfølger, førte en lang og fredelig Regjering og døde Straadød. Dyggve ligesaa og antog efter de danske Regenters Exempel, Titel af Konge. Forhen kaldtes Regenterne Drotter, og de, som styrede Landskaberne, Fylkeskonger og Jarler, hvis Overherre var Upsalakonnung. -------------------- From Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Domar 'In Norse mythology, the Swedish king Domar (Old Norse Dómarr, "Judge"[1]) of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the sister of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi.' -------------------- In Norse mythology, the Swedish king Domar of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the sister of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi. Domald's son, called Domar, next ruled over the land. He reigned long, and in his days were good seasons and peace. Nothing is told of him but that he died in his bed in Upsal, and was transported to the Fyrisvold, where his body was burned on the river bank, and where his standing stone still remains -------------------- Domar Domaldasson 78 SmartMatches Birth: About 361 in , , , Sweden 1 2 Death: Sex: M Father: Domaldi Visbursson b. About 340 in , Uppsala, Uppsala, Sweden Mother: Domaldi Visbursson b. About 344 in , , , Sweden Spouses & Children Drott Danpsdotter (Wife) b. About 365 in , , , Sweden 1 2 Marriage: Abt 381 6 Nov 2004 14:29 Children: Dyggvi Domarsson b. About 382 in , , , Sweden - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Notes Individual: REFN: HWS8905 Ancestral File Number: G6SZ-1JCHAN20 Mar 2001 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sources Title: "FamilySearch® Ancestral Fileâ„¢ v4.19" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 3 Feb 2001 Title: "Genealogical Research of Kirk Larson" Author: Larson, Kirk Publication: Personal Research Works including Bethune & Hohenlohe Desce ndants, 1981-2001, Kirk Larson, Private Library -------------------- Noteringar Den förste egentlige sveakonungen. Nu först kan man tala om ett Svea Rike. Levde på 300-talet. Son till Domalde. Bosatt i G:a Uppsala. Under dessa år var det fred och god skörd. Dör sotdöden och bränns på Fyrisvallar. Sannolikt ligger han höglagd i Domarshögen (Tingshögen) i G:a Uppsala där sedan sveakonungarna, fram till och med Gustav Wasa, skipade lag och rätt. Gift med Drott, syster till Dan den storlåtne (Danmarks grundare) och dotter till kung Danp (son till Rig). -------------------- http://en.wikipedia.org/wiki/Domar -------------------- In Norse mythology, the Swedish king Domar (Old Norse Dómarr, "Judge"[1]) of the House of Ynglings was the son of Domalde. He was married to Drott, the sister of Dan the Arrogant who gave his names to the Danes. Drott and Dan are in this work said to be the children of Danp son of Ríg. His rule lasted long and after the sacrifice of his father Domalde, the crops were plentiful and peace reigned. Consequently there is not much to tell about his reign, and when he died at Uppsala, he was transported over the Fyris Wolds (Fyrisvellir) and burnt on the banks of the river, where a stone was raised over his ashes. He was succeeded by his son Dyggvi. Snorri Sturluson wrote of Domar in his Ynglinga saga (1225): Dómarr hét sonr Dómalda, er þar næst réð ríki; hann réð lengi fyrir löndum, ok var þá góð árferð ok friðr um hans daga. Frá honum er ekki sagt annat, en hann varð sóttdauðr at Uppsölum, ok var fœrðr á Fyrisvöllu ok brendr þar á árbakkanum, ok eru þar bautasteinar hans.[2] Domald's son, called Domar, next ruled over the land. He reigned long, and in his days were good seasons and peace. Nothing is told of him but that he died in his bed in Upsal, and was transported to the Fyrisvold, where his body was burned on the river bank, and where his standing stone still remains.[3][4] The information about Domar's marriage appears after Snorri has presented Domar's son Dyggvi (Danish tongue refers to the Old Norse language as a whole and not only to the dialect of Denmark): Móðir Dyggva var Drótt, dóttir Danps konungs, sonar Rígs, er fyrstr var konungr kallaðr á danska tungu; hans ættmenn höfðu ávalt síðan konungsnafn fyrir hit œzta tignarnafn. Dyggvi var fyrstr konungr kallaðr sinna ættmanna; en áðr váru þeir dróttnar kallaðir, en konur þeirra dróttningar, en drótt hirðsveitin. En Yngvi eða Ynguni var kallaðr hverr þeirra ættmanna alla ævi, en Ynglingar allir saman. Drótt dróttning var systir Dans konungs hins mikilláta, er Danmörk er við kend.[2] Dygve's mother was Drott, a daughter of King Danp, the son of Rig, who was first called "king" in the Danish tongue. His descendants always afterwards considered the title of king the title of highest dignity. Dygve was the first of his family to be called king, for his predecessors had been called "Drottnar", and their wives "Drottningar", and their court "Drott". Each of their race was called Yngve, or Yngune, and the whole race together Ynglinger. The Queen Drott was a sister of King Dan Mikillati, from whom Denmark a took its name.[3][4] As for Domar, Snorri included a piece from Ynglingatal (9th century): Ok þess opt of Yngva hrör fróða menn of fregit hafðak, hvar Dómarr á dynjanda bana háalfs of borinn væri; nú þat veitk, at verkbitinn Fjölnis niðr við fýri brann.[2][5] I have asked wise men to tell Where Domar rests, and they knew well. Domar, on Fyrie's wide-spread ground, Was burned, and laid on Yngve's mound.[3][6] The Historia Norwegiæ presents a Latin summary of Ynglingatal, older than Snorri's quotation: Iste [Domald] genuit Domar qui in Swethia obiit morbo. Hujus filius Dyggui [...][7] Domalde begot Domar, who died in Sweden. Likewise Dyggve, his son, [...][8] The even earlier source Íslendingabók cites the line of descent in Ynglingatal and also gives Dómarr as the successor of Dómaldr and the predecessor of Dyggvi: viii Dómaldr. ix Dómarr. x Dyggvi.[9] -------------------- 7. DOMAR - King of Sweden from 130 A.D. until his death in 162. Domar had a long and peaceful reign. He was married to Drott, daughter of King Danp, and sister of King Dan Mikkillati, after whom Denmark was named. Their son was: 9. DAG - King from 190 to 220. | Domaldesson (de Vingulmark, de Suède), King in Uppsala, Domar (I2208)
|
| 988 | Er slektsnavnet ditt Trätälja? Gjør undersøkelser på familer med slektsnavnet Trätälja Start slektstreet ditt nå Olaf Ingjaldsson «Tree Feller» Trätälja sin Geni-profil Kontakt profiladministrator Vis slektstre Del på slektstre og bilder med dine nærmeste Bygg slektstreet ditt på nettet Del bilder og videoer Smart Matching™ teknologi Gratis! Kom igang Del Tweet dette Olof «Tree Feller» Trätälja (Ingjaldsson), Kung av Värmland Also Known As: "Tree-heever", "The Tree-Feller", "Ólav 'the Woodcutter' Ingjaldsson", "Ólafur", "Ólof Trätälja", "der baumfäller", "Olaf Tallador de àrboles", "Olaf "The Wood Cutter" Ingjaldsson", "King of Värmland" Fødselsdato: cirka 682 Fødested: Värmland, Sweden Død: Døde 710 : Romerike, Buskerud, Norway Begravet: Säffle, Värmland, Sverige Nærmeste familie: Son of Ingjald Braut Onundsson (KING of Uppsala, Sweden) og Gauthild Algautsdotter, av Götaland Husband of Solveig (Solva) Halfdansdotter Father of Halfdan Olafsson «Whiteshanks» Kvitbein; Ingjald Olofsson, king of Värmland; Elsa av Värmland; Åsa Olafsdatter, Trondheim; Valdar Olafsson og 1 til Brother of Åsa Ingjaldsdotter «the Wicked» Illråde Half brother of Olaf Ingjaldsson Yrke: King of Norway (Vestfold) 680-710, Konge i Varmtland, Konge i Värmland, "Konungur i Svithjod" - Konge i Sverige, Konge af Sverige, Kongen av Sverige, Roi de Vestfold (1er, vers 650-vers 680), Roi de Värmland, King of Värmland, King of Varmland Administrert av: Private User Sist oppdatert: 1. februar 2015 Se hele profilen Sammenfallende slektstreprofiler for Olaf Ingjaldsson «Tree Feller» Trätälja se alle treff › Olof "tree Feller" (trätälja) (c47-v46) Ingjaldsson (ynglingaätten) i MyHeritage slektstrær (Slektstre Valstad Web Site) Olafr Tretelgju Tree Feller of Ingjaldsson i WikiTree Olav Tretelja Ingjaldsson i MyHeritage slektstrær (jan erik Web Site) Olav Tretelja Ingjaldsson i MyHeritage slektstrær (Olander Web Site) Olaf Ingialdsson i MyHeritage slektstrær (Family of Robert L Holloway II Web Site) Olav Tretegja Fra Svitjod i MyHeritage slektstrær (Friestad Web Site) Olaf I "trätälja" Snekkeren Ingjaldsson i MyHeritage slektstrær (Torup Web Site) Olaf "trätälja" Snekkeren Ingjaldsson I i MyHeritage slektstrær (Albring-Arnesen Web Site) Olaf (the Woodcutter) Ingjaldsson i MyHeritage slektstrær (Dalton Web Site) vis alle Nærmeste familie Solveig (Solva) Halfdansdotter wife Halfdan Olafsson «Whiteshanks»... son Ingjald Olofsson, king of Värmland son Elsa av Värmland daughter Åsa Olafsdatter, Trondheim daughter Valdar Olafsson son Sveda olafsson norge son Ingjald Braut Onundsson (KING of... father Gauthild Algautsdotter, av Göta... mother Åsa Ingjaldsdotter «the Wicked... sister Olaf Ingjaldsson half brother About Olaf Ingjaldsson «Tree Feller» Trätälja Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja Olof Trätälja, var en kung av Ynglingaätten. Han omtalas i Snorre Sturlassons Ynglingasaga i Heimskringla och då som son till Ingjald Illråde. Han uppfostrades i Västergötland hos sin fosterfar. Han bosätter sig i Värmland där han bryter mark och skapar sig ett välde. Efter en hungersnöd offras han till Oden och bränns inne i sitt hus. En annan version är att han for till Norge. Han ska ha varit gift med Solveig. Säffle har Olof Trätälja i sitt vapen och en gravhög kallas Olof Trätäljas hög. Varken Olof Trätälja eller Ynglingaätten är historiskt säkerställda. Olof trätälja -------------------------------------------------------------------------------- Ur Snorre Sturlasons Heims-Kringla, Ynglingasagan, kapitel 45, citeras följande (översättning av Emanuel S Ekman 1765): "Nu som Olof, Konung Ingjalds Son, fick höra sin Faders frånfälle, drog han af med det folk, som honom följa wille; ty at all den gemene man gorde endräkteliga upror, til at förderfwa hela Kung Ingjalds släckt och alla hans wänner. Olof reste först up til Nerike, men så snart som de swenske fingo det weta, fick han icke längre där wara. Sedan drog han wäster öfwer marken, til den ån, som rinner nordan ifrån uti Wänern, och kallas elfwen (fellur i vöni oc Elfur heitir). Ther dwaldes the, och begynte at rödja marken, hugga skogen, bränna och bygga, hwaraf innom en liten tid blefwo stora härader, som kallades Wärmeland, som blef et godt och fruktsamt landskap. Men som det spordes til Swrie om bemälte Olof, at han uthögg skogen och rögde markena, tå kallade de honom Trätelja, och tyckte hans förehafwande wara mycket förakteligt." -------------------------------------------------------------------------------- Om Åke Ohlmarks bok "Stamträd över Europas furstehus" har mycket sagts. Att den bitvis är rena sägner är ingen hemlighet. Här finns ett stamträd över Olav trätälja, konung i Värmland. Tro't den som vill... Olav trätälja Konung i Värmland Gift med Solveig från Soleyjar (Solør) Ingjald illråde i Uppsala 640-655 Gift med Gauthild av Götland Bröt-Anund 610-640 Yngvar 595-610 Eystein 575-595 Adils den mäktige 525-575 Gift med Yrsa Ottar vendelkråka 517-525 Egil tunnadolg 495-517 Aun den gamle c 450-495 Jorund c 430-450 Yngve c 415-430 Alrek c 400-415 Agne c 375-400 Gift med Skjalf från Finland Dag den vise c 355-375 Dyggve c 345-355 Domar c 310-345 Gift med Drott, syster till Dan den storslagne av Danmark Domalde c 300-310 Visbur c 250-300 Vanlande i Skuttunge c 225-250 Sveigder c 200-225 Fjolner c 175-200 Yngve-Frö c 150-175 Freja c 100-150 Frej c 50-100 Njord c 0-50 Odin Troligen beteckning för ursvearnas första tid i Uppland, i så fall ca 200-t f.Kr. till Kr.f. -------------------- Olaf Tree Feller (Old Norse: Ólafr trételgja, Swedish: Olof Trätälja, Norwegian: Olav Tretelgja) was the son of the Swedish king Ingjald Ill-ruler of the House of Yngling according to Ynglingatal His mother was Gauthild, a princess of West Götaland, whose maternal grandfather was Olof the Sharp-sighted, the king of Nerike. His mother sent him to his foster-father Bove in West Götaland, where he grew up with his foster-brother Saxe who was surnamed Flette. When Olof heard of his father's death, he assembled the men who were willing to follow him and went to his kinsmen in Nerike, because after his father's atrocities, the Swedes had grown hostile towards the Ynglings. When the Swedes learnt that Olof and his kin had sought refuge in Nerike, they were attacked and had to head west through deep and mountainous forests (Kilsbergen) to Lake Vänern and the estuary of Klarälven (where Karlstad is presently situated). Here, they settled and cleared land. Soon they had created a whole province called Värmland, where they could make good living. When the Swedes learnt that Olof was clearing land, they were amused and called him the Tree-feller. Olof married a woman named Solveig who was a daughter of Halfdan Guldtand of Soleyar. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Because of king Ivar Vidfamne and his harsh rule many Swedes emigrated to Värmland, and they became so numerous that the province could not sustain them. The land was afflicted by famine of which the Swedes accused the king. It was an old tradition in Sweden of holding the king responsible for the wealth of the land (see Domalde). The Swedes accused Olof of neglecting his sacrifices to the gods and believed that this was the cause of the famine. The Swedish settlers thus rebelled against Olof, surrounded his house on the shores of lake Vänern and burnt him inside it. Thus he was sacrificed to Odin, like his ancestor Domalde. -------------------- Olaf Ingjaldsson "Tree Feller" Trätälja, Kung av Värmland ---------------- Olaf Tree Feller http://en.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja Olof Trätälja http://sv.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja Olav Tretelgja http://nn.wikipedia.org/wiki/Olav_Tretelgja Olaf Trätälja "Tree Feller" (Old Norse: Ólafr trételgja, Swedish: Olof Trätälja, Norwegian: Olav Tretelgja, all meaning Olaf Woodwhittler) was the son of the Swedish king Ingjald Ill-ruler of the House of Yngling according to Ynglingatal. Continue: http://en.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja --------- Olof Trätälja var en kung av Ynglingaätten. Han omtalas i Snorre Sturlassons Ynglingasaga i Heimskringla och då som son till Ingjald Illråde. Han uppfostrades i Västergötland hos sin fosterfar. Han bosatte sig i Värmland där han bröt mark och skapade sig ett välde. När man i Svitjod fick höra att Olof röjde skogar kallade man honom spefullt för "trätälja" eftersom han ägnade sig åt en sådan "smädlig" verksamhet. "Då for han västerut genom skogarna till den å som norrifrån faller ut i Vänern och heta Älv. Där slog han och hans folk sig ner och började röja skogen och svedja och bränna och sedan bebygga landet och där vart brått stora härad, som de kallade Värmland. Där var gott land." Efter en hungersnöd offras han till Oden och bränns inne i sitt hus. Olof fick skulden eftersom han inte blotade. En annan version är att han for till Norge. Han ska ha varit gift med Solveig. Säffle kommun har tidigare använt Olof Trätälja i sin logotyp och en gravhög i Säffle kallas Olof Trätäljas hög. Gravhögen med det romantiska namnet från Erik Fernows tid hette egentligen Knutshögen. Varken Olof Trätälja eller Ynglingaätten är historiskt säkerställda. Det finns också arkeologiska bevis för att Värmland var bebott innan Olof skulle ha nyröjt. http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Kvitbein Halvdans far [Olav Tretelgja] ble ofret til Odin av de svenske nybyggerne i Värmland på grunn av uår, men da de senere oppdaget at uåret var grunnet i overbefolning og ikke kongens handlinger valgte noen å krysse Eidskogen og slå seg ned i Solør. Her tok de Halvdan til konge siden han var sønn av deres gamle konge, Olav. De svenskene som ble igjen i Värmland tok hans bror Ingjald til konge. -------------------- Olaf Tree Feller (Old Norse: Ólafr trételgja, Swedish: Olof Trätälja, Norwegian: Olav Tretelgja) was the son of the Swedish king Ingjald Ill - ruler of the House of Yngling according to Ynglingatal. His mother was Gauthild, a princess of West Götaland, whose maternal grandfather was Olof the Sharp-sighted, the king of Nerike. His mother sent him to his foster-father Bove in West Götaland, where he grew up with his foster-brother Saxe who was surnamed Flette. When Olof heard of his father's death, he assembled the men who were willing to follow him and went to his kinsmen in Nerike, because after his father's atrocities, the Swedes had grown hostile towards the Ynglings. When the Swedes learnt that Olof and his kin had sought refuge in Nerike, they were attacked and had to head west through deep and mountainous forests (Kilsbergen) to Lake Vänern and the estuary of Klarälven (where Karlstad is presently situated). Here, they settled and cleared land. Soon they had created a whole province called Värmland, where they could make good living. When the Swedes learnt that Olof was clearing land, they were amused and called him the Tree-feller. Olof married a woman named Solveig who was a daughter of Halfdan Guldtand of Soleyar. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Because of king Ivar Vidfamne and his harsh rule many Swedes emigrated to Värmland, and they became so numerous that the province could not sustain them. The land was afflicted by famine of which the Swedes accused the king. It was an old tradition in Sweden of holding the king responsible for the wealth of the land (see Domalde). The Swedes accused Olof of neglecting his sacrifices to the gods and believed that this was the cause of the famine. The Swedish settlers thus rebelled against Olof, surrounded his house on the shores of lake Vänern and burnt him inside it. Thus he was sacrificed to Odin, like his ancestor Domalde. (Source: Wikipedia) -------------------- sacraficed to Woden by his own people during fammine -------------------- 46. OF OLAF THE TREE-FELLER. When Olaf, King Ingjald's son, heard of his father's end, he went with the men who chose to follow him to Nerike; for all the Swedish community rose with one accord to drive out Ingjald's family and all his friends. Now, when the Swedes got intelligence of him he could not remain there, but went on westwards, through the forest, to a river which comes from the north and falls into the Venner lake, and is called Klar river. There they sat themselves down, turned to and cleared the woods, burnt, and then settled there. Soon there were great districts; which altogether were called Vermeland; and a good living was to be made there. Now when it was told of Olaf, in Sweden, that he was clearing the forests, they laughed at his proceedings, and called him the Tree-feller. Olaf got a wife called Solva, or Solveig, a daughter of Halfdan Guldtand, westward in Soleyar. Halfdan was a son of Solve Solvarson, who was a son of Solve the Old, who first settled on these islands. Olaf Tree-feller's mother was called Gauthild, and her mother was Alov, daughter of Olaf the Sharp-sighted, king in Nerike. Olaf and Solva had two sons: Ingjald and Halfdan. Halfdan was brought up in Soleyar, in the house of his mother's brother Solve, and was called Halfdan Hvitbein. 47. OLAF THE TREE-FELLER'S DEATH. There were a great many people who fled the country from Sweden, on account of King Ivar; and when they heard that King Olaf had got good lands in Vermeland, so great a number came there to him that the land could not support them. Then there came dear times and famine, which they ascribed to their king; as the Swedes used always to reckon good or bad crops for or against their kings. The Swedes took it amiss that Olaf was sparing in his sacrifices, and believed the dear times must proceed from this cause. The Swedes therefore gathered together troops, made an expedition against King Olaf, surrounded his house and burnt him in it, giving him to Odin as a sacrifice for good crops. This happened at the Venner lake. Thus tells Thjodolf of it: -- "The temple wolf, by the lake shores, The corpse of Olaf now devours. The clearer of the forests died At Odin's shrine by the lake side. The glowing flames stripped to the skin The royal robes from the Swedes' king. Thus Olaf, famed in days of yore, Vanished from earth at Venner's shore." ********************* Events in the life of _Oláfr Trételgju Ingjaldsson event 1 . ·went with the men who chose to follow him, when heard of his father's end, to Nerike; for all the Swedish community rose with one accord to drive out Ingjald's family and all his friends † death 1 . ·Then there came dear times and famine, which they ascribed to their king; as the Swedes used always to reckon good or bad crops for or against their kings. The Swedes took it amiss that Olaf was sparing in his sacrifices, and believed the dear times must proceed from this cause. The Swedes therefore gathered together troops, made an expedition against King Olaf, surrounded his house and burnt him in it, giving him to Odin as a sacrifice for good crops. This happened at the Venner lake. Thus tells Thjodolf of it: -- "The temple wolf, by the lake shores, The corpse of Olaf now devours. The clearer of the forests died At Odin's shrine by the lake side. The glowing flames stripped to the skin The royal robes from the Swedes' king. Thus Olaf, famed in days of yore, Vanished from earth at Venner's shore." event 1 . ·attracted a great many of his countrymen, who were fleeing Sweden on account of Ivar, and they settled in the bountiful Varmeland, but in so great a number that the land could no longer support them, and they blamed him event ·is said to have sacrificed his own people in time of famine event 1 . ·raised in the care of his foster-father Bove, in West Gotland, where he was brought up along with Saxe, Bove's son, who had the surname of Flette event 1 . ·forced to leave Nerike, when the Swedes heard he was there, and he went on westwards, through the forest, to a river which comes from the north and falls into the Venner lake, and is called Klar river. There they sat themselves down, turned to and cleared the woods, burnt, and then settled there, and soon there were great districts, and altogether they were called Vermeland event 1 . ·given the name "Tree Feller" by the Swedes who laughed at his proceedings, that he was clearing forests instead of ruling, -------------------- http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Kvitbein sitat av tjodolv -------------------- Olav Sveigde, Olafur Eysteinsson g. Solva Solveig : Konge i Sverige, Bosted: Romerike, Buskerud, Noregi Rømte fra Sverige til Norge under blodhevn-epidemien som herjet under 'illråde'nes regjeringstid. fikk tilnavnet Tretelja da han ryddet skoger og befolket det de kalte Värmland. Den kjente Raknehaugen på Romerike er muligens hans grav. Den er datert til ca 600 e.Kr. Haugen er enestående for Norden, består av omkring 4.000 kubikkmeter tømmer som er dekket med sand og jord. Det øverste tømmerlaget alene består av omtrent 25.000 tømmerstokker. -------------------- Född: 650 Abt , Norge Äktenskap : Solveig Halvdansdatter AV Solør ca 670 i Norge Död : Abt 690 , Norge åldern omkring 40 Orsaken till hans död var han brändes till döds. Allmänna hänvisningar: Olof Trätälja , Olaf Tretelgju eller Olav Tree Feller var son till den svenska kungen Ingjald Ill - härskare av huset Yngling enligt Heimskringla . Hans mor var Gauthild , en prinsessa av Västra Götaland, vars morfar var Olof den skarpsynt , konungen i Nerike . Hans mamma skickade honom till sin fosterfader Bove i västra Götaland, där han växte upp med sin fosterbror Sachsen som ock Flette . När Olof hört talas om faderns död , samlade han de män som var villiga att följa honom och gick till sin befolkning i Nerike , för efter faderns övergrepp hade svenskarna blivit främmande för Ynglings . När svenskarna fick veta att Olof och hans anhöriga hade sökt skydd i Nerike var de attackerades och tvingades huvud västerut genom djupgående och bergiga skogar ( Kilsbergen ) till Vänern och mynningen i Klarälven (där Karlstad nu ligger) . Här bosatte de sig och röjde . Snart hade de skapat en hel provins som kallas Värmland , där de skulle kunna göra bra boende. När svenskarna fick veta att Olof var clearing land , de var roade och kallade honom Tree- huggare . Olof gifte sig med en kvinna vid namn Solveig som var dotter till Halfdan Guldtand av Soleyar . Olof och Solveig hade två söner , Ingjald Olofsson och Halfdan Hvitbeinn , som vuxit upp i Soleyar i huset av hans mors morbror Sölve . På grund av kung Ivar Vidfamne och hans hårda regel många svenskar utvandrade till Värmland , och de blev så många att provinsen inte kunde upprätthålla dem. Landet var drabbat av hungersnöd som svenskarna anklagade kungen. Det var en gammal tradition i Sverige att hålla kungen som ansvarar för den rikedom av marken. Svenskarna anklagade Olof för att försumma sina offer till gudarna och trodde att detta var orsaken till svält. De svenska nybyggarna därmed gjorde uppror mot Olof , omringade hans hus vid stranden av sjön Vänern och brände honom i den. Således är han offrades till Oden , som hans förfader Domalde . Noterade händelser i hans liv var: • Han var en Konung i Norge. Olav gifte sig med Solveig Halvdansdatter AV Solør , dotter till Halvdan Gulltann och okända, ca 670 i Norge. ( Solveig Halvdansdatter AV Solør föddes omkring 650 i Solør , Norge och dog omkring 695 i Norge. ) Källor 1 Wikipedia ( http://en.wikipedia.org/ ). 2 Snorre Sturlasson (ca 1179 till 1241 ), http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/ ( Om 1225 ) , "Den YNGLINGA Saga " . -------------------- Olav Tretelgja var ein konge or Ynglingeætta, son av Ingjald Illråde. Han er den første som etter segna fekk odel i Noreg[manglar kjelde]. Olav laut røme frå Svitjod eller Svealand etter at far hans fall, av di sveane ikkje ville ha meir med ynglingane å gjere. Han vart jaga til skogbygdene i Värmland, som han rydda, og slik fekk han og namnet sitt, av di han sjølv var med og hogg tømmer der. Olav ekta dottera til kong Halvdan Gulltann i Solør, Solveig, og dei fekk sønene Ingjald og Halvdan Kvitbein. Olav vart innebrend av di sviane i Värmland trudde han gav dei dårlege år. Motsett dei førre ynglingekongane nekta han å blote. Seinare vart det røynd at uåra kom av stor folkevekst i landet, og kongen hadde ikkje skulda. Folk valde då Halvdan, sonen til Olav, til konge for seg. Henta frå «http://nn.wikipedia.org/wiki/Olav_Tretelgja» -------------------- Olav var oppvokst på Grønnland, hanflyket til Sveige. Dermed gikk det såkalte Uppsalaveldet i Sveige ut av Ynglingeætta i rett linje, etter mane genrasjoner.Olav flyktet til Vermland -------------------- Blev ca 60 år. Född: omkring 630 Värmland Död: 690 Säffle Noteringar Småkung i Värmland, Svitjod. Född 630 i Gamla Uppsala (C). Död 690 i Svitjod, Säffle (S). Eftersom svearna hade bestämt sig att fördriva faderns ätt fortsatte Olav till Värmland och röjde skog, brände och byggde och blev därigenom kung i Värmland. Många svear strömmade till Värmland. Det blev därför svår hungersnöd och svält. De inflyttade svearna skyllde detta på sin kung och påstod att denne inte blotat tillräcligt mycket. Därför samlade de en här och belägrade Olavs hus och brände honom inne. Detta skedde vid Vänern. Makarna hade två söner Ingjald och Halfdan. Ingjald blev kung i Värmland. (Källa: Ynglingasagan) Vattenvägen från Säffle till Arvika kallas även Vikingaleden och detta får man väl också tillskriva Olof Trätälja. Ett arrangemang under sommaren med anknytning till detta är Vikingaveckan som inleds i Säffle och fortsätter i Arvika. Ingjald Illråde var far till Olof Trätälja och efter Ingjalds död skall Olof ha blivit fördriven av Ivar Vidfamne. Olof tog då sin tillflykt till Värmland där han grundade ett nytt rike och bröt ny mark. Det var denna nybyggargärning som gav honom tillnamnet Trätälja. Olof Trätälja är begravd i Säffle och hans gravhög vid gamla vattentornet är Värmlands största gravhög. (Källa: Thomas Jansson) -------------------- Heimskringla His mother was Gauthild, a princess of West Götaland, whose maternal grandfather was Olof the Sharp-sighted, the king of Nerike. His mother sent him to his foster-father Bove in West Götaland, where he grew up with his foster-brother Saxe who was surnamed Flette. When Olof heard of his father's death, he assembled the men who were willing to follow him and went to his kinsmen in Nerike, because after his father's atrocities, the Swedes had grown hostile towards the Ynglings. When the Swedes learnt that Olof and his kin had sought refuge in Nerike, they were attacked and had to head west through deep and mountainous forests (Kilsbergen) to Lake Vänern and the estuary of Klarälven (where Karlstad is presently situated). Here, they settled and cleared land. Soon they had created a whole province called Värmland, where they could make good living. When the Swedes learnt that Olof was clearing land, they were amused and called him the Tree-feller. Olof married a woman named Solveig who was a daughter of Halfdan Guldtand of Soleyar. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Because of king Ivar Vidfamne and his harsh rule many Swedes emigrated to Värmland, and they became so numerous that the province could not sustain them. The land was afflicted by famine of which the Swedes accused the king. It was an old tradition in Sweden of holding the king responsible for the wealth of the land (see Domalde). The Swedes accused Olof of neglecting his sacrifices to the gods and believed that this was the cause of the famine. The Swedish settlers thus rebelled against Olof, surrounded his house on the shores of lake Vänern and burnt him inside it. Thus he was sacrificed to Odin, like his ancestor Domalde. http://en.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja -------------------- The kingly line [of Norway], which Snorri [Sturlusson, 13th century historian] traces claimed descent from the ancient Yngling kings who ruled at Uppsala in Sweden. Their legendary Yngling ancestor was Olof Tretelgia Ingjaldsson, who had escaped the aftermath of his father's conflagration by fleeing to Norway. King Olof earned his nickname, which means "the Woodcutter", by clearing the forest and cultivating the land. He named his new domain Varmland and such a large group of Swedes followed him there "that the land could not give them sustenance." After a season of bad harvests, the woodcutting king was sacrificed to Odin so that his people might have good crops. He was succeeded by his son Halfdan Whiteleg, who is said to have extended his rule over much of southern Norway. [Royal Families of Medieval Scandinavia, Flander & Kiev] Title: Royal Families of Medieval Scandinavia, Flanders, and Kiev, by Rupert Alen & Anna Dahlquist, 1997, King's River Publ. -------------------- Olaf Ingjaldsson King Of Värmland 1 Birth: About 682 in , , Värmland, Sweden 2 3 Death: About 730 2 3 Sex: M Father: Ingjald "Braut" Onundsson King Of Uppsala b. 661 in , , Uppsala, Sweden Mother: Gauthild Algautsdotter b. About 664 in , , , Sweden Unknown: , , Värmland, Sweden 4 1 3 Changed: 20 Mar 2001 00:00 Spouses & Children Solveig Halfdansdatter (Wife) b. About 670 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) 1 2 3 Marriage: Abt 701 in (, Ringerike, Buskerud, Norway) 6 Nov 2004 14:29 Children: Asa Olafsdatter b. About 706 in , Ringerike, Buskerud, Norway Ingiald Olafsdatter b. About 702 in , Ringerike, Buskerud, Norway Halfdan "Hvitbein" Olafsson King Of Uppsala b. 725 in , Ringerike, Buskerud, Norway - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Notes Individual: Name Suffix: King of Värmland Name Suffix: "The Wood Cutter" REFN: HWS8568 Ancestral File Number: FLHG-WS OBJE: C:\LEGACY\PICTURES\c_crown.gifCHAN20 Mar 2001 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sources lbert F. Schmuhl, "Title: "Royal Lines & Adamic Genealogy: Genealogical Research of A lbert F. Schmuhl, "Author: Schmuhl, Albert F. Publication: e-mail documentation, March 1997, Albert F. Schmuhl, Americ a Online Posting: Genealogy Forum Title: "FamilySearch® Ancestral Fileâ„¢ v4.19" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 3 Feb 2001 Title: "Genealogical Research of Kirk Larson" Author: Larson, Kirk Publication: Personal Research Works including Bethune & Hohenlohe Desce ndants, 1981-2001, Kirk Larson, Private Library Title: "Héraldique européenne" Author: Arnaud Bunel Publication: Coats of Arms for European Royalty and Nobility (http://www .heraldique-europeenne.org, Arnaud Bunel, 1998) , Internet"Armigerous" (ahr-MIJ-ehr-us) adjective Bearing or entitled to bear heraldicarms. The reason the notion of a family crest was brought into th e languagewas that those who were armigerous (entitled to bear arms) used to put their crest or achieveme -------------------- Olaf Traitelia was slain by enemies. Reigned as king from 680-710 -------------------- The kingly line [of Norway], which Snorri [Sturlusson, 13th century historian] traces claimed descent from the ancient Yngling kings who ruled at Uppsala in Sweden. Their legendary Yngling ancestor was Olof Tretelgia Ingjaldsson, who had escaped the aftermath of his father's conflagration by fleeing to Norway. Her King Olof earned his nickname, which means "the Woodcutter", by clearing the forest and cultivating the land. He named his new domain Varmland and such a large group of Swedes followed him there "that the land could not give them sustenance." Note: After a season of bad harvests, the woodcutting king was sacrificed to Odin so that his people might have good crops. He was succeeded by his son Halfdan Whiteleg, who is said to have extended his rule over much of southern Norway. Note: [Royal Families of Medieval Scandinavia, Flander & Kiev] Note: Title: Royal Families of Medieval Scandinavia, Flanders, and Kiev, by Rupert Alen & Anna Dahlquist, 1997, King's River Publ. Note: Page: 6 -------------------- http://en.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja -------------------- Sacrificed (burnt in his house) for better crops by a troop of Sedes. -------------------- His mother was Gauthild, a princess of West Götaland, whose maternal grandfather was Olof the Sharp-sighted, the king of Nerike. His mother sent him to his foster-father Bove in West Götaland, where he grew up with his foster-brother Saxe who was surnamed Flette. When Olof heard of his father's death, he assembled the men who were willing to follow him and went to his kinsmen in Nerike, because after his father's atrocities, the Swedes had grown hostile towards the Ynglings. When the Swedes learnt that Olof and his kin had sought refuge in Nerike, they were attacked and had to head west through deep and mountainous forests (Kilsbergen) to Lake Vänern and the estuary of Klarälven (where Karlstad is presently situated). Here, they settled and cleared land. Soon they had created a whole province called Värmland, where they could make good living. When the Swedes learnt that Olof was clearing land, they were amused and called him the Tree-feller. Olof married a woman named Solveig who was a daughter of Halfdan Guldtand of Soleyar. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Because of king Ivar Vidfamne and his harsh rule many Swedes emigrated to Värmland, and they became so numerous that the province could not sustain them. The land was afflicted by famine of which the Swedes accused the king. It was an old tradition in Sweden of holding the king responsible for the wealth of the land (see Domalde). The Swedes accused Olof of neglecting his sacrifices to the gods and believed that this was the cause of the famine. The Swedish settlers thus rebelled against Olof, surrounded his house on the shores of lake Vänern and burnt him inside it. Thus he was sacrificed to Odin, like his ancestor Domalde. [edit] Ynglingatal and Historia Norwegiae However, Historia Norwegiae says that Olof succeeded his father and ruled as the king of Sweden in peace until his death. Ejus filius Olavus cognomento tretelgia diu et pacifice functus regno plenus dierum obiit in Swethia.[1] His son, Olav, known as Tretelgje, accomplished a long and peaceful reign, and died in Sweden, replete in years.[2] The lines of Ynglingatal appear to say that he was a Swedish prince (svía jöfri), and that he was burnt inside his hall and disappeared from Gamla Uppsala. Ok við vág, viðar (telgju) hræ Ólafs hofgyldir svalg, ok glóðfjálgr gervar leysti sonr Fornjóts af Svía jöfri. Sá áttkonr frá Uppsölum Lofða kyns fyrir löngu hvarf.[3] [edit] Archaeology Source Along the lower parts of the river Byälven in Värmland, there are three large barrows, which legend attributes to Olof Trätälja. Moreover, there are many hillforts near this river and the northern shore of Lake Vänern testifying to a violent period. Archaeological excavations from one of the hillforts, Villkorsberget, show that it was burnt in a period corresponding to Olof (510–680). [edit] Notes 1.^ Storm, Gustav (editor) (1880). Monumenta historica Norwegiæ: Latinske kildeskrifter til Norges historie i middelalderen, Monumenta Historica Norwegiae (Kristiania: Brøgger), p. 102. 2.^ Ekrem, Inger (editor), Lars Boje Mortensen (editor) and Peter Fisher (translator) (2003). Historia Norwegie. Museum Tusculanum Press. ISBN 8772898135, p. 79. 3.^ The original text at Heimskringla Norrøne Tekster og Kvad The Ynglings were the oldest known Scandinavian dynasty. It can refer to the clans of the Scylfings (Old Norse Skilfingar, the semi-legendary royal Swedish clan during the Age of Migrations, with kings such as Eadgils, Onela and Ohthere. When Beowulf and Ynglingatal were composed sometime in the eighth to tenth centuries, the respective scop and skald expected his audience to have a great deal of background information about these kings, which is shown in the allusiveness of the references. Ynglings also refers to the Fairhair dynasty, descending from the kings of Oppland, Norway. According to surviving early sources, such as Ynglingatal and Íslendingabók, these kings were descended from the Swedish Scylfings of Uppland, Sweden. The House of Munsö, a Swedish dynasty also falls under the definition of Yngling. The earliest kings of this dynasty that historians generally agree are historical are Eirik the Victorious and Olof Skötkonung. Some early kings were likely mythical, whereas others may have been real. Egil, Ottar, Ale and Adils are mentioned in several sources and are very likely to have been real kings. Olov "Trätälja" Injarsson. Kung av Värmland, Han förknippas med de sista av Ynglingaätten, som offrade människor. Han föll själv offer omkring 690 och brändes till döds, han blotades vid Vänern i Skaraborg; son till Injar-illråde Aunundsson av Uppsala -6) och Gauthild Algutsdotter av Götaland; Gift med Solvieg "Solva" Haraldsdotter av Soleyar, född på Solör, Norge, död 695 i Norge. Hon var dotter till Harald "Guldtand" av Soleyar; barn: Halvdan "Vitben" Olovsson -8) http://hem.passagen.se/arkis/vendelkraka.htm -------------------- From http://www.rpi.edu/~holmes/Hobbies/Genealogy/ps05/ps05_092.htm ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ 46. OF OLAF THE TREE-FELLER. When Olaf, King Ingjald's son, heard of his father's end, he went with the men who chose to follow him to Nerike; for all the Swedish community rose with one accord to drive out Ingjald's family and all his friends. Now, when the Swedes got intelligence of him he could not remain there, but went on westwards, through the forest, to a river which comes from the north and falls into the Venner lake, and is called Klar river. There they sat themselves down, turned to and cleared the woods, burnt, and then settled there. Soon there were great districts; which altogether were called Vermeland; and a good living was to be made there. Now when it was told of Olaf, in Sweden, that he was clearing the forests, they laughed at his proceedings, and called him the Tree-feller. Olaf got a wife called Solva, or Solveig, a daughter of Halfdan Guldtand, westward in Soleyar. Halfdan was a son of Solve Solvarson, who was a son of Solve the Old, who first settled on these islands. Olaf Tree-feller's mother was called Gauthild, and her mother was Alov, daughter of Olaf the Sharp-sighted, king in Nerike. Olaf and Solva had two sons: Ingjald and Halfdan. Halfdan was brought up in Soleyar, in the house of his mother's brother Solve, and was called Halfdan Hvitbein. 47. OLAF THE TREE-FELLER'S DEATH. There were a great many people who fled the country from Sweden, on account of King Ivar; and when they heard that King Olaf had got good lands in Vermeland, so great a number came there to him that the land could not support them. Then there came dear times and famine, which they ascribed to their king; as the Swedes used always to reckon good or bad crops for or against their kings. The Swedes took it amiss that Olaf was sparing in his sacrifices, and believed the dear times must proceed from this cause. The Swedes therefore gathered together troops, made an expedition against King Olaf, surrounded his house and burnt him in it, giving him to Odin as a sacrifice for good crops. This happened at the Venner lake. Thus tells Thjodolf of it: -- "The temple wolf, by the lake shores, The corpse of Olaf now devours. The clearer of the forests died At Odin's shrine by the lake side. The glowing flames stripped to the skin The royal robes from the Swedes' king. Thus Olaf, famed in days of yore, Vanished from earth at Venner's shore." ********************* Events in the life of _Oláfr Trételgju Ingjaldsson event 1 . ·went with the men who chose to follow him, when heard of his father's end, to Nerike; for all the Swedish community rose with one accord to drive out Ingjald's family and all his friends † death 1 . ·Then there came dear times and famine, which they ascribed to their king; as the Swedes used always to reckon good or bad crops for or against their kings. The Swedes took it amiss that Olaf was sparing in his sacrifices, and believed the dear times must proceed from this cause. The Swedes therefore gathered together troops, made an expedition against King Olaf, surrounded his house and burnt him in it, giving him to Odin as a sacrifice for good crops. This happened at the Venner lake. Thus tells Thjodolf of it: -- "The temple wolf, by the lake shores, The corpse of Olaf now devours. The clearer of the forests died At Odin's shrine by the lake side. The glowing flames stripped to the skin The royal robes from the Swedes' king. Thus Olaf, famed in days of yore, Vanished from earth at Venner's shore." event 1 . ·attracted a great many of his countrymen, who were fleeing Sweden on account of Ivar, and they settled in the bountiful Varmeland, but in so great a number that the land could no longer support them, and they blamed him event ·is said to have sacrificed his own people in time of famine event 1 . ·raised in the care of his foster-father Bove, in West Gotland, where he was brought up along with Saxe, Bove's son, who had the surname of Flette event 1 . ·forced to leave Nerike, when the Swedes heard he was there, and he went on westwards, through the forest, to a river which comes from the north and falls into the Venner lake, and is called Klar river. There they sat themselves down, turned to and cleared the woods, burnt, and then settled there, and soon there were great districts, and altogether they were called Vermeland event 1 . ·given the name "Tree Feller" by the Swedes who laughed at his proceedings, that he was clearing forests instead of ruling, -------------------- Chassé d'Uppland, il crée son royaume de Vestfold en Norvège -------------------- Olaf Tree Feller (Old Norse: Óláfr trételgja, Swedish: Olof Trätälja, Norwegian: Olav Tretelgja, all meaning Olaf Woodwhittler) was the son of the Swedish king Ingjald Ill-ruler of the House of Yngling according to Ynglingatal. Heimskringla His mother was Gauthild, a princess of West Götaland, whose maternal grandfather was Olof the Sharp-sighted, the king of Nerike. His mother sent him to his foster-father Bove in West Götaland, where he grew up with his foster-brother Saxe who was surnamed Flette. When Olof heard of his father's death, he assembled the men who were willing to follow him and went to his kinsmen in Nerike, because after his father's atrocities, the Swedes had grown hostile towards the Ynglings. When the Swedes learnt that Olof and his kin had sought refuge in Nerike, they were attacked and had to head west through deep and mountainous forests (Kilsbergen) to Lake Vänern and the estuary of Klarälven (where Karlstad is presently situated). Here, they settled and cleared land. Soon they had created a whole province called Värmland, where they could make good living. When the Swedes learnt that Olof was clearing land, they were amused and called him the Tree-feller. Olof married a woman named Solveig who was a daughter of Halfdan Guldtand of Soleyar. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Because of king Ivar Vidfamne and his harsh rule many Swedes emigrated to Värmland, and they became so numerous that the province could not sustain them. The land was afflicted by famine of which the Swedes accused the king. It was an old tradition in Sweden of holding the king responsible for the wealth of the land (see Domalde). The Swedes accused Olof of neglecting his sacrifices to the gods and believed that this was the cause of the famine. The Swedish settlers thus rebelled against Olof, surrounded his house on the shores of lake Vänern and burnt him inside it. Thus he was sacrificed to Odin, like his ancestor Domalde. Ynglingatal and Historia Norwegiae However, Historia Norwegiae says that Olof succeeded his father and ruled as the king of Sweden in peace until his death. Ejus filius Olavus cognomento tretelgia diu et pacifice functus regno plenus dierum obiit in Swethia.[1] His son, Olav, known as Tretelgje, accomplished a long and peaceful reign, and died in Sweden, replete in years.[2] The lines of Ynglingatal appear to say that he was a Swedish prince (svía jöfri), and that he was burnt inside his hall and disappeared from Gamla Uppsala. Ok við vág, viðar (telgju) hræ Ólafs hofgyldir svalg, ok glóðfjálgr gervar leysti sonr Fornjóts af Svía jöfri. Sá áttkonr frá Uppsölum Lofða kyns fyrir löngu hvarf.[3] Archaelogy Along the lower parts of the river Byälven in Värmland, there are three large barrows, which legend attributes to Olof Trätälja. Moreover, there are many hillforts near this river and the northern shore of Lake Vänern testifying to a violent period. Archaeological excavations from one of the hillforts, Villkorsberget, show that it was burnt in a period corresponding to Olof (510–680). -------------------- Olof Trätälja, var en kung av Ynglingaätten. Han omtalas i Snorre Sturlassons Ynglingasaga i Heimskringla och då som son till Ingjald Illråde. Han uppfostrades i Västergötland hos sin fosterfar. Han bosätter sig i Värmland där han bryter mark och skapar sig ett välde. Efter en hungersnöd offras han till Oden och bränns inne i sitt hus. En annan version är att han for till Norge. Han ska ha varit gift med Solveig. Säffle har Olof Trätälja i sitt vapen och en gravhög kallas Olof Trätäljas hög. Varken Olof Trätälja eller Ynglingaätten är historiskt säkerställda. Olof trätälja -------------------------------------------------------------------------------- Ur Snorre Sturlasons Heims-Kringla, Ynglingasagan, kapitel 45, citeras följande (översättning av Emanuel S Ekman 1765): "Nu som Olof, Konung Ingjalds Son, fick höra sin Faders frånfälle, drog han af med det folk, som honom följa wille; ty at all den gemene man gorde endräkteliga upror, til at förderfwa hela Kung Ingjalds släckt och alla hans wänner. Olof reste först up til Nerike, men så snart som de swenske fingo det weta, fick han icke längre där wara. Sedan drog han wäster öfwer marken, til den ån, som rinner nordan ifrån uti Wänern, och kallas elfwen (fellur i vöni oc Elfur heitir). Ther dwaldes the, och begynte at rödja marken, hugga skogen, bränna och bygga, hwaraf innom en liten tid blefwo stora härader, som kallades Wärmeland, som blef et godt och fruktsamt landskap. Men som det spordes til Swrie om bemälte Olof, at han uthögg skogen och rögde markena, tå kallade de honom Trätelja, och tyckte hans förehafwande wara mycket förakteligt." -------------------------------------------------------------------------------- Om Åke Ohlmarks bok "Stamträd över Europas furstehus" har mycket sagts. Att den bitvis är rena sägner är ingen hemlighet. Här finns ett stamträd över Olav trätälja, konung i Värmland. Tro't den som vill... Olav trätälja Konung i Värmland Gift med Solveig från Soleyjar (Solør) Ingjald illråde i Uppsala 640-655 Gift med Gauthild av Götland Bröt-Anund 610-640 Yngvar 595-610 Eystein 575-595 Adils den mäktige 525-575 Gift med Yrsa Ottar vendelkråka 517-525 Egil tunnadolg 495-517 Aun den gamle c 450-495 Jorund c 430-450 Yngve c 415-430 Alrek c 400-415 Agne c 375-400 Gift med Skjalf från Finland Dag den vise c 355-375 Dyggve c 345-355 Domar c 310-345 Gift med Drott, syster till Dan den storslagne av Danmark Domalde c 300-310 Visbur c 250-300 Vanlande i Skuttunge c 225-250 Sveigder c 200-225 Fjolner c 175-200 Yngve-Frö c 150-175 Freja c 100-150 Frej c 50-100 Njord c 0-50 Odin Troligen beteckning för ursvearnas första tid i Uppland, i så fall ca 200-t f.Kr. till Kr.f. -------------------- Olaf Tree Feller (Old Norse: Ólafr trételgja, Swedish: Olof Trätälja, Norwegian: Olav Tretelgja) was the son of the Swedish king Ingjald Ill-ruler of the House of Yngling according to Ynglingatal His mother was Gauthild, a princess of West Götaland, whose maternal grandfather was Olof the Sharp-sighted, the king of Nerike. His mother sent him to his foster-father Bove in West Götaland, where he grew up with his foster-brother Saxe who was surnamed Flette. When Olof heard of his father's death, he assembled the men who were willing to follow him and went to his kinsmen in Nerike, because after his father's atrocities, the Swedes had grown hostile towards the Ynglings. When the Swedes learnt that Olof and his kin had sought refuge in Nerike, they were attacked and had to head west through deep and mountainous forests (Kilsbergen) to Lake Vänern and the estuary of Klarälven (where Karlstad is presently situated). Here, they settled and cleared land. Soon they had created a whole province called Värmland, where they could make good living. When the Swedes learnt that Olof was clearing land, they were amused and called him the Tree-feller. Olof married a woman named Solveig who was a daughter of Halfdan Guldtand of Soleyar. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Because of king Ivar Vidfamne and his harsh rule many Swedes emigrated to Värmland, and they became so numerous that the province could not sustain them. The land was afflicted by famine of which the Swedes accused the king. It was an old tradition in Sweden of holding the king responsible for the wealth of the land (see Domalde). The Swedes accused Olof of neglecting his sacrifices to the gods and believed that this was the cause of the famine. The Swedish settlers thus rebelled against Olof, surrounded his house on the shores of lake Vänern and burnt him inside it. Thus he was sacrificed to Odin, like his ancestor Domalde. -------------------- Olaf Ingjaldsson "Tree Feller" Trätälja, Kung av Värmland ---------------- Olaf Tree Feller http://en.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja Olof Trätälja http://sv.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja Olav Tretelgja http://nn.wikipedia.org/wiki/Olav_Tretelgja Olaf Trätälja "Tree Feller" (Old Norse: Ólafr trételgja, Swedish: Olof Trätälja, Norwegian: Olav Tretelgja, all meaning Olaf Woodwhittler) was the son of the Swedish king Ingjald Ill-ruler of the House of Yngling according to Ynglingatal. Continue: http://en.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja --------- Olof Trätälja var en kung av Ynglingaätten. Han omtalas i Snorre Sturlassons Ynglingasaga i Heimskringla och då som son till Ingjald Illråde. Han uppfostrades i Västergötland hos sin fosterfar. Han bosatte sig i Värmland där han bröt mark och skapade sig ett välde. När man i Svitjod fick höra att Olof röjde skogar kallade man honom spefullt för "trätälja" eftersom han ägnade sig åt en sådan "smädlig" verksamhet. "Då for han västerut genom skogarna till den å som norrifrån faller ut i Vänern och heta Älv. Där slog han och hans folk sig ner och började röja skogen och svedja och bränna och sedan bebygga landet och där vart brått stora härad, som de kallade Värmland. Där var gott land." Efter en hungersnöd offras han till Oden och bränns inne i sitt hus. Olof fick skulden eftersom han inte blotade. En annan version är att han for till Norge. Han ska ha varit gift med Solveig. Säffle kommun har tidigare använt Olof Trätälja i sin logotyp och en gravhög i Säffle kallas Olof Trätäljas hög. Gravhögen med det romantiska namnet från Erik Fernows tid hette egentligen Knutshögen. Varken Olof Trätälja eller Ynglingaätten är historiskt säkerställda. Det finns också arkeologiska bevis för att Värmland var bebott innan Olof skulle ha nyröjt. http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Kvitbein Halvdans far [Olav Tretelgja] ble ofret til Odin av de svenske nybyggerne i Värmland på grunn av uår, men da de senere oppdaget at uåret var grunnet i overbefolning og ikke kongens handlinger valgte noen å krysse Eidskogen og slå seg ned i Solør. Her tok de Halvdan til konge siden han var sønn av deres gamle konge, Olav. De svenskene som ble igjen i Värmland tok hans bror Ingjald til konge. -------------------- Olaf Tree Feller (Old Norse: Ólafr trételgja, Swedish: Olof Trätälja, Norwegian: Olav Tretelgja) was the son of the Swedish king Ingjald Ill - ruler of the House of Yngling according to Ynglingatal. His mother was Gauthild, a princess of West Götaland, whose maternal grandfather was Olof the Sharp-sighted, the king of Nerike. His mother sent him to his foster-father Bove in West Götaland, where he grew up with his foster-brother Saxe who was surnamed Flette. When Olof heard of his father's death, he assembled the men who were willing to follow him and went to his kinsmen in Nerike, because after his father's atrocities, the Swedes had grown hostile towards the Ynglings. When the Swedes learnt that Olof and his kin had sought refuge in Nerike, they were attacked and had to head west through deep and mountainous forests (Kilsbergen) to Lake Vänern and the estuary of Klarälven (where Karlstad is presently situated). Here, they settled and cleared land. Soon they had created a whole province called Värmland, where they could make good living. When the Swedes learnt that Olof was clearing land, they were amused and called him the Tree-feller. Olof married a woman named Solveig who was a daughter of Halfdan Guldtand of Soleyar. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Because of king Ivar Vidfamne and his harsh rule many Swedes emigrated to Värmland, and they became so numerous that the province could not sustain them. The land was afflicted by famine of which the Swedes accused the king. It was an old tradition in Sweden of holding the king responsible for the wealth of the land (see Domalde). The Swedes accused Olof of neglecting his sacrifices to the gods and believed that this was the cause of the famine. The Swedish settlers thus rebelled against Olof, surrounded his house on the shores of lake Vänern and burnt him inside it. Thus he was sacrificed to Odin, like his ancestor Domalde. (Source: Wikipedia) -------------------- sacraficed to Woden by his own people during fammine -------------------- 46. OF OLAF THE TREE-FELLER. When Olaf, King Ingjald's son, heard of his father's end, he went with the men who chose to follow him to Nerike; for all the Swedish community rose with one accord to drive out Ingjald's family and all his friends. Now, when the Swedes got intelligence of him he could not remain there, but went on westwards, through the forest, to a river which comes from the north and falls into the Venner lake, and is called Klar river. There they sat themselves down, turned to and cleared the woods, burnt, and then settled there. Soon there were great districts; which altogether were called Vermeland; and a good living was to be made there. Now when it was told of Olaf, in Sweden, that he was clearing the forests, they laughed at his proceedings, and called him the Tree-feller. Olaf got a wife called Solva, or Solveig, a daughter of Halfdan Guldtand, westward in Soleyar. Halfdan was a son of Solve Solvarson, who was a son of Solve the Old, who first settled on these islands. Olaf Tree-feller's mother was called Gauthild, and her mother was Alov, daughter of Olaf the Sharp-sighted, king in Nerike. Olaf and Solva had two sons: Ingjald and Halfdan. Halfdan was brought up in Soleyar, in the house of his mother's brother Solve, and was called Halfdan Hvitbein. 47. OLAF THE TREE-FELLER'S DEATH. There were a great many people who fled the country from Sweden, on account of King Ivar; and when they heard that King Olaf had got good lands in Vermeland, so great a number came there to him that the land could not support them. Then there came dear times and famine, which they ascribed to their king; as the Swedes used always to reckon good or bad crops for or against their kings. The Swedes took it amiss that Olaf was sparing in his sacrifices, and believed the dear times must proceed from this cause. The Swedes therefore gathered together troops, made an expedition against King Olaf, surrounded his house and burnt him in it, giving him to Odin as a sacrifice for good crops. This happened at the Venner lake. Thus tells Thjodolf of it: -- "The temple wolf, by the lake shores, The corpse of Olaf now devours. The clearer of the forests died At Odin's shrine by the lake side. The glowing flames stripped to the skin The royal robes from the Swedes' king. Thus Olaf, famed in days of yore, Vanished from earth at Venner's shore." ********************* Events in the life of _Oláfr Trételgju Ingjaldsson event 1 . ·went with the men who chose to follow him, when heard of his father's end, to Nerike; for all the Swedish community rose with one accord to drive out Ingjald's family and all his friends † death 1 . ·Then there came dear times and famine, which they ascribed to their king; as the Swedes used always to reckon good or bad crops for or against their kings. The Swedes took it amiss that Olaf was sparing in his sacrifices, and believed the dear times must proceed from this cause. The Swedes therefore gathered together troops, made an expedition against King Olaf, surrounded his house and burnt him in it, giving him to Odin as a sacrifice for good crops. This happened at the Venner lake. Thus tells Thjodolf of it: -- "The temple wolf, by the lake shores, The corpse of Olaf now devours. The clearer of the forests died At Odin's shrine by the lake side. The glowing flames stripped to the skin The royal robes from the Swedes' king. Thus Olaf, famed in days of yore, Vanished from earth at Venner's shore." event 1 . ·attracted a great many of his countrymen, who were fleeing Sweden on account of Ivar, and they settled in the bountiful Varmeland, but in so great a number that the land could no longer support them, and they blamed him event ·is said to have sacrificed his own people in time of famine event 1 . ·raised in the care of his foster-father Bove, in West Gotland, where he was brought up along with Saxe, Bove's son, who had the surname of Flette event 1 . ·forced to leave Nerike, when the Swedes heard he was there, and he went on westwards, through the forest, to a river which comes from the north and falls into the Venner lake, and is called Klar river. There they sat themselves down, turned to and cleared the woods, burnt, and then settled there, and soon there were great districts, and altogether they were called Vermeland event 1 . ·given the name "Tree Feller" by the Swedes who laughed at his proceedings, that he was clearing forests instead of ruling, -------------------- http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Kvitbein sitat av tjodolv -------------------- Olav Sveigde, Olafur Eysteinsson g. Solva Solveig : Konge i Sverige, Bosted: Romerike, Buskerud, Noregi Rømte fra Sverige til Norge under blodhevn-epidemien som herjet under 'illråde'nes regjeringstid. fikk tilnavnet Tretelja da han ryddet skoger og befolket det de kalte Värmland. Den kjente Raknehaugen på Romerike er muligens hans grav. Den er datert til ca 600 e.Kr. Haugen er enestående for Norden, består av omkring 4.000 kubikkmeter tømmer som er dekket med sand og jord. Det øverste tømmerlaget alene består av omtrent 25.000 tømmerstokker. -------------------- Född: 650 Abt , Norge Äktenskap : Solveig Halvdansdatter AV Solør ca 670 i Norge Död : Abt 690 , Norge åldern omkring 40 Orsaken till hans död var han brändes till döds. Allmänna hänvisningar: Olof Trätälja , Olaf Tretelgju eller Olav Tree Feller var son till den svenska kungen Ingjald Ill - härskare av huset Yngling enligt Heimskringla . Hans mor var Gauthild , en prinsessa av Västra Götaland, vars morfar var Olof den skarpsynt , konungen i Nerike . Hans mamma skickade honom till sin fosterfader Bove i västra Götaland, där han växte upp med sin fosterbror Sachsen som ock Flette . När Olof hört talas om faderns död , samlade han de män som var villiga att följa honom och gick till sin befolkning i Nerike , för efter faderns övergrepp hade svenskarna blivit främmande för Ynglings . När svenskarna fick veta att Olof och hans anhöriga hade sökt skydd i Nerike var de attackerades och tvingades huvud västerut genom djupgående och bergiga skogar ( Kilsbergen ) till Vänern och mynningen i Klarälven (där Karlstad nu ligger) . Här bosatte de sig och röjde . Snart hade de skapat en hel provins som kallas Värmland , där de skulle kunna göra bra boende. När svenskarna fick veta att Olof var clearing land , de var roade och kallade honom Tree- huggare . Olof gifte sig med en kvinna vid namn Solveig som var dotter till Halfdan Guldtand av Soleyar . Olof och Solveig hade två söner , Ingjald Olofsson och Halfdan Hvitbeinn , som vuxit upp i Soleyar i huset av hans mors morbror Sölve . På grund av kung Ivar Vidfamne och hans hårda regel många svenskar utvandrade till Värmland , och de blev så många att provinsen inte kunde upprätthålla dem. Landet var drabbat av hungersnöd som svenskarna anklagade kungen. Det var en gammal tradition i Sverige att hålla kungen som ansvarar för den rikedom av marken. Svenskarna anklagade Olof för att försumma sina offer till gudarna och trodde att detta var orsaken till svält. De svenska nybyggarna därmed gjorde uppror mot Olof , omringade hans hus vid stranden av sjön Vänern och brände honom i den. Således är han offrades till Oden , som hans förfader Domalde . Noterade händelser i hans liv var: • Han var en Konung i Norge. Olav gifte sig med Solveig Halvdansdatter AV Solør , dotter till Halvdan Gulltann och okända, ca 670 i Norge. ( Solveig Halvdansdatter AV Solør föddes omkring 650 i Solør , Norge och dog omkring 695 i Norge. ) Källor 1 Wikipedia ( http://en.wikipedia.org/ ). 2 Snorre Sturlasson (ca 1179 till 1241 ), http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/ ( Om 1225 ) , "Den YNGLINGA Saga " . -------------------- Olav Tretelgja var ein konge or Ynglingeætta, son av Ingjald Illråde. Han er den første som etter segna fekk odel i Noreg[manglar kjelde]. Olav laut røme frå Svitjod eller Svealand etter at far hans fall, av di sveane ikkje ville ha meir med ynglingane å gjere. Han vart jaga til skogbygdene i Värmland, som han rydda, og slik fekk han og namnet sitt, av di han sjølv var med og hogg tømmer der. Olav ekta dottera til kong Halvdan Gulltann i Solør, Solveig, og dei fekk sønene Ingjald og Halvdan Kvitbein. Olav vart innebrend av di sviane i Värmland trudde han gav dei dårlege år. Motsett dei førre ynglingekongane nekta han å blote. Seinare vart det røynd at uåra kom av stor folkevekst i landet, og kongen hadde ikkje skulda. Folk valde då Halvdan, sonen til Olav, til konge for seg. Henta frå «http://nn.wikipedia.org/wiki/Olav_Tretelgja» -------------------- Olav var oppvokst på Grønnland, hanflyket til Sveige. Dermed gikk det såkalte Uppsalaveldet i Sveige ut av Ynglingeætta i rett linje, etter mane genrasjoner.Olav flyktet til Vermland -------------------- Blev ca 60 år. Född: omkring 630 Värmland Död: 690 Säffle Noteringar Småkung i Värmland, Svitjod. Född 630 i Gamla Uppsala (C). Död 690 i Svitjod, Säffle (S). Eftersom svearna hade bestämt sig att fördriva faderns ätt fortsatte Olav till Värmland och röjde skog, brände och byggde och blev därigenom kung i Värmland. Många svear strömmade till Värmland. Det blev därför svår hungersnöd och svält. De inflyttade svearna skyllde detta på sin kung och påstod att denne inte blotat tillräcligt mycket. Därför samlade de en här och belägrade Olavs hus och brände honom inne. Detta skedde vid Vänern. Makarna hade två söner Ingjald och Halfdan. Ingjald blev kung i Värmland. (Källa: Ynglingasagan) Vattenvägen från Säffle till Arvika kallas även Vikingaleden och detta får man väl också tillskriva Olof Trätälja. Ett arrangemang under sommaren med anknytning till detta är Vikingaveckan som inleds i Säffle och fortsätter i Arvika. Ingjald Illråde var far till Olof Trätälja och efter Ingjalds död skall Olof ha blivit fördriven av Ivar Vidfamne. Olof tog då sin tillflykt till Värmland där han grundade ett nytt rike och bröt ny mark. Det var denna nybyggargärning som gav honom tillnamnet Trätälja. Olof Trätälja är begravd i Säffle och hans gravhög vid gamla vattentornet är Värmlands största gravhög. (Källa: Thomas Jansson) -------------------- Heimskringla His mother was Gauthild, a princess of West Götaland, whose maternal grandfather was Olof the Sharp-sighted, the king of Nerike. His mother sent him to his foster-father Bove in West Götaland, where he grew up with his foster-brother Saxe who was surnamed Flette. When Olof heard of his father's death, he assembled the men who were willing to follow him and went to his kinsmen in Nerike, because after his father's atrocities, the Swedes had grown hostile towards the Ynglings. When the Swedes learnt that Olof and his kin had sought refuge in Nerike, they were attacked and had to head west through deep and mountainous forests (Kilsbergen) to Lake Vänern and the estuary of Klarälven (where Karlstad is presently situated). Here, they settled and cleared land. Soon they had created a whole province called Värmland, where they could make good living. When the Swedes learnt that Olof was clearing land, they were amused and called him the Tree-feller. Olof married a woman named Solveig who was a daughter of Halfdan Guldtand of Soleyar. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Because of king Ivar Vidfamne and his harsh rule many Swedes emigrated to Värmland, and they became so numerous that the province could not sustain them. The land was afflicted by famine of which the Swedes accused the king. It was an old tradition in Sweden of holding the king responsible for the wealth of the land (see Domalde). The Swedes accused Olof of neglecting his sacrifices to the gods and believed that this was the cause of the famine. The Swedish settlers thus rebelled against Olof, surrounded his house on the shores of lake Vänern and burnt him inside it. Thus he was sacrificed to Odin, like his ancestor Domalde. http://en.wikipedia.org/wiki/Olof_Tr%C3%A4t%C3%A4lja -------------------- The kingly line [of Norway], which Snorri [Sturlusson, 13th century historian] traces claimed descent from the ancient Yngling kings who ruled at Uppsala in Sweden. Their legendary Yngling ancestor was Olof Tretelgia Ingjaldsson, who had escaped the aftermath of his father's conflagration by fleeing to Norway. King Olof earned his nickname, which means "the Woodcutter", by clearing the forest and cultivating the land. He named his new domain Varmland and such a large group of Swedes followed him there "that the land could not give them sustenance." After a season of bad harvests, the woodcutting king was sacrificed to Odin so that his people might have good crops. He was succeeded by his son Halfdan Whiteleg, who is said to have extended his rule over much of southern Norway. [Royal Families of Medieval Scandinavia, Flander & Kiev] Title: Royal Families of Medieval Scandinavia, Flanders, and Kiev, by Rupert Alen & Anna Dahlquist, 1997, King's River Publ. -------------------- Olaf Ingjaldsson King Of Värmland 1 Birth: About 682 in , , Värmland, Sweden 2 3 Death: About 730 2 3 Sex: M Father: Ingjald "Braut" Onundsson King Of Uppsala b. 661 in , , Uppsala, Sweden Mother: Gauthild Algautsdotter b. About 664 in , , , Sweden Spouses & Children Solveig Halfdansdatter | Trätälja (Ingjaldsson), Kung av Värmland, Olof «Tree Feller» (I2193)
|
| 989 | Er slektsnavnet ditt Visburrson? Gjør undersøkelser på familer med slektsnavnet Visburrson Start slektstreet ditt nå Domaldi Visbursson, King in Uppsala sin Geni-profil Kontakt profiladministrator Vis slektstre 1 diskusjoner Del på slektstre og bilder med dine nærmeste Bygg slektstreet ditt på nettet Del bilder og videoer Smart Matching™ teknologi Gratis! Kom igang Del Tweet dette Besleltede prosjekter Mega Merge Scandinavian sagas Dómaldi / Domaldr Visvursson Visburrson (Visburson), Yngling, King in Uppsala Sweden Also Known As: "Domalde Vanlandassanl", "Dómaldr", "Dómaldi", "Domaldi" Fødselsdato: cirka 320 Fødested: Uppsala, Sweden Død: Døde 380 : Uppsala, Sweden Begravet: Sverige Nærmeste familie: Son of Visbur Vanlandasson, King of Uppsala og NN wife of Visbur Vanlandasson, second wife Husband of N.N. Hodbroddsdotter Father of Domar Domaldasson, King in Uppsala Half brother of Gisl Visbursson og Ondur Visbursson Yrke: Swedish King of the House of Yngling, King of Sweden, Ruler of Sweden, Konge, @occu00539@, Kung i Svealand, Swedish King, Roi d'Uppsal, Konge i Uppsala, Kung., Roi de Svitjod (Novgorod, Russie; Uppsala, Suède et Vingulmark Norvège), Kung Administrert av: Jennie Jacobson Sist oppdatert: 31. januar 2015 Se hele profilen Sammenfallende slektstreprofiler for Domaldi Visbursson, King in Uppsala se alle treff › Domaldi Visburson i MyHeritage slektstrær (Familien Soegaard Web Site) Dómaldi Visburson i MyHeritage slektstrær (Pettersen Web Site) Domalde Visvursson Visburrson Visburson Yngling, King In Uppsala Sweden i MyHeritage slektstrær (Storm/Christensen Web Site) Domaldi Visbursson i MyHeritage slektstrær (Harper Web Site) Dómaldi / Domaldr Domalde Vanlandassanl Dómaldr Dómaldi Domaldi Visburrson Visburson Yngling, King In Uppsala Sweden i MyHeritage slektstrær (Slekt Web Site) Domalde Visburson i MyHeritage slektstrær (Burr Web Site) Domaldi Visbursson, King In Uppsala i MyHeritage slektstrær (Ethan's Ancestors) Domalde Visbursson i MyHeritage slektstrær (Lindahl Web Site) Dómaldi B Domaldr Visburrson i MyHeritage slektstrær (MUNDIA 19-7-2014 TEST Web Site) vis alle Nærmeste familie N.N. Hodbroddsdotter wife Domar Domaldasson, King in Uppsala son Visbur Vanlandasson, King of Upp... father NN wife of Visbur Vanlandasson, ... mother NN Queen of Uppsala Audsdotter, ... stepmother Gisl Visbursson half brother Ondur Visbursson half brother About Domaldi Visbursson, King in Uppsala Domalde, Dómaldi or Dómaldr was a Swedish king of the House of Ynglings, in Norse mythology. He was the son of Visbur. Domalde's rule was marked by bad crops and starvation. The first autumn, the Swedes sacrificed oxen at the temple at Uppsala, but the next harvest was not better. The second autumn, they sacrificed men, but the following crops were even worse. The third year many Swedes arrived at Gamla Uppsala at the Thing of all Swedes and the chiefs decided they had to sacrifice the king. They sprinkled the statues of the gods with his blood (see Blót) and the good harvests returned. He was succeeded by his son Domar whose reign was prosperous. Snorri Sturluson wrote of Domalde in his Ynglinga saga (1225): Domald took the heritage after his father Visbur, and ruled over the land. As in his time there was great famine and distress, the Swedes made great offerings of sacrifice at Upsal. The first autumn they sacrificed oxen, but the succeeding season was not improved thereby. The following autumn they sacrificed men, but the succeeding year was rather worse. The third autumn, when the offer of sacrifices should begin, a great multitude of Swedes came to Upsal; and now the chiefs held consultations with each other, and all agreed that the times of scarcity were on account of their king Domald, and they resolved to offer him for good seasons, and to assault and kill him, and sprinkle the stalle of the gods with his blood. And they did so. -------------------- http://no.wikipedia.org/wiki/Domalde Domalde av Ynglingeætten var en legendarisk konge av Sverige. I henhold til Ynglingesagaen var han sønn av Visbur, far til Domar, og konge av Svitjod. Domalde var konge i Uppsala i rekke år med misvekst og uår. Ettersom ingen av hans ofringer av mennesker eller dyr hadde noen effekt, ble han til slutt selv ofret til gudene. Carl Larssons kjente monumentalmaleri Midvinterblot skildrer offeret av Domalde. Den norske kunstneren Halfdan Egedius har også skildret dette motivet i sine illustrasjoner til Ynglingesagaen [1]. Domalde omtales i Tjodolf av Hvins Ynglingatal og i Snorre Sturlassons Ynglingesaga. Også Historia Norvegiæ inneholder en referanse til Domalde, som et resyme av Ynglingatal. I Snorres versjon inngår også et utdrag fra Ynglingatal: Hitt var fyrr at fold ruðu sverðberendr sínum drótni, ok landherr af lífs vönum dreyrug vápn Dómalda bar, þá er árgjörn Jóta dolgi Svía kind of sóa skyldi.[2] Fordom de hende, dei farga jordi, sverd-kjempur, med kongeblod. Og mot Domalde, dømt fraa live, landsheren bar blodute vaapn, og svia-menn av svelting leide jute-hataren til Hel sende. [3] http://en.wikipedia.org/wiki/Domalde In Norse mythology Domalde, Dómaldi or Dómaldr was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur. The luck of the king is the luck of the land,[1] and Domalde's rule was marked by bad crops and starvation. The first autumn, the Swedes sacrificed oxen at the temple at Uppsala, but the next harvest was not better. The second autumn, they sacrificed men, but the following crops were even worse. The third year many Swedes arrived at Gamla Uppsala at the Thing of all Swedes and the chiefs decided they had to sacrifice the king. They sprinkled the statues of the gods with his blood (see Blót) and the good harvests returned. He was succeeded by his son Domar whose reign was prosperous. Snorri Sturluson wrote of Domalde in his Ynglinga saga (1225): Dómaldi tók arf eptir föður sinn Vísbur, ok réð löndum. Á hans dögum gerðist í Svíþjóð sultr mikill ok seyra. Þá efldu Svíar blót stór at Uppsölum; hit fyrsta haust blótuðu þeir yxnum, ok batnaði ekki árferð at heldr. En annat haust hófu þeir mannblót, en árferð var söm eða verri. En hit þriðja haust kómu Svíar fjölment til Uppsala, þá er blót skyldu vera. Þá áttu höfðingjar ráðagerð sína; ok kom þat ásamt með þeim, at hallærit mundi standa af Dómalda konungi þeirra, ok þat með, at þeir skyldu honum blóta til árs sér, ok veita honum atgöngu ok drepa hann, ok rjóða stalla með blóði hans. Ok svá gerðu þeir.[2] Domald took the heritage after his father Visbur, and ruled over the land. As in his time there was great famine and distress, the Swedes made great offerings of sacrifice at Upsal. The first autumn they sacrificed oxen, but the succeeding season was not improved thereby. The following autumn they sacrificed men, but the succeeding year was rather worse. The third autumn, when the offer of sacrifices should begin, a great multitude of Swedes came to Upsal; and now the chiefs held consultations with each other, and all agreed that the times of scarcity were on account of their king Domald, and they resolved to offer him for good seasons, and to assault and kill him, and sprinkle the stalle of the gods with his blood. And they did so. Snorri included a piece from Ynglingatal (9th century) in his account in the Heimskringla: Hitt var fyrr at fold ruðu sverðberendr sínum drótni, ok landherr af lífs vönum dreyrug vápn Dómalda bar, þá er árgjörn Jóta dolgi Svía kind of sóa skyldi.[5][6] It has happened oft ere now, That foeman's weapon has laid low The crowned head, where battle plain, Was miry red with the blood-rain. But Domald dies by bloody arms, Raised not by foes in war's alarms Raised by his Swedish liegemen's hand, To bring good seasons to the land.[7][8] The Historia Norwegiæ presents a Latin summary of Ynglingatal, older than Snorri's quotation: Cujus [Wisbur] filium Domald Sweones suspendentes pro fertilitate frugum deæ Cereri hostiam obtulerunt. Iste genuit Domar [...][9] His [Visbur] son Domalde was hanged by the Swedes as a sacrificial offering to Ceres to ensure the fruitfulness of the crops. Domalde begot Domar, [...][10] The even earlier source Íslendingabók cites the line of descent in Ynglingatal and also gives Dómaldr as the successor of Visburr and the predecessor of Dómarr: vii Visburr. viii Dómaldr. ix Dómarr -------------------- Dróttinn í Svíþjóð. -------------------- Konge i Uppsala (Sverige) -------------------- In Norse mythology Domalde, Dómaldi or Dómaldr was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur. The luck of the king is the luck of the land,[1] and Domalde's rule was marked by bad crops and starvation. The first autumn, the Swedes sacrificed oxen at the temple at Uppsala, but the next harvest was not better. The second autumn, they sacrificed men, but the following crops were even worse. The third year many Swedes arrived at Gamla Uppsala at the Thing of all Swedes and the chiefs decided they had to sacrifice the king. They sprinkled the statues of the gods with his blood (see Blót) and the good harvests returned. He was succeeded by his son Domar whose reign was prosperous. Snorri Sturluson wrote of Domalde in his Ynglinga saga (1225): Domald took the heritage after his father Visbur, and ruled over the land. As in his time there was great famine and distress, the Swedes made great offerings of sacrifice at Upsal. The first autumn they sacrificed oxen, but the succeeding season was not improved thereby. The following autumn they sacrificed men, but the succeeding year was rather worse. The third autumn, when the offer of sacrifices should begin, a great multitude of Swedes came to Upsal; and now the chiefs held consultations with each other, and all agreed that the times of scarcity were on account of their king Domald, and they resolved to offer him for good seasons, and to assault and kill him, and sprinkle the stalle of the gods with his blood. And they did so. http://en.wikipedia.org/wiki/Domalde -------------------- Kung under sent 200-tal. Son till Visbur. Det var svält och nöd under hans tid. Det blotades mycket för att blidka gudarna. Första året offrades oxar. Andra året offrades människor. Hövdingarna samlades till råd, det tredje året, och det beslöts att man var tvungen att offra kungen. Rikets centrum låg nu i Gödåker, Tensta socken i nord-Uppland. Höglades i G:a Uppsala. -------------------- Domald, måtte under en flerårig Misvekst først ofre Boskab og siden Mennesker til de vrede Guder. Da Hungersnøden alligevel vedvarede på det 3 år, grebe de fortvivlede Indvaanere i gamle Upsala, Drotten selv og bragte ham under Offerkniven. -------------------- From Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Domalde 'In Norse mythology, Domalde, Dómaldi or Dómaldr (Old Norse possibly "Power to Judge"[1]) was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur.' -------------------- In Norse mythology Domalde, Dómaldi or Dómaldr was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur. The luck of the king is the luck of the land, and Domalde's rule was marked by bad crops and starvation. The first autumn, the Swedes sacrificed oxen at the temple at Uppsala, but the next harvest was not better. The second autumn, they sacrificed men, but the following crops were even worse. The third year many Swedes arrived at Gamla Uppsala at the Thing of all Swedes and the chiefs decided they had to sacrifice the king. They sprinkled the statues of the gods with his blood (see Blót) and the good harvests returned. He was succeeded by his son Domar whose reign was prosperous. Domald took the heritage after his father Visbur, and ruled over the land. As in his time there was great famine and distress, the Swedes made great offerings of sacrifice at Upsal. The first autumn they sacrificed oxen, but the succeeding season was not improved thereby. The following autumn they sacrificed men, but the succeeding year was rather worse. The third autumn, when the offer of sacrifices should begin, a great multitude of Swedes came to Upsal; and now the chiefs held consultations with each other, and all agreed that the times of scarcity were on account of their king Domald, and they resolved to offer him for good seasons, and to assault and kill him, and sprinkle the stalle of the gods with his blood. And they did so -------------------- Han ble offret i et blot -------------------- Domaldi Visbursson Birth: About 340 in , Uppsala, Uppsala, Sweden 1 2 Death: Sex: M Father: Visbur Vanlandasson b. About 319 in , Uppsala, Uppsala, Sweden Mother: Visbur Vanlandasson Princess Of Finland b. About 323 in , , , Sweden Spouses & Children Domaldi Visbursson (Wife) b. About 344 in , , , Sweden 1 2 Marriage: Abt 360 6 Nov 2004 14:29 Children: Domar Domaldasson b. About 361 in , , , Sweden -------------------- Sacrificed for better crops by followers !He and his brothers burnt their father in his house. During a great famine in Svithiod, Domalde was offered to the gods as sacrifice in order to obtain good seasons. [WBH - Sweden] FOSTER, MINOR, NEWLIN, BURR, WAITE LINES !Sacrificed for good seasons. [A History of the Vikings, p. 37] He and his brothers burned their father alive in his house after he left their mother. During a great famine in Svithiod he was offered to the gods in order to obtain good seasons. Domalde's son and grandson, Domar and Dygve, both reigned and died in peace. [History of Sweden, p. 35-36] Reference Number: G6SX-Z7 IG --- Note: Domaldi succeeded Visbur, but he was sacrificed by the nobles in order to end a famine brought about by his treachery (according to legend). [Royal Families of Medieval Scandinavia, Flanders, and Kiev] -------------------- Noteringar Kung under sent 200-tal. Son till Visbur. Det var svält och nöd under hans tid. Det blotades mycket för att blidka gudarna. Första året offrades oxar. Andra året offrades människor. Hövdingarna samlades till råd, det tredje året, och det beslöts att man var tvungen att offra kungen. Rikets centrum låg nu i Gödåker, Tensta socken i nord-Uppland. Höglades i G:a Uppsala. -------------------- http://en.wikipedia.org/wiki/D%C3%B3maldi -------------------- Domalde, Dómaldi or Dómaldr was a Swedish king of the House of Ynglings, in Norse mythology. He was the son of Visbur. Domalde's rule was marked by bad crops and starvation. The first autumn, the Swedes sacrificed oxen at the temple at Uppsala, but the next harvest was not better. The second autumn, they sacrificed men, but the following crops were even worse. The third year many Swedes arrived at Gamla Uppsala at the Thing of all Swedes and the chiefs decided they had to sacrifice the king. They sprinkled the statues of the gods with his blood (see Blót) and the good harvests returned. He was succeeded by his son Domar whose reign was prosperous. Snorri Sturluson wrote of Domalde in his Ynglinga saga (1225): Domald took the heritage after his father Visbur, and ruled over the land. As in his time there was great famine and distress, the Swedes made great offerings of sacrifice at Upsal. The first autumn they sacrificed oxen, but the succeeding season was not improved thereby. The following autumn they sacrificed men, but the succeeding year was rather worse. The third autumn, when the offer of sacrifices should begin, a great multitude of Swedes came to Upsal; and now the chiefs held consultations with each other, and all agreed that the times of scarcity were on account of their king Domald, and they resolved to offer him for good seasons, and to assault and kill him, and sprinkle the stalle of the gods with his blood. And they did so. -------------------- http://no.wikipedia.org/wiki/Domalde Domalde av Ynglingeætten var en legendarisk konge av Sverige. I henhold til Ynglingesagaen var han sønn av Visbur, far til Domar, og konge av Svitjod. Domalde var konge i Uppsala i rekke år med misvekst og uår. Ettersom ingen av hans ofringer av mennesker eller dyr hadde noen effekt, ble han til slutt selv ofret til gudene. Carl Larssons kjente monumentalmaleri Midvinterblot skildrer offeret av Domalde. Den norske kunstneren Halfdan Egedius har også skildret dette motivet i sine illustrasjoner til Ynglingesagaen [1]. Domalde omtales i Tjodolf av Hvins Ynglingatal og i Snorre Sturlassons Ynglingesaga. Også Historia Norvegiæ inneholder en referanse til Domalde, som et resyme av Ynglingatal. I Snorres versjon inngår også et utdrag fra Ynglingatal: Hitt var fyrr at fold ruðu sverðberendr sínum drótni, ok landherr af lífs vönum dreyrug vápn Dómalda bar, þá er árgjörn Jóta dolgi Svía kind of sóa skyldi.[2] Fordom de hende, dei farga jordi, sverd-kjempur, med kongeblod. Og mot Domalde, dømt fraa live, landsheren bar blodute vaapn, og svia-menn av svelting leide jute-hataren til Hel sende. [3] http://en.wikipedia.org/wiki/Domalde In Norse mythology Domalde, Dómaldi or Dómaldr was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur. The luck of the king is the luck of the land,[1] and Domalde's rule was marked by bad crops and starvation. The first autumn, the Swedes sacrificed oxen at the temple at Uppsala, but the next harvest was not better. The second autumn, they sacrificed men, but the following crops were even worse. The third year many Swedes arrived at Gamla Uppsala at the Thing of all Swedes and the chiefs decided they had to sacrifice the king. They sprinkled the statues of the gods with his blood (see Blót) and the good harvests returned. He was succeeded by his son Domar whose reign was prosperous. Snorri Sturluson wrote of Domalde in his Ynglinga saga (1225): Dómaldi tók arf eptir föður sinn Vísbur, ok réð löndum. Á hans dögum gerðist í Svíþjóð sultr mikill ok seyra. Þá efldu Svíar blót stór at Uppsölum; hit fyrsta haust blótuðu þeir yxnum, ok batnaði ekki árferð at heldr. En annat haust hófu þeir mannblót, en árferð var söm eða verri. En hit þriðja haust kómu Svíar fjölment til Uppsala, þá er blót skyldu vera. Þá áttu höfðingjar ráðagerð sína; ok kom þat ásamt með þeim, at hallærit mundi standa af Dómalda konungi þeirra, ok þat með, at þeir skyldu honum blóta til árs sér, ok veita honum atgöngu ok drepa hann, ok rjóða stalla með blóði hans. Ok svá gerðu þeir.[2] Domald took the heritage after his father Visbur, and ruled over the land. As in his time there was great famine and distress, the Swedes made great offerings of sacrifice at Upsal. The first autumn they sacrificed oxen, but the succeeding season was not improved thereby. The following autumn they sacrificed men, but the succeeding year was rather worse. The third autumn, when the offer of sacrifices should begin, a great multitude of Swedes came to Upsal; and now the chiefs held consultations with each other, and all agreed that the times of scarcity were on account of their king Domald, and they resolved to offer him for good seasons, and to assault and kill him, and sprinkle the stalle of the gods with his blood. And they did so. Snorri included a piece from Ynglingatal (9th century) in his account in the Heimskringla: Hitt var fyrr at fold ruðu sverðberendr sínum drótni, ok landherr af lífs vönum dreyrug vápn Dómalda bar, þá er árgjörn Jóta dolgi Svía kind of sóa skyldi.[5][6] It has happened oft ere now, That foeman's weapon has laid low The crowned head, where battle plain, Was miry red with the blood-rain. But Domald dies by bloody arms, Raised not by foes in war's alarms Raised by his Swedish liegemen's hand, To bring good seasons to the land.[7][8] The Historia Norwegiæ presents a Latin summary of Ynglingatal, older than Snorri's quotation: Cujus [Wisbur] filium Domald Sweones suspendentes pro fertilitate frugum deæ Cereri hostiam obtulerunt. Iste genuit Domar [...][9] His [Visbur] son Domalde was hanged by the Swedes as a sacrificial offering to Ceres to ensure the fruitfulness of the crops. Domalde begot Domar, [...][10] The even earlier source Íslendingabók cites the line of descent in Ynglingatal and also gives Dómaldr as the successor of Visburr and the predecessor of Dómarr: vii Visburr. viii Dómaldr. ix Dómarr -------------------- Dróttinn í Svíþjóð. -------------------- Konge i Uppsala (Sverige) -------------------- In Norse mythology Domalde, Dómaldi or Dómaldr was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur. The luck of the king is the luck of the land,[1] and Domalde's rule was marked by bad crops and starvation. The first autumn, the Swedes sacrificed oxen at the temple at Uppsala, but the next harvest was not better. The second autumn, they sacrificed men, but the following crops were even worse. The third year many Swedes arrived at Gamla Uppsala at the Thing of all Swedes and the chiefs decided they had to sacrifice the king. They sprinkled the statues of the gods with his blood (see Blót) and the good harvests returned. He was succeeded by his son Domar whose reign was prosperous. Snorri Sturluson wrote of Domalde in his Ynglinga saga (1225): Domald took the heritage after his father Visbur, and ruled over the land. As in his time there was great famine and distress, the Swedes made great offerings of sacrifice at Upsal. The first autumn they sacrificed oxen, but the succeeding season was not improved thereby. The following autumn they sacrificed men, but the succeeding year was rather worse. The third autumn, when the offer of sacrifices should begin, a great multitude of Swedes came to Upsal; and now the chiefs held consultations with each other, and all agreed that the times of scarcity were on account of their king Domald, and they resolved to offer him for good seasons, and to assault and kill him, and sprinkle the stalle of the gods with his blood. And they did so. http://en.wikipedia.org/wiki/Domalde -------------------- Kung under sent 200-tal. Son till Visbur. Det var svält och nöd under hans tid. Det blotades mycket för att blidka gudarna. Första året offrades oxar. Andra året offrades människor. Hövdingarna samlades till råd, det tredje året, och det beslöts att man var tvungen att offra kungen. Rikets centrum låg nu i Gödåker, Tensta socken i nord-Uppland. Höglades i G:a Uppsala. -------------------- Domald, måtte under en flerårig Misvekst først ofre Boskab og siden Mennesker til de vrede Guder. Da Hungersnøden alligevel vedvarede på det 3 år, grebe de fortvivlede Indvaanere i gamle Upsala, Drotten selv og bragte ham under Offerkniven. -------------------- From Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Domalde 'In Norse mythology, Domalde, Dómaldi or Dómaldr (Old Norse possibly "Power to Judge"[1]) was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur.' -------------------- In Norse mythology Domalde, Dómaldi or Dómaldr was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur. The luck of the king is the luck of the land, and Domalde's rule was marked by bad crops and starvation. The first autumn, the Swedes sacrificed oxen at the temple at Uppsala, but the next harvest was not better. The second autumn, they sacrificed men, but the following crops were even worse. The third year many Swedes arrived at Gamla Uppsala at the Thing of all Swedes and the chiefs decided they had to sacrifice the king. They sprinkled the statues of the gods with his blood (see Blót) and the good harvests returned. He was succeeded by his son Domar whose reign was prosperous. Domald took the heritage after his father Visbur, and ruled over the land. As in his time there was great famine and distress, the Swedes made great offerings of sacrifice at Upsal. The first autumn they sacrificed oxen, but the succeeding season was not improved thereby. The following autumn they sacrificed men, but the succeeding year was rather worse. The third autumn, when the offer of sacrifices should begin, a great multitude of Swedes came to Upsal; and now the chiefs held consultations with each other, and all agreed that the times of scarcity were on account of their king Domald, and they resolved to offer him for good seasons, and to assault and kill him, and sprinkle the stalle of the gods with his blood. And they did so -------------------- Han ble offret i et blot -------------------- Domaldi Visbursson Birth: About 340 in , Uppsala, Uppsala, Sweden 1 2 Death: Sex: M Father: Visbur Vanlandasson b. About 319 in , Uppsala, Uppsala, Sweden Mother: Visbur Vanlandasson Princess Of Finland b. About 323 in , , , Sweden Spouses & Children Domaldi Visbursson (Wife) b. About 344 in , , , Sweden 1 2 Marriage: Abt 360 6 Nov 2004 14:29 Children: Domar Domaldasson b. About 361 in , , , Sweden -------------------- Sacrificed for better crops by followers !He and his brothers burnt their father in his house. During a great famine in Svithiod, Domalde was offered to the gods as sacrifice in order to obtain good seasons. [WBH - Sweden] FOSTER, MINOR, NEWLIN, BURR, WAITE LINES !Sacrificed for good seasons. [A History of the Vikings, p. 37] He and his brothers burned their father alive in his house after he left their mother. During a great famine in Svithiod he was offered to the gods in order to obtain good seasons. Domalde's son and grandson, Domar and Dygve, both reigned and died in peace. [History of Sweden, p. 35-36] Reference Number: G6SX-Z7 IG --- Note: Domaldi succeeded Visbur, but he was sacrificed by the nobles in order to end a famine brought about by his treachery (according to legend). [Royal Families of Medieval Scandinavia, Flanders, and Kiev] -------------------- Noteringar Kung under sent 200-tal. Son till Visbur. Det var svält och nöd under hans tid. Det blotades mycket för att blidka gudarna. Första året offrades oxar. Andra året offrades människor. Hövdingarna samlades till råd, det tredje året, och det beslöts att man var tvungen att offra kungen. Rikets centrum låg nu i Gödåker, Tensta socken i nord-Uppland. Höglades i G:a Uppsala. -------------------- http://en.wikipedia.org/wiki/D%C3%B3maldi -------------------- In Norse mythology, Domalde, Dómaldi or Dómaldr (Old Norse possibly "Power to Judge"[1]) was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur -------------------- In Norse mythology, Domalde, Dómaldi or Dómaldr (Old Norse possibly "Power to Judge"[1]) was a Swedish king of the House of Ynglings, cursed by his stepmother, according to Snorri Sturluson, with ósgæssa, "ill-luck". He was the son of Visbur. Attestations The luck of the king is the luck of the land,[2] and Domalde's rule was marked by bad crops and starvation. The first autumn, the Swedes sacrificed oxen at the temple at Uppsala, but the next harvest was not better. The second autumn, they sacrificed men, but the following crops were even worse. The third year many Swedes arrived at Gamla Uppsala at the Thing of all Swedes and the chiefs decided they had to sacrifice the king. They sprinkled the statues of the gods with his blood (see Blót) and the good harvests returned. He was succeeded by his son Domar whose reign was prosperous. Snorri Sturluson wrote of Domalde in his Ynglinga saga (1225): Dómaldi tók arf eptir föður sinn Vísbur, ok réð löndum. Á hans dögum gerðist í Svíþjóð sultr mikill ok seyra. Þá efldu Svíar blót stór at Uppsölum; hit fyrsta haust blótuðu þeir yxnum, ok batnaði ekki árferð at heldr. En annat haust hófu þeir mannblót, en árferð var söm eða verri. En hit þriðja haust kómu Svíar fjölment til Uppsala, þá er blót skyldu vera. Þá áttu höfðingjar ráðagerð sína; ok kom þat ásamt með þeim, at hallærit mundi standa af Dómalda konungi þeirra, ok þat með, at þeir skyldu honum blóta til árs sér, ok veita honum atgöngu ok drepa hann, ok rjóða stalla með blóði hans. Ok svá gerðu þeir.[3] Domald took the heritage after his father Visbur, and ruled over the land. As in his time there was great famine and distress, the Swedes made great offerings of sacrifice at Upsal. The first autumn they sacrificed oxen, but the succeeding season was not improved thereby. The following autumn they sacrificed men, but the succeeding year was rather worse. The third autumn, when the offer of sacrifices should begin, a great multitude of Swedes came to Upsal; and now the chiefs held consultations with each other, and all agreed that the times of scarcity were on account of their king Domald, and they resolved to offer him for good seasons, and to assault and kill him, and sprinkle the stalle of the gods with his blood. And they did so.[4][5] Hitt var fyrr at fold ruðu sverðberendr sínum drótni, ok landherr af lífs vönum dreyrug vápn Dómalda bar, þá er árgjörn Jóta dolgi Svía kind of sóa skyldi.[3][6] It has happened oft ere now, That foeman's weapon has laid low The crowned head, where battle plain, Was miry red with the blood-rain. But Domald dies by bloody arms, Raised not by foes in war's alarms Raised by his Swedish liegemen's hand, To bring good seasons to the land.[4][7] The Historia Norwegiæ presents a Latin summary of Ynglingatal, older than Snorri's quotation: Cujus [Wisbur] filium Domald Sweones suspendentes pro fertilitate frugum deæ Cereri hostiam obtulerunt. Iste genuit Domar [...][8] His [Visbur] son Domalde was hanged by the Swedes as a sacrificial offering to Ceres to ensure the fruitfulness of the crops. Domalde begot Domar, [...][9] The even earlier source Íslendingabók cites the line of descent in Ynglingatal and also gives Dómaldr as the successor of Visburr and the predecessor of Dómarr: vii Visburr. viii Dómaldr. ix Dómarr.[10] -------------------- 6. DOMALDE - A Swedish King who died in 130 A.D. During his reign, Sweden was ravaged by famine. No amount of sacrifice would appease the gods, so at last it was decided to offer the King as a human sacrifice. This was done and the country then had good crops and people lived in peace. His son was: 7. DOMAR - King of Sweden from 130 A.D. -------------------- Domaldi ble drept og ofret for bedre innhøsning i 431. -------------------- BIOGRAFI: Nicknames: "Domalde Vanlandassanl", "Dómaldr", "Dómaldi", "Domaldi" Birthdate: cirka 320 Birthplace: Uppsala, Sweden Death: Died 380 in Uppsala, Sweden Occupation: Swedish King of the House of Yngling, King of Sweden, Ruler of Sweden, Konge, @occu00539@, Kung i Svealand, Swedish King, Roi d'Uppsal, Konge i Uppsala, Kung., Roi de Svitjod (Novgorod, Russie; Uppsala, Suede et Vingulmark Norvege), Kung I henhold til Ynglingesagaen var han sønn av Visbur, far til Domar, og konge av Svitjod. Domalde var konge i Uppsala i rekke år med misvekst og uår. Ettersom ingen av hans ofringer av mennesker eller dyr hadde noen effekt, ble han til slutt selv ofret til gudene. Carl Larssons kjente monumentalmaleri Midvinterblot skildrer offeret av Domalde. Den norske kunstneren Halfdan Egedius har også skildret dette motivet i sine illustrasjoner til Ynglingesagaen [1]. Domalde omtales i Tjodolf av Hvins Ynglingatal og i Snorre Sturlassons Ynglingesaga. Også Historia Norvegiæ inneholder en referanse til Domalde, som et resyme av Ynglingatal. Birth: About 340 in , Uppsala, Uppsala, Sweden 1 2 Death: Sex: M Father: Visbur Vanlandasson b. About 319 in , Uppsala, Uppsala, Sweden Mother: Visbur Vanlandasson Princess Of Finland b. About 323 in , , , Sweden Spouses & Children Domaldi Visbursson (Wife) b. About 344 in , , , Sweden 1 2 Marriage: Abt 360 6 Nov 2004 14:29 Children: Domar Domaldasson b. About 361 in , , , Sweden | Visburrson, Yngling, King in Uppsala Sweden, Dómaldi / Domaldr (I2209)
|
| 990 | Erik Torsteinson Aspa i MyHeritage slektstrær (Kvalvaag Web Site) Erik Torsteinsson Aspa i MyHeritage slektstrær (Hansen-Olestad Web Site) Erik Torsteinsson Aspa i MyHeritage slektstrær (terryrom Web Site) Erik Torsteinsen Aspa i MyHeritage slektstrær (Teige Web Site) Erik Torsteinsson Aspa i MyHeritage slektstrær (Hæhre Martinsen Web Site) Erik Torsteinsen Aspa i MyHeritage slektstrær (endresen Web Site) Erik Torsteinson Aspa i MyHeritage slektstrær (Glowna/ Eggers Web Site) Erik Torsteinsson Trygge i MyHeritage slektstrær (Hansen-Olestad Web Site) Erik Torsteinsen Aspa i MyHeritage slektstrær (Tor Albin Web Site) vis alle Nærmeste familie Sunniva Ivarsdatter Aspa wife Torstein Eriksson Veidholmen Aspa son Ragnhild Eriksdatter Aspa daughter Torstein Erikson Trygge son Gudrun Haakonsdatter Bolt, til T... wife Olav Eriksson Natt o Dag ? (Bj+Rx) stepson Haakon Eriksen Bolt, til Tronstad stepson Erik Eriksen Gyldenhorn, til Eli... stepson About Erik Torsteinson Torsteinsson Erik Torsteinsson i Aspa Viktig å lese kilder da dette er for mange en nøkkelperson her: http://www.pergjendem.com/?p=302 Litt om Sunnive Ivarsdatter: Synnive gifta seg merd Erik Torsteinson. Vi veit ut ifå diplom at dei ved et høve selde 5 spanns leige i Åsskard, 2 spanns leige i Bele og 1 spanns leige i Hakstad til ein Amund Elandson. Det syner at dei åtte mykje jord i Asskard sokn. Men det treng ikkje bety at dei var derifrå. Vi trur helst at dei budde pa Veidholmen. Vi kjenner til desse borna: Marit, Torstein og Trond. I denne samanhengen er Torstein den viktige. Han tok over garden etter morbroren. Broren Trond kom elles til å kjøpe Bogsaspa av slekta i 1533 og vart visstnok gardmann der. Kilder: Gards- og ættesoge for Straumsnes bind III side 446-447 http://home.online.no/~hagerupe/grpf1485.html -------------------- Kannik i Trondhjem domkirke. Sogneprest i Aure. Eide flere Nordmørsgården bl. a. i Åsskard. -------------------- Norge -------------------- Erik var trolig født i Østfold og kan ha tilhørt Kaneætta. De tok over gården Aspa etter Ingeborgs bror Jon. Erik bodde en stor del av livet sitt på Veidholmen på Smøla. Det sies også at Erik hadde noe å gjøre med Åsgård i Halsa, hvor han også eide jord. -------------------- En mann som slektgranskerne ikke vet så mye om. Det er trolig at det er med han at TRYGGE-navnet kom inn i ætta. Det kan være at Erik hørte med på en gren av Kaneætta som bodde i Østfold, der det i 1430 er nevnt en væpner Trygge Bjørnson. Mye taler og for at ætta opphavelig hørte til lavadelen i landet. Ingeborg og Erik hadde 2 sønner som førte Aspenætta videre | Torsteinson Åsgård Aspa, Erik (I2169)
|
| 991 | Erik var veldig rik. | Larsen Mækjebakken, Erik (I0736)
|
| 992 | Erlien, TOlga | Johnsen Lyngstad, John (I1408)
|
| 993 | erlien, TOlga. | Embretsdtr Erlien, Berit (I1514)
|
| 994 | Espeland, Jondal. 74 år gammel. | Bergesdtr Brattabø, Brita (I0582)
|
| 995 | Est født før 1789 | Kvalshaug, Svend (I3092)
|
| 996 | Eystein Glumra Ivarsson i WikiTree vis alle Nærmeste familie Ásdís (Ascrida) Ragnvaldsdóttir wife Ragnvald Eysteinsson, Mørejarl son Sigurd I Eysteinsson, Jarl of Or... son Malahulc / Haldrick Eysteinsson son Svanhild (Svanhildi) Eysteinsdotter daughter Turstan Eystennsson of Bastenburg son Ivar Halfdansson, Opplendingejarl father Gundella? Eysteinsdatter mother Arailt Ivarsson brother Sigurd Orkenøyjarl brother About Eystein Ivarsson «the Noisy» Glumra Eystein Ivarsson 'the Noisy' Glumra, Jarl av Oppland og Hedmark http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=%D8ystein%20Glumra&list=&vis= Øystein må ha levd omkring ca. 830. Hans far skal ha vært Ivar Opplendingajarl, sønn til Halvdan (Håkon) Gamle og sønnesønn til Gor. Navnet er Eystein (Old Norse, norrønt) eller Øystein (moderne norsk) ------------------------------- From the English Wikipedia page on Eystein Ivarsson: http://en.wikipedia.org/wiki/Eystein_Ivarsson Eystein Glumra also called Eystein Ivarsson (dead ca 830 in Norway) was Jarl (Earl) of Oplande and Hedmark in Norway, the son of Ivar Halfdan and the father of Ragnvald Eysteinsson. He was married to Åsa Ragnvaldsdatter, the daughter of Ragnvald Olafsson, king of Vestfold. [1] References 1.^ Eystein Ivarsson Jarl of Hedemarken (Web Family Cards, produced by University of California mathematical biology professor Mark H. Holmes, mostly notes with references to the Heimskringla and Orkneyinga sagas, no other source material) http://www.rpi.edu/~holmes/Hobbies/Genealogy/ps05/ps05_075.htm ----------------------------------------- From the Foundation for Medieval Genealogy page on Norwegian Nobility: http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWEGIAN%20NOBILITY.htm#Ragnvalddied894B [EYSTEIN “Glumra/Clatterer” . Orkneyinga Saga names “Earl Ivar of the Uplands, father of Eystein the Clatterer…”[128]. Jarl of the Uplanders in Norway [in Kristian? and Hedemarken, the area around Oslo]. i) [RAGNVALD "the Wise" (-[894]). Orkneyinga Saga names “Eystein the Clatterer, father of the wise counsellor Earl Rognwald the Powerful…”[129]. Snorre names Ragnvald Earl of More, a son of Eystein "Glumra" when recording that he had become a supporter of King Harald who had invested him with the districts of North More and Raumsdal[130]. Jarl of North and South Möre and of Raumsdal in Norway.] ii) [SIGURD "Riki/the Mighty" (-[892], bur Sydero, Dornoch Firth). Orkneyinga Saga records that Ragnvald gave “all the islands” (indicating Shetland and Orkney from the context) to “his brother Sigurd, the forecastleman on King Harald´s ship” and that Harald I "Hårfagre" King of Norway gave “the title of earl” to Sigurd who remained in the islands after the king returned to Norway[131]. Orkneyinga Saga records that Sigurd “joined forces with Thorstein the Red, the son of Olaf the White and Aud the Deep-Minded” and together conquered “the whole of Caithness and a large part of Argyll, Moray and Ross”, Sigurd building “a stronghold…in the south of Moray”[132]. Orkneyinga Saga records that Sigurd defeated and beheaded “Mælbrigte Earl of the Scots” but that he died from an infected wound because a tooth in Mælbrigte´s head, strapped to Sigurd´s saddle, scratched his leg, and was buried “in a mound on the bank of the River Oykel”[133]. The Complete Peerage identifies the place as “Sydero on the Dornoch Firth at the estuary of the Ekkialsbakki[134]. The Complete Peerage dates Sigurd´s appointment as Jarl to [875] and his death to [892][135], but there seems no basis for either date apart from internal consistency with its reconstruction of events in the lives of this family. Both dates should therefore be considered as extremely approximate, and as noted below the earlier date leads to difficult chonological difficulties with the reported career of Sigurd´s nephew Turf-Einar.] [One child:] (a) [GUTHORM (-[893]). Orkneyinga Saga records that Sigurd was succeeded by his son “Guthorm who ruled the earldom for a year but died childless”[136]. According to Snorre´s Harald Harfager´s Saga, Sigurd died “without children” but his Saga of Olaf Haraldson names Guthorm as son of Sigurd, recording that he succeeded his father as earl for one year[137].] iii) [MALAHULC . Orderic Vitalis (who wrote in [1113]) names Malahulc as an uncle of Rollo and ancestor of the Tosny family[138]. He is not mentioned in the Sagas.] See TOSNY. --------------------------- I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds Mørejarls ætt langt tilbake: «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland. ---------------------------- Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga: «96. Det er fortalt at Orknøyene ble bygd i de dager da Harald Hårfagre var konge i Norge; før hadde det vært vikingbøle der. Den første jarlen på Orknøyene het Sigurd; han var sønn til Øystein Glumra, og bror til Ragnvald Mørejarl. ...» 1) 1). Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 10. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 96. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 279. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 76 -------------------- [Kommentarer: Død 846? "Maer i Nord-Trøndelag" is nonsense - where?] ------------------------- Note added by Mike King: Eystein's existence is doubtful. Even if he was real, it would be just about chronologically impossible for his wife to be a daughter of the father usually given for her; Ragnvald Olafsson. ---------------------=- Eystein is mentioned in several sources, but the so-called "Ascrida" (no Norwegian/Norse name, would have to be Astridr or Ása) is not mentioned in the sagas. http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=%D8ystein%20Glumra Snorre describes Eystein Glumra as Ragnvald jarls father in Harald Fairhairs saga: http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&vis=s_b_harald_harfagre#44 -------------------- From Darryl Lundy's Peerage page on Eystein (Forrás): http://www.thepeerage.com/p10478.htm#i104779 Eystein 'the Noisy' Glumra, Jarl of the Uplanders (1) M, #104779, b. 788 Last Edited=17 Apr 2005 Eystein 'the Noisy' Glumra, Jarl of the Uplanders was born in 788. (1) Eystein 'the Noisy' Glumra, Jarl of the Uplanders gained the title of Jarl of the Uplanders. (1) Child of Eystein 'the Noisy' Glumra, Jarl of the Uplanders and Ascrida Ragnvaldsdottir -1. Ragnvald I 'the Wise' Eysteinsson, Earl of More+ (1) -------------------- Eystein Glumra also called Eystein Ivarsson (dead ca 830 in Nord-Trøndelag, Norway) was Jarl (Earl) of Oplande and Hedmark in Norway, the son of Ivar Halfdan and the father of Ragnvald Eysteinsson. He was married to Åsa Ragnvaldsdatter. -------------------=- 2298479410. Earl Øystein 2 Glumra of OPPLAND was born about 800 in Nord-Trøndelag.Norway.. He died about 846 in Nord-Trøndelag.Norway. Øystein married Ascrida Ragnvaldsdatter av OPPLAND. Øystein was employed as Earl of Throndheim & Møre. [Notes] 2298479411. Ascrida Ragnvaldsdatter av OPPLAND was born in 804 in Trøndelag.Norway.. -------------------- Eystein Glumra Ivarsson Jarl of Hedemarken (810-) [Pedigree] Son of Ivar Oplaendinge Jarl of Uplanders (830-) and _____ of_Throndheim REF RFC. Jarl of Hedemarken of the Uplands Earl of More b. ABT 810, Maer, Nord-Trondelag, Norway b. 800-10 Married Aseda Rognvaldsdottir (812-) Children: 1. Rognvald Eysteinsson "the Wise" Earl of More (830-) m(1) Rognhild (Hildir) Hrolfsdotter (848-892) 2. Malahule (-912) -------------------- Earl of Upland -------------------- http://www.geneajourney.com/nrmndy.html Eystein Glumra, Jarl of the Upplands, b abt 803, of Norway. The identity of his wife is not known. Known children of Eystein Glumra were: 1. Ragnvald I, the Wise, Jarl of North and South More and of Ramsdal, b abt 832. 2. Swanhild b abt 846, of Norway. She md Harald I, "Fairhair, 1st King of Norway, abt 866, son of Halfdan, "the Black, King of Vestfold, and Ragnhild. -------------------- Jarl är i äldre tider troligen benämningen en fri man av god ätt. Olav 'den helige' hade bara en jarl med rang efter kungen, men över lendman. Användes som titel för hövdingar, när Norge bildades. Efter Magnus 'Lagaböte' blev en jarl likställd med hertig, men fick inte sitta i högsätet vid kungen. Jarlnamnet gavs till de, som stod kungahuset nära; äktfödda söner, bror och nära ingifta. Siste jarlen i Norge var ärkebiskop Jörund, död år 1309. Öystein Ivarsson 'Glumra', som sannolikt föddes på Opplande i Norge. Då var vikingatiden ett faktum och de nordiska piraterna redan omtalade i den närmaste omgivningen. Ragnvald, Öysteins son, blev jarl på Möre i mellersta Norge. Om dessa nordmän vet vi föga annat än att de har levat. Källa: Alf Henriksson -------------------------------------------------------------------------------- Källor 1) Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England -------------------- Øystein jarl (Eysteinn jarl) http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=%D8ystein%20jarl B.Brox: Please note: This is NOT Eystein/Øystein Ivarsson "Glumra" or Eystein Haraldsson. To many mix these three persons Øystein Jarl «den Rike» gikk i Harald Hårfagres tjeneste og ble hans jarl først på Opplandene (Hedemarken) og senere, da Haralds morbror Guttorm døde, også i Viken. Øystein var som flere menn på Opplandene en stor viking, noe også hans tilnavn «Sjøfarer» forteller. -------------------- Born: abt 800 Maer, Nord Trondelag, Norway Died: abt 846 Maer, Nord Trondelag, Norway Marriage: abt 846 in Maer, Nord Trondelag, Norway Children Sex Birth 1. Rognvald Eysteinsson M abt 830 in Maer, Nord Trondelag, Norway Rognvald I Eysteinsson M abt 830 in Maer, Nord Trondelag, Norway 2. Sigurd I Eysteinsson M abt 832 in Maer, Nord Trondelag, Norway Sigurd Eysteinsson F abt 832 in Maer, Nord Trondelag, Norway 3. Svanhilda Eysteinsdottir F abt 838 in Maer, Nord Trondelag, Norway 4. Malahule Eysteinsson M abt 845 in Maer, Nord Trondelag, Norway 5. Svanhild Eysteinsdatter F abt 850 in Maer, Nord Trondelag, Norway 6. Sigurd I Eysteinsson M abt 856 in Maer, Nord Trondelag, Norway 7. Turstan De Bastenburg M 865 in Normandy, [department], [region], France 8. Ragnvald I Eysteinsson M abt 872 in Maer, Nord Trondelag, Norway -------------------- Äktenskap : Okänd Allmänna hänvisningar: Øystein Jarl " den rike " gikk i Harald Hårfagres tjeneste og ble Hans jarl Forst in Opplandene ( Hedemarken ) og senere , da Haralds Dode morbror Guttorm, også i Viken. Øystein var SOM flere menn in Opplandene en Stor viking, noe også Hans tilnavn " Sjøfarer " forteller . Noterade händelser i hans liv var: • Han var en Earl i Norge. Øystein gift. -------------------- Eysteinn Glumra, Jarl of the Uplanders1,2,3 b. circa 800 Eysteinn Glumra, Jarl of the Uplanders|b. c 800|p6.htm#i8264|Ivarr Oplaendinge, Jarl of the Uplanders|b. c 760\nd. a 800|p305.htm#i8265|N. N. of Throndheim|b. c 780|p67.htm#i8831|Halfdan t. O. of Norway|b. c 730?|p214.htm#i24130|||||||||| Father: Ivarr Oplaendinge, Jarl of the Uplanders b. circa 760, d. after 800 Mother: N. N. of Throndheim b. circa 780 Also called Eysteinn Glumra of Norway. Eysteinn Glumra, Jarl of the Uplanders was born circa 800. He was the son of Ivarr Oplaendinge, Jarl of the Uplanders and N. N. of Throndheim. Eysteinn Glumra, Jarl of the Uplanders married Aseda Rögnvaldsdóttir, daughter of Rögnvaldr Heidum Hæri Óláfsson, King of Vestfold and Thóra Sigurdsdóttir, before 830; 3rd cousins. Jarl of the Uplanders at Norway.3 Earl.4 Eysteinn Glumra, Jarl of the Uplanders was living in 830.5 Family Aseda Rögnvaldsdóttir Children 1. Malahue of Norway+ 6 2. Orknøyjarl Sigurdr Eysteinsson+ d. 8927 3. Rögnvaldr Eysteinsson, Mørejarl+ b. c 830, d. 8947,3 4. Svanhild Eysteinsdóttir of Norway+ b. c 8604 Citations 1. [S204] Roderick W. Stuart, RfC, 44-39. 2. [S206] With additions and corrections by Walter Lee Sheppard, Jr. and assisted by David Faris Frederick Lewis Weis, Weis: AR 7th ed., 121E-16. 3. [S215] Revised by others later George Edward Cokayne CP, X:App.A:3. 4. [S449] Circa 1225 A.D. Snorri Sturluson, Chronicle of the Kings of Norway. 5. [S278] DfAdam, online unknown url, The Line of Ivar Halfdansson, 80. 6. [S278] DfAdam, online unknown url, The Line of Malahue of Möre, 81. 7. [S449] Circa 1225 A.D. Snorri Sturluson, Chronicle of the Kings of Norway, Harald Harfager's Saga. -------------------- Jarl of More 860 AD Source: Adrienne Anderson chart of Scandinavian Norman Descent of Hamblins -------------------- Eystein Glumra, b. ca. 830, was Earl of the Upplands. According to both the Heimskringla Saga and the Orkneyinga Saga, Eystein Glumra was the father of Rognvald. The Orkneyinga Saga says Eystein Glumra's earliest forebear was Fornjot, King of Finland and Kvenland. Fornjot's great-great-grandson was Thorri, or Fhorri, who had two sons, Norr and Gorr, who emigrated westward. Norr took the mainland called Norway and Gorr took the islands. Gorr's son Heiti was the father of Sveithi (Sveide), the Sea King, who died about 760. Sveithi's son, Halfdan the Old, who died in 800, was the father of Ivar, Earl of the Uplands. And Ivar, in turn, was the father of Eystein Glumra. RC 44 calls this man Eistein Ivarsson, son of Ivar, who was son of Halfdan the Old. So it follows the Sagas for three generations. There was no written language during this period, and the Norse sagas provided oral histories, much like those Alex Haley, author of "Roots," found in Africa. References: [GENSERV],[RFC],[MRL],[PlantagenetA] -------------------- Eystein Glumra also called Eystein Ivarsson (dead ca 830 in Nord-Trøndelag, Norway) was Jarl (Earl) of Oplande and Hedmark in Norway, the son of Ivar Halfdan and the father of Ragnvald Eysteinsson. He was married to Åsa Ragnvaldsdatter. -------------------- Eystein "Glumra" Ivarsson Jarl of More born about 0800 Maer, Nord Trondelag, Norway father: Ivar Halfdansson Earl of Uplands born after 0770 Oppland, Norway mother: Eysteinsdatter daughter of Glumra born about 0785 Trondheim, Sor-Trondelag, Norway married about 0824 Oppland, Norway spouse: Ascrida (Aseda) Rognvaldsdatter Countess of Oppland born about 0804 Maer, Nord Trondelag, Norway married about 0846 Maer, Nord Trondelag, Norway children: Rognvald Eysteinsson Jarl of More born about 0830? Maer, Nord Trondelag, Norway died 0890/94 Orkney, Orkney Islands, Scotland Svanhild Eysteinsdatter born about 0850 Maer, Nord Trondelag, Norway Malahule (Haldrick) (Malahulc) (Tresney) Eysteinsson born about 0845 Maer, Nord Trondelag, Norway Sigurd I "the Mighty" Eysteinsson born about 0832? Maer, Nord Trondelag, Norway died 0874 Orkney, Orkney Islands, Scotland buried Ekkialsbakki, Sydero, Dornoch Firth -------------------- He was the younger of the two children. -------------------- 'Glumra' ('the Noisy'). Jarl of Hedemarken of the Uplands. Also, of Oppland. -------------------- Earl of the Uplands in Russia -------------------- Lawson, P. H., Fellow of the Society of Antiquarians; "The Duttons of Dutton, county Chester," Chart, Cheshire County, England. Sources cited by Lawson: Ormerod's "Cheshire," 2nd Ed.; J.P. Yeatman, Ho. of Arundel, 1882, in Lt. Col. W.H. Turtor's Plantagenet Ancestry; J. H. Tyrrell's History of the Tyrell's; Latrie's Tresor de Chronologie; Harl., Wills, Visitations of Cheshire, 1580, 1613; Randle Holme pedigrees in Harl MSS; Wills; Marriage Lics; Freeman Rolls; and parish registers from Frodsham, Waverton and Thornton; and private information. The Plantagenet Ancestry, by William Henry Turton, 1968 page 107 -------------------- Glumra Ivarsson Earl Of Hedmark 1 2 Birth: About 810 in , Maer, Nord-Trøndelag, Norway 3 4 Death: Sex: M Father: Oplaendinge Halfdansson Earl Of The Uplands b. After 788 in (, Holtum, Vestfold, Norway) Mother: Unknown Eysteinsdatter b. About 785 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) Unknown: , Maer, Nord-Trøndelag, Norway 5 1 2 4 Unknown: , , Hedmark, Norway 5 1 2 4 Changed: 20 Mar 2001 00:00 Spouses & Children Ascride Rognvaldsdatter Countess Of Oppland (Wife) b. About 812 in (, Maer, Nord-Trøndelag, Norway) 6 1 2 3 4 Marriage: Abt 831 in (, Maer, Nord-Trøndelag, Norway) 6 Nov 2004 14:29 Children: Sigurd I "The Mighty" Eysteinsson Earl Of Maer b. About 832 in (, Maer, Nord-Trøndelag, Norway) Tresney Eysteinsson Earl Of More b. About 845 in , Maer, Nord-Trøndelag, Norway Rognvald I Eysteinsson Earl Of More b. About 837 in , Maer, Nord-Trøndelag, Norway Svanhild Eysteinsdatter b. About 850 in , Maer, Nord-Trøndelag, Norway - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Notes Individual: Name Suffix: Earl of Hedmark REFN: HWS4285 Ancestral File Number:FBFD-GJ OBJE: C:\LEGACY\PICTURES\C_Comte.gif OBJE: C:\LEGACY\PICTURES\C_Comte.gifCHAN20 Mar 2001 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sources , ca.1600-1965"Title: "Bennett family pedigree chart and other genealogical data , ca.1600-1965"Author: Bennett, Archibald Fowler, 1896-1965 Publication: 12 Feb 2001 Text: NOTES: Microfilm made of typescript collection (5 leaves) f rom unknown donor.Includes Fowler, Kinsman, Milner, Neat, Zufelt and related families.Certificate of ordination to a Seventy for Archibald F. Bennett, and Bennett family pedigreeportrait chart ( lbert F. Schmuhl, "Title: "Royal Lines & Adamic Genealogy: Genealogical Research of A lbert F. Schmuhl, "Author: Schmuhl, Albert F. Publication: e-mail documentation, March 1997, Albert F. Schmuhl, Americ a Online Posting: Genealogy Forum Title: "FamilySearch® Ancestral Fileâ„¢ v4.19" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 3 Feb 2001 Title: "Genealogical Research of Kirk Larson" Author: Larson, Kirk Publication: Personal Research Works including Bethune & Hohenlohe Desce ndants, 1981-2001, Kirk Larson, Private Library Title: "Héraldique européenne" Author: Arnaud Bunel Publication: Coats of Arms for European Royalty and Nobility (http://www .heraldique-europeenne.org, Arnaud Bunel, 1998) , Internet"Armigerous" (ahr-MIJ-ehr-us) adjective Bearing or entitled to bear heraldicarms. The reason the notion of a family crest was brought into th e languagewas that those who were armigerous (entitled to bear arms) used to put their crest or achieveme Title: "The Utah genealogical and historical magazine" Author: Rice, Gareth (Main) Genealogical Society of Utah. (Added) Publication: 13 Feb 2001 Text: FREQUENCY: Quarterly DESCRIPTION: 31 v. : ill., ports. ; 2 5 cm. NOTES: Title from cover. SUBJECTS: Genealogy--Periodicals.Utah--Genealogy--Periodicals.Utah--History--Periodicals. PUB STATUS: Dead -------------------- Jarl over Heidemark på Austlandet, seinare jarl over Møre og Orknøyane. -------------------- Title: Ancestral Roots of Certain American Colonists, 7th Edition, by Frederick Lewis Weis, additions by Walter Lee Shippard Jr., 1999 Note: Page: 121e-26 Lawson, P. H., Fellow of the Society of Antiquarians; "The Duttons of Dutton, county Chester," Chart, Cheshire County, England. Sources cited by Lawson: Ormerod's "Cheshire," 2nd Ed.; J.P. Yeatman, Ho. of Arundel, 1882, in Lt. Col. W.H. Turtor's Plantagenet Ancestry; J. H. Tyrrell's History of the Tyrell's; Latrie's Tresor de Chronologie; Harl., Wills, Visitations of Cheshire, 1580, 1613; Randle Holme pedigrees in Harl MSS; Wills; Marriage Lics; Freeman Rolls; and parish registers from Frodsham, Waverton and Thornton; and private information. -------------------- Jarl de Moere -------------------- Eysteinn Glumra married Aseda Rögnvaldsdóttir, daughter of Rögnvaldr Heidum Hæri Óláfsson, King of Vestfold and Thóra Sigurdsdóttir, before 830; they were third cousins. Eysteinn Glumra, Jarl of the Uplanders, was living in 830. See "My Lines" ( http://homepages.rootsweb.ancestry.com/~cousin/html/p6.htm#i8264 ) from Compiler: R. B. Stewart, Evans, GA ( http://homepages.rootsweb.ancestry.com/~cousin/html/index.htm ) -------------------- Name: Eystein Glumra "the Noisy" IVARSSON Suffix: Jarl Title: Jarl Sex: M Birth: 800/810 Death: Aft 870 Note: Sources: A. Roots 121E, 143A; RC 44, 166; Kraentzler 1453, 1593, 1609, 1645; AF; The Dukes of Normandy and Their Origins; Pfafman; History of the Vikings; Russell. RC:Eistein Ivarsson, Jarl of Hedemarken (of the Uplands), ca 830. Roots: Eystein Glumra, Jarl of the Upplands, ca. 830, said to have fathered two known children: Swanhild and Ragnvald I. K. calls him Eystein Ivarsson, aka Euslin "Ghimrice/Ghemvice" of Schleswig. K: Eystein "Glumra" Ivarsson, Count of Maere (More). Jarl of the Uplanders in Norway. Russell: Eisten Glumru of Vors, A.D. 870. Names Rogvald as a son, but not son Malahue and daughter Swanhild. Names instead Sigurd, Jarl of the Orkneys, andd Huldrich, ancestor of Raoul de Toeny. Eystein Glumra was the Earl of Moera (various spellings for this) in Norway and Jarl of Orkney and Shetland. According to both the Heimskringla Saga and the Orkneyinga Saga, Eystein Glumra was the father of Rognvald. The Orkneyinga Saga says Eystein Glumra's earliest forebear was Fornjot, King of Finland and Kvenland. Fornjot's great-great-grandson was Thorri, or Fhorri, who had two sons, Norr and Gorr, who emigrated westward. Norr took the mainland called Norway and Gorr took the islands. Gorr's son Heiti was the father of Sveithi (Sveide), the Sea King, who died about 760. Sveithi's son, Halfdan the Old, who died in 800, was the father of Ivar, Earl of the Uplands. And Ivar, in turn, was the father of Eystein Glumra. RC 44 calls this man Eistein Ivarsson, son of Ivar, who was son of Halfdan the Old. So it follows the Sagas for three generations. There was no written language during this period, and the Norse sagas provided oral histories, much like those Alex Haley, author of "Roots," found in Africa. -------------------- Eystein Glumra (the Clatterer), also called Eystein Ivarsson (born ca 830 in Nord-Trøndelag, Norway) was Jarl (Earl) of Oppland and Hedmark in Norway. According to both the Heimskringla Saga and the Orkneyinga Saga, Eystein Glumra was the son of legendary king Ivar Halfdan and the father of Ragnvald Eysteinsson. He was married to Åsa Ragnvaldsdatter, the daughter of Ragnvald Olafsson, king of Vestfold. [1] -------------------- Eystein Ivarsson was also known as Eystein Glumra and Eystein, the Noisy. He was was Earl (Jarl) of Oppland and Hedmark in Norway. More here: http://bit.ly/h4rrv7 -------------------- Notes for EYSTEIN "THE NOISY" GLUMRA: Eystein Glumra Ivarsson Jarl of Hedemarken Child of EYSTEIN GLUMRA and ASEDA ROGNVALDSDOTTIR is: --RAGNVALD I THE WISE OF MORE5 EYSTEINSSON, b. 820; d. 890. -------------------- Also the Jarl of Maer. AKA Glumra Eystein Ivarsson. -------------------- Bodde i Maer, Nord-Trondelag. Gifte sig med Ascrida när han bodde på samma ställe. ___ 1. RAGNVALD "the Wise", son of EYSTEIN "Glumra/Clatterer" Jarl in Norway & his wife ---] (-[894]). Orkneyinga Saga names “Eystein the Clatterer, father of the wise counsellor Earl Rognwald the Powerful…”, adding that “Earl Rognwald campaigned with King Harald Fine-Hair who gave him charge of North More, South More and Romsdale”[784]. Snorre names "Ragnvald Earl of More, a son of Eystein "Glumra" when recording that he had become a supporter of King Harald who had invested him with the districts of North More and Raumsdal[785]. Snorre records that he was created Jarl of North and South Möre and of Raumsdal in Norway by Harald I "Hårfagre" King of Norway after his victory at Solskiel [869] against Hunthiof King of Möre and Nokve King of Raumsdal[786]. Orkneyinga Saga and Snorre both record that King Harald granted Shetland and Orkney to Ragnvald in compensation for the death of his son Ivar[787]. The Historia Norwegie records that "principi Rogwaldi" crossed the Solund Sea, destroyed the peoples of the Orkney islands, in the days of "Haraldi Comati regis…Norwegie"[788]. Snorre records that Ragnvald was ambushed in his hall and burned alive by Halfdan Haaleg and Gudred Liomi, two of King Harald's sons[789]. (Cawley's Medlands) -------------------- aka Eystein Ivarsson From Wikipedia, the free encyclopedia Eystein Glumra (the Clatterer), also called Eystein Ivarsson (dead ca 830 in Nord-Trøndelag, Norway) was Jarl (Earl) of Oppland and Hedmark in Norway, the son of Ivar Halfdan and the father of Ragnvald Eysteinsson. He was married to Åsa Ragnvaldsdatter. -------------------- http://www.celtic-casimir.com/webtree/4/4981.htm Born: Abt 800, Maer, Nord Trondelag, Norway Married: Abt 846, Maer, Nord Trondelag, Norway Died: Abt 830 Ancestral File Number: FBFD-GJ. General Notes: Relationship to compiler: 32nd great grandfather Spouses/Children: Ascrida (Aseda) RÖGNVALDSDÓTTIR Countess in Uppsland Svanhild EYSTEINSDÓTTIR+ Malahule Haldrick EYSTEINSSON Earl of More+ Turstan EYSTEINSSON of Bastenburg+ Rögnvaldr (Ranald) I "The Wise" EYSTEINSSON Jarl of Marr, 1st Jarl of Orkney+ Events: 1. Occupation. Jarl of Hedemarken of the Uplands Marriage Information: Eystein married Ascrida (Aseda) RÖGNVALDSDÓTTIR Countess in Uppsland, daughter of Rögnvaldr (Ragnvald) GUDRODSSON of Agder and Thora (Tora) SIGURDSDÓTTIR, about 846 in Maer, Nord Trondelag, Norway. (Ascrida (Aseda) RÖGNVALDSDÓTTIR Countess in Uppsland was born in 812 in Maer, Nord Trondelag, Norway.) -------------------- Levde omkring 830. Øysten må ha levet omkring ca. 830. Hans far skal ha vært Ivar Opplendingajarl, sønn til Håkon Gamle og sønnesønn til Gor. Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga: «96. Det er fortalt at Orknøyene ble bygd i de dager da Harald Hårfagre var konge i Norge; før hadde det vært vikingbøle der. Den første jarlen på Orknøyene het Sigurd; han var sønn til Øystein Glumra, og bror til Ragnvald Mørejarl. ...» -------------------- http://www.mathematical.com/eystein.html -------------------- http://en.wikipedia.org/wiki/Eystein_Ivarsson | Glumra (Ivarsson), Jarl av Oppland og Hedmark, Eystein «the Noisy» (I2188)
|
| 997 | f i Danmark i 1492. Røykt ihjel på Steinevikholsn slott julenatta 1535,. fordi han forsov adelen. Les om dette i soga. Han var lensherre i romsdal og holdt mykje til på Bud. | Joakimsen Lykke, Nils (I2009)
|
| 998 | f mellom 1625 og 1685... | Stakvik, Oluf (I3165)
|
| 999 | F på Kollset? | Iversen Røvik, Lars (I1947)
|
| 1000 | F på Sveen gård i Heidal. | Hansdtr Sletbrenden, Dorte (I0376)
|