| Notater |
- Olav den helliges lendemann, Länderman, Lendmann av Møre., Lendemann, Nobleman
- About Arne Arnmodsson av Giske
Arni Arnmodson, Lendmann
Basics
Father: Arnmod Arnvidarson (of the Arnmødinge clan)
Mother: Unknown:
Wife: Thora Torsteinsdatter (daughter of Thorstein Galge)
7 sons and a daughter:
Torberg Arnesson
Ragnhild Arnesdatter
Kalv Arnesson
Finn Arnesson på Austråt
Åmunde Arnesson
Kolbjørn Arnesson
Arnbjørn Arnesson
Arne Arnesson
Source
Snorre, Olav den Helliges saga, avsnitt 110:
"Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora, datter til Torstein Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg, Åmunde, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild, og hun var gift med Hårek på Tjøtta."
Other info
2892
Lensmann = Fylkesmann inkl. sjef for hæren i fylket. Var først gift med Gjertrud Erlingsdtr. som var datter til Erling Skjalgson og Astrid Tryggvasdtr. Astrid var datter til Kong Tryggve Olavson og søster til Kong Olav Tryggvason av Norge. -------------------- Han er nevnt som Arne Arnmodson til Giske. Han var ein særs god ven til Olav den heilage. Gift med Thora, datter av Thorstein Galge.Dei hadde 8 søner ("Arnungane") og ei dotter. -------------------- Finn Arnesson (født ukjent - død ca 1065) var en norsk høvding og lendmann. Han var lendmann for både Olav den Hellige og dennes yngre halvbror kong Harald Hardråde. Finn var sønn av lendmann Arne Armodsson og Tora Torsteinsdatter. Han var bror av Kalv Arnesson og Torborg Arnesson, og hadde også 4 andre brødre. Finn oppgis i Harald Hardrådes saga og i andre sagaer å være bosatt på Austrått.
Han var gift med Bergljot Halvdansdatter, datter av Halvdan Sigurdsson, og følgelig kong Haralds brordatter. Finns datter Ingebjørg ble gift med Torfinn, jarl av Orknøyene. At Ingebjørg på denne måten ble brukt som brikke i kongens alliansebygging overfor de ytre delene av Norgesveldet, må sees som et uttrykk for Finns betydning for kongen.
Finn Arnesson skal i følge kongesagaen ha vært lojal mot kong Olav i hele hans regjeringstid, og ha fulgt ham til Russland i 1028. Han fulgte også kongen i Slaget på Stiklestad, hvor broren Kalv var en av de tre som såret kongen dødelig.
Han var til å begynne med lojal også mot den senere kong Harald, og skal ha bistått aktivt i å forsone kongen med trønderne etter Einar Tambarskjelves død i 1050. Det ser ut som om belønningen for dette var at broren Kalv skulle få komme tilbake til landet etter flere år i landflyktighet. Det var imidlertid forhold omkring Kalv som året etter skulle føre til et endelig brudd mellom kongen og Finn. Kalv ble drept på Fyn i 1051, etter å ha blitt sendt av kongen i et Urias-aktig oppdrag mot en stor overmakt. Finn reagerte mot dette, brøt med kongen, og ble danskekongens Svein Estridssøns jarl i Halland. -------------------- Lensmann = Fylkesmann inkl. sjef for hæren i fylket -------------------- Arne Arnmodsson på Giske (Arne på Giske ) Parents Arnmod Arnvidsson ? ? Marriages and children Married to Tora Torstein Galgesdatter, with Torberg Arnesson Ragnhild Arnesdatter Kalv Arnesson Finn Arnesson på Austråt Åmunde Arnesson Kolbjørn Arnesson Arnbjørn Arnesson Arne Arnesson Siblings Arne Arnmodsson på Giske Finn Arnmodsson Arnfinn Arnmodsson Sources: - person: http://hem.bredband.net/nygtor/middelalder/565.htm + Olav den helliges saga, kap 110 + C -------------------------------------------------------------------------
Arne Arnmodson Giske Birth: 0963 in Onundfjord.Iceland Death: 1024 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Sex: M Father: Arnmod Arnvidarsson of Hjorungavåg b. About 0945 in Onundfjord.Iceland Mother:
Gjertrud Erlingsdatter Sola (Wife) b. in Sola.Rogaland.Norway
Children: Jon Arnison Giske b. 1033 in Giske.Møre & Romsdal.Norway
Thora Torsteinsdatter of Møre Birth: About 0972 in Onundfjord.Norway Death: Giske.Møre & Romsdal.Norway Sex: F Father: Torstein Galge of Møre b. About 0955 in Sunnmøre.Norway Mother:
Children: Arni Arnisson Giske b. About 1000 in Norway Thorberg Arnisson av Giske b. 0980 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Ragnhild Arnisdatter of Giske b. About 1000 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Finn Arnisson Austråt-Halland Kalv Arnisson Giske b. 0990 Åmunde Arnisson Giske Kollbjørn Arnisson Giske
http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/579
-------------------- Arne Arnmodsson på Giske (Arne på Giske ) Parents Arnmod Arnvidsson ? ? Marriages and children Married to Tora Torstein Galgesdatter, with Torberg Arnesson Ragnhild Arnesdatter Kalv Arnesson Finn Arnesson på Austråt Åmunde Arnesson Kolbjørn Arnesson Arnbjørn Arnesson Arne Arnesson Siblings Arne Arnmodsson på Giske Finn Arnmodsson Arnfinn Arnmodsson Sources: - person: http://hem.bredband.net/nygtor/middelalder/565.htm + Olav den helliges saga, kap 110 + C -------------------------------------------------------------------------
Arne Arnmodson Giske Birth: 0963 in Onundfjord.Iceland Death: 1024 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Sex: M Father: Arnmod Arnvidarsson of Hjorungavåg b. About 0945 in Onundfjord.Iceland Mother:
Gjertrud Erlingsdatter Sola (Wife) b. in Sola.Rogaland.Norway
Children: Jon Arnison Giske b. 1033 in Giske.Møre & Romsdal.Norway
Thora Torsteinsdatter of Møre Birth: About 0972 in Onundfjord.Norway Death: Giske.Møre & Romsdal.Norway Sex: F Father: Torstein Galge of Møre b. About 0955 in Sunnmøre.Norway Mother:
Children: Arni Arnisson Giske b. About 1000 in Norway Thorberg Arnisson av Giske b. 0980 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Ragnhild Arnisdatter of Giske b. About 1000 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Finn Arnisson Austråt-Halland Kalv Arnisson Giske b. 0990 Åmunde Arnisson Giske Kollbjørn Arnisson Giske
http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/579
-------------------- Arne Arnmodsson was a nobleman (lendermann) in 1016 of Møre under King Olav the Saint. He belonged to a mighty and wealthy family and lived at Giske. Arne's wife, Tora, was a daughter of Torstein Galge, shown elsewhere in this genealogy.
Arne Arnmodsson var i 1016 lendermann på Møre under Olav den Hellige. Han tilhørte en mektig og rik slekt og bodde på Giske. Skal ha deltatt i slaget på Hjørungavåg.
1296. Arne Giske og Bjarkøy Arnmodson Kan denne være far til Kalv Arneson ca. 9901051, stormann fra Sunnmøre. Støttet kong Olav Haraldssontil denne flyktet fra landet 1028, men gikk så i Knut den mektigestjeneste. Ifølge sagaen var det han som gav Olav Haraldsson banesår påStiklestad 1030.
Lendmann. Død ca. 1024. Arne skal ha deltatt i Hjørungavågslaget i 986. Han var lendmann i 1016 på Møre under Olav den Hellige. Arne var mektig og gjev og bodde vistnok på Giske. Da han døde ca.1024 var han en gammel man. Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 110: Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora,datter til Torstein Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg,Amund, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild, og hun var gift med Hårek påTjøtta. Arne var lendmann, en stor og mektig mann og kong Olavs gode venn.Sønnene hans, Kalv og Finn, var hos kong Olav den gangen, og kongensatte dem svært høyt.Ð Det var kongens oppgave å skape fred i riket. Det kunne gjøresgjennom straffeekspedisjoner mot vikinger og ransmenn. Men fremfor altgjaldt det å unngå at vikinger og ransmenn fant beskyttelse lokalt. Olavmåtte se til at det fantes lokale organer som kunne verne retten, menhan måtte også sørge for at de lokale kreftene ikke selv opptrådde somrøvere. Med andre ord, han måtte få stormennene til å tre i sin tjeneste.Her er det kyst-Norge som kommer sterkest inn i bildet. I det siste halve århundret hadde stormennene på Vestlandet rådd segmer eller mindre som de ville. De førte stort hus, hadde mange tjenere,ikke få mann som kunne føre våpen. En må regne med at de hadde vidtutstrakte eiendommer, og at mange bønder sto i mer eller mindreutpreget avhengighetsforhold til dem - enten som leilendinger, ellermed et mer uklart pliktforhold. Ikke i noe fall var det særlig tilrådeligå legge seg ut med den lokale høvdingen. Å være hans venn innebareffektiv beskyttelse; unndro man seg hans proteksjon, kunne mangt ogmeget skje. Dette måtte da bli kongemaktens første mål: Å gjøre disse høvdingenetil kongens menn, å la dem beholde sin makt noenlunde ubeskåret, men ladem utøve den på kongens vegne. Det er nettopp på Olav Haraldssons tid vimøter en ny kategori stormenn i sagaene - nemlig lendmennene. Snorrebruker uttrykket bare ved et par spredte anledninger før Olavs tid, menfra og med Olavs saga er det stadig i bruk. Muligens var det Olav somskapte denne institusjonen. Ordet antas å betegne menn som kongen girland, jord, å disponere. Kongeætten satt med store jordeiendommer rundtom i landet, tatt i arv fra slagne småkonger eller konfiskert fraoppsetsige høvdinger. Denne jorda kunne de la høvdingene få del i. Den høvding som tokimot kongsjord, ble kongens håndgangne mann, svor ham troskap. Men kongemakten baserte seg ikke utelukkende på lendmennene. Påkongsgårdene satt kongens årmenn, gårdsforvaltere, og heller ikke devar uten maktmidler. De rådde over en liten mannskapsstyrke, og hadde ioppdrag å kreve inn slike avgifter og bøter som ikke lendmennenedisponerte, og likeså å se til at lov og rett ble fulgt - ikke bare avsmåkårsfolk, men også av stormennene. Det var ofte folk av lav ætt -trellbårne, heter det sågar undertiden - som hadde kongen å takke foralt, og som hadde all interesse av å tjene ham trofast; kongsombudetvar det eneste årmannen hadde å støtte seg på. For den høvdingbårnelendmannen, som i alle tilfelle var født til rang og makt både i bygdaog videre utover, føltes derimot verdigheten som kongsmann ikke alltidlike lokkende, den kunne like gjerne føles som en tvang. Etmotsetningsforhold mellom de to slags kongsmenn tegnet seg ofte.Lendmannen kon lett til å se skjevt til årmannen. Han sto som enkonkurrent til hans eget maktområde, og dertil var han en inntrenger ogen oppkomling. Olav Haraldsson mislyktes i å knytte de bestemmende ættene til seg,og derfor greide han heller ikke å holde Norge. Noen lendmenn - mestslike som han selv hadde ført til makt og ære - ble ham trofaste like tildet siste. Mest kjent blandt dem er sønnene til Arne Arnmodsson fra Giske. Menmellom Olav og høvdingene på Vestlandet, i Trøndelag og i Hålogaland ble gapet for bredt. Og deter den tiltagende konflikten mellom dem og kongen som danner renningeni Snorres store saga om Olav. --------------------
Lendmann.
Død omkring 1024.
Arne skal ha deltatt i Hjørungavågslaget i 986.
Han var lendmann i 1016 på Møre under Olav den Hellige.
Arne var mektig og gjev og bodde vistnok på Giske. Da han døde ca. 1024 var han en gammel man.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 110: «Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora, datter til Torstein Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg, Amund, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild, og hun var gift med Hårek på Tjøtta. Arne var lendmann, en stor og mektig mann og kong Olavs gode venn. Sønnene hans, Kalv og Finn, var hos kong Olav den gangen, og kongen satte dem svært høyt.»
Det var kongens oppgave å skape fred i riket. Det kunne gjøres gjennom straffeekspedisjoner mot vikinger og ransmenn. Men fremfor alt gjaldt det å unngå at vikinger og ransmenn fant beskyttelse lokalt. Olav måtte se til at det fantes lokale organer som kunne verne retten, men han måtte også sørge for at de lokale kreftene ikke selv opptrådde som røvere. Med andre ord, han måtte få stormennene til å tre i sin tjeneste. Her er det kyst-Norge som kommer sterkest inn i bildet.
I det siste halve århundret hadde stormennene på Vestlandet rådd seg mer eller mindre som de ville. De førte stort hus, hadde mange tjenere, ikke få mann som kunne føre våpen. En må regne med at de hadde vidt utstrakte eiendommer, og at mange bønder sto i mer eller mindre utpreget avhengighetsforhold til dem - enten som leilendinger, eller med et mer uklart pliktforhold. Ikke i noe fall var det særlig tilrådelig å legge seg ut med den lokale høvdingen. Å være hans venn innebar effektiv beskyttelse; unndro man seg hans proteksjon, kunne mangt og meget skje.
Dette måtte da bli kongemaktens første mål: Å gjøre disse høvdingene til kongens menn, å la dem beholde sin makt noenlunde ubeskåret, men la dem utøve den på kongens vegne. Det er nettopp på Olav Haraldssons tid vi møter en ny kategori stormenn i sagaene - nemlig lendmennene. Snorre bruker uttrykket bare ved et par spredte anledninger før Olavs tid, men fra og med Olavs saga er det stadig i bruk. Muligens var det Olav som skapte denne institusjonen. Ordet antas å betegne menn som kongen gir land, jord, å disponere. Kongeætten satt med store jordeiendommer rundt om i landet, tatt i arv fra slagne småkonger eller konfiskert fra oppsetsige høvdinger. Denne jorda kunne de la høvdingene få del i. Den høvding som tok imot kongsjord, ble kongens håndgangne mann, svor ham troskap.
Men kongemakten baserte seg ikke utelukkende på lendmennene. På kongsgårdene satt kongens årmenn, gårdsforvaltere, og heller ikke de var uten maktmidler. De rådde over en liten mannskapsstyrke, og hadde i oppdrag å kreve inn slike avgifter og bøter som ikke lendmennene disponerte, og likeså å se til at lov og rett ble fulgt - ikke bare av småkårsfolk, men også av stormennene. Det var ofte folk av lav ætt - trellbårne, heter det sågar undertiden - som hadde kongen å takke for alt, og som hadde all interesse av å tjene ham trofast; kongsombudet var det eneste årmannen hadde å støtte seg på. For den høvdingbårne lendmannen, som i alle tilfelle var født til rang og makt både i bygda og videre utover, føltes derimot verdigheten som kongsmann ikke alltid like lokkende, den kunne like gjerne føles som en tvang. Et motsetningsforhold mellom de to slags kongsmenn tegnet seg ofte. Lendmannen kon lett til å se skjevt til årmannen. Han sto som en konkurrent til hans eget maktområde, og dertil var han en inntrenger og en oppkomling.
Olav Haraldsson mislyktes i å knytte de bestemmende ættene til seg, og derfor greide han heller ikke å holde Norge. Noen lendmenn - mest slike som han selv hadde ført til makt og ære - ble ham trofaste like til det siste. Mest kjent blandt dem er sønnene til Arne Arnmodsson fra Giske. Men mellom Olav og høvdingene på Vestlandet, i Trøndelag og i Hålogaland ble gapet for bredt. Og det er den tiltagende konflikten mellom dem og kongen som danner renningen i Snorres store saga om Olav. 1
1. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 110. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 247-248. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 695. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17.
|
Ca 965 - 1024 (59 år)