| Notater |
- About Arnbjørn Ogmundsson Aga
Nemnd 1331
--------------------
Reference Book:
Kvinesdal. I.391
Ridder Arnbjørn Ogmundsen Byre.
See below at bottom for definition of Ridder.
Ridder Arnbjørn Ogmundsen Byre is mentioned Kvinesdal. I. 391. He was born circa 1285 at Byre, Skartveit, Fister, Norway. He married Magnhild Kjetilsdtr Hodne circa 1310. He was living in 1331.
Magnhild Kjetilsdtr Hodne was born at Hodne, Bore, jæren, Rogaland, Norway. She married Ridder Arnbjørn Ogmundsen Byre, son of Ridder Ogmund Petersen Byre, circa 1310.
Sigrid Arnesdtr Aga was born at Aga, Ullensvang, Hardanger, Norway. She died at Aga, Byre, Ullensvang, Hardanger, Norway. She married Amund Arnbjørnsen Skartveit, son of Ridder Arnbjørn Ogmundsen Byre and Magnhild Kjetilsdtr Hodne.
Amund Arnbjørnsen Skartveit was also known as Ogmund Arnbjørnsen Skartveit. He was born circa 1310. He lived in 1346 at Skartveit, Fister, Norway. He married Sigrid Arnesdtr Aga, daughter of Arne Olvirsen Aga and Bergljot Sigurdsdtr Aga. He died after 1373 at Aga, Byre, Ullensvang, Hardanger, Norway. He is mentioned Kvinesdal. I.391.
Definition of Ridder.
Ridder (Dutch - "knight") is a noble title in the Netherlands and Belgium. The collective term for its holders in a certain locality is the Ridderschap (e.g. Ridderschap van Holland, Ridderschap van Friesland, etc). In the Netherlands and Belgium no female equivalent exists. It is placed between the first name(s) and the family name (as "ridder" not "Ridder", as in Dutch titles are written in lower case, which in this case also avoids confusion between the family name and the title).
Family: ridder van Rappard.
Family: ridder Huyssen van Kattendijke.
Family: ridder de van der Schueren.
The title Ridder descends in two ways: "op allen" (to all - i.e. every descendant, male or female, in the male line, is entitled to the title) and "met het recht op eerstgeboorte" (with the right of the first-born - i.e. descent by Salic law, i.e. the eldest male descendant of the title's first bearer may take the title, but not the others).
Ridder is a literal translation of Latin Eques and originally meant "horseman" or "rider".
Ridderschap as an executive and legislative assembly:
Before 1814, the history of nobility is separate for each of the eleven provinces that make up the Kingdom of the Netherlands. In each of these, there were in the early Middle Ages a number of feudal lords who often were just as powerful, and sometimes more so than the rulers themselves. In old times, no other title existed but that of knight. In the middle of the fourteenth century, quarrels between the feudal lords reduced many families and castles to ruins, which contributed to the Dukes of Burgundy's acquisition by conquest or inheritance of many of the provinces forming the Kingdom of the Netherlands.
In 1581, Philip II of Spain, heir of the Dukes of Burgundy was abjured by representatives of the Seven Provinces, which left a great part of the executive and legislative power to the Ridderschap of each province, which consisted of the representatives of those families of the old feudal nobility.
In 1798, the revolution did away with their power, and it was not before 1814, when William of Orange became King of the Netherlands that they were again appointed in another form, but by the time of the constitution of 1848, they had no influence in government affairs.
In 1814, if no higher title was recognised, the men only were to bear the hereditary predicate of Jonkheer. The old feudal families obtained the title of Baron or Baroness for all their descendants.
--------------------
Mentioned in the Diplomatarium Norvegicum:
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4695&s=n
Also listed here: http://familytreemaker.genealogy.com/users/f/o/s/Eric-Fosaaen/WEBSITE-0001/UHP-0160.html
--------------------
1. Peter Ogmundsson var truleg fødd rundt midten av 1200 talet og
levde fram til bØrjinga av 1300 . Han var gift med Sunniva Brynjolvsdtr,
og vi har kjennskap til to søner: Ogmund, som vi har fleire opplysningar
om, og Peter (sjå nr. 3 nedanfor).
2. Ogmund Petersson hadde riddarstatus på same vis som faren, nemnd som
utferdar av brev i tida kring 1300 saman med framståande menn som Ogmund
Sigurdsson på Hesby og Sigurd på Randa. Kona hans, fru Ragnhild, var frå
Aga i Hardanger, dotter til riddar, riksråd og lagmann Sigurd Brynjolvsson.
To framståande ætter vart såleis knytte saman, og i ettertid vart det mykje
kontakt mellom slektskrinsane rundt dei to adelege setegardane i Ryfylke og
Hardanger.
Det var skifte etter herr Ogmund og fru Ragnhild i 1332, og vi får då vita
at dei hadde tre søner: Arnbjørn, Peter og Olav. Dei to siste var døde då
skiftet vart halde, så arven vart delt mellom borna deira og Arnbjørn, som
var riddar som faren. Det var både jordegods og lausøyre i buet, og det var
nok å ta av: Lausøyret åleine vart verdsett til heile 58 112 kyrlag, dvs.
verdien av tilsvarande mange fullgode kyr. Av jordegods la Arnbjøm i skifte
halve Byre «med Aasalandzliidhena» (truleg Åsland i Hjelmeland) eit stint
månadsmatsbol i Skartveit og «Nez stodho j almenninge» (truleg stølen Jerven,
sjå nedanfor).
3. Ambjørn Ogmundsson budde på Byre i 1309 då han var medunderskrivar på eit
brev som fortalde om ein avtale fru Ingebjørg på Fet hadde gjort med biskop
Kjetil i Stavanger om reparasjon av FinnØy kyrkje (sjå bd. 1, s. 122). Vi
finn han også omtala i andre samanhengar fram til 1332 då han stod for skiftet
etter foreldra. To år tidlegare gjorde han ein handel med søskenbarnet sitt,
Peter Petersson (i teksten står «brødrung», dvs. son til farbroren, som må vera
son til nr. I ovanfor): Peter gav avkall på sitt odelsgods i Byre og Sandanger
i Hjelmeland og fekk tre merker brent eller reint sølv av Arnbjørn. Ei tid etter
arveoppgjeret i 1332 flytte Arnbjørn til Aga, som han åtte part i.
Arnbjørn var gift med Magnhild Kjetilsdtr, som m.a. åtte jordegods i Hodne i
Bore sokn pa Jæren. Ho er kalla «fru Magnhild» og hadde tidlegare vore gift med
riddaren Nikolas Munandsson. Vi har kjennskap til tre born:
a. Ogmund. Han arva jordegods på Byre,
rinen budde på Aga, der han vart gift med
Sigrid Arnesdtr. Han er omtala i fleire
diplom i tida 1346 60. 1 hans etterslekt
var det framståande menn som budde
både på Aga og andre gardar, og gjen
nom ekteskap vart det knytt samband
med Gaute ætta på Tolga.
b. Bjørn. Nr. 4 nedanfor.
c. Margrete. Ho var gift med Bård Peterson
frå Sponheim i Hardanger fehirde, sys
lemann og lagmann. Ho sette opp sitt tes
tamente ein gong før 25.11. 1322, og sikra
seg då «evig» årtidehald ved domkyrkja i
Stavanger. For å oppnå dette gav ho
eigedomen sin i Bore, og det vart også
lagt ut eit jordstykke som Bård åtte sør
og vest for Breiavatnet i Stavanger.
(Kannik).
4. Medan Ogmund flytte til Aga, vart broren BjØrn Arnbjømsson buande på Byre.
Her budde han då Svartedauden herja, og han overlevde pesten. 1 1360 vart det
reist tvil om eigedomsretten til Byre. I eit brev frå biskop Botolv i Stavanger
o. fl. vart det slått fast at Bjørn var leiglending og ikkje eigar. Dette må
Bjørn ha klaga på, og han la fram brev som faren hadde fått sett opp om Byre
og anna gods, m.a. skiftebrevet frå 1332. Vi høyrer at det vart teke transkript
(avskrift) av desse breva, og med denne dokumentasjonen møtte Bjørn fram for
kongen og hans råd. Bjørn klaga over at «ymse menn» ville leggja sak mot han om
Byre, og han må ha ført saka si på ein overtydande måte. Etter gransking fann
kongen og rådet at dei breva faren hadde sett opp for 30 år sidan, var lovlege,
og dei avgjorde at Byre skulle tilhøyra Bjørn og broren Ogmund på Aga. Ingen
måtte heretter ta opp saka mot AmbjørnssØnene for annan instans enn kongen og
hans råd.
Vi veit ikkje kor lenge Bjørn levde og veit heller ikkje noko sikkert om
etterslekta hans.
5. 1 1397 vart Erik av Pommern krona til felles nordisk konge i Kalmar. Ei
staseleg forsamling frå dei tre nordiske landa møtte fram, m.a. 13 norske
riddarar. Det vart sett opp eit brev som gjorde kjent kva som hadde skjedd, og
ein av dei som hengde seglet sitt under kroningsbrevet, var
Arnbjørn i Byre. Han kan vera son til nr. 4 ovanfor, i alle fall tyder namnet
på at han var av den gamle Byre ætta. Vi kjenner ikkje meir til herr Arnbjørn, men
kan slå fast at Byre ætta stod høgt sosialt enno ved utgangen av 1300 talet.
6. 1 1433 var det skifte etter herr Orm i Byre og kona hans fru Ragnhild,
stadfesta av biskopen i Stavanger i Vanse kyrkje på Lista. Orm kan vera
son til nr. 5 ovanfor, og vi ser at han og kona vart rekna å høyra til gruppa av
riddarar. Det var ikkje mange norske adelspersonar på den tid som hadde så høg rang.
Ein av bygdekaksane i 1520, Tore Sebjømson på Nord-Talgje, som også var knytt til Randa, var
gift med ei dotter til Torgils Vikingsson på Aga, og ei anna av hans døtre var gift med Johans på Aga,
den største skattytaren i Hardanger i 1521. Frå øyane her fører det dessutan slektsliner til stor-
gardane Lydvo på Voss og Torsnes i Strandebarm og til ætta Galtung i Hardanger. Ein annan av dei
personane som høyrer til denne krinsen, Sjur Matsson på Randa, som ei tid også budde på
Gard («Stormannstida», nr. 9), var av Losna-ætta i Sogn; fleire ekteskapsband kunne også nemnast.
Halvard Bjørkvik
Finnøy Gard og Ætt, III, Fogn, Talgje og Fisterøyene,
358-60
Arnbjørn Gamle Ogmundsson Byre-Sandanger
Birth: Byre.Finnøy.Rogaland.Norway
Death: About.1334 in Byre.Finnøy.Rogaland.Norway
Sex: M
Father: Ogmund Petersson Byre b. in Sponheim.Ulvik.Hardanger
Mother: Ragnhild Pedersdatter Sandvin b. Cal 1250 in Sandven.Vikøy.Kvam.Hordaland.Norway
Changed: 26 Sep 2002 01:00:00
Spouses & Children
N.N Amundsdatter Stavanger (Wife)
Children:
Svein Arnbjørnsson Byre-Sandanger
Amund Arnbjørnsson Aga b. Before.1362 in Byre.Finnøy.Rogaland.Norway
Bjørn Arnbjørnsson Byre b. Before.1362
N.N Arnbjørnsdatter Byre b. in Byre.Finnøy.Rogaland.Norway
Magnhild Kjetilsdatter Grannes (Wife)
Children:
Margrete Arnbjørnsdatter Stavanger
http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/8113
- Ridder.
|
Ca 1300 - 1362 (62 år)