| Notater |
- også kalt Rygekongen
- "Rygekongen". Herse og lendermann, lendmann, Hövding på Sola, Storman, Rygekonge, herse på Jæren, Konge, Herse/høvding i Rogaland, Høvding og lendermann, Høvding og Lendermann
- About Erling Skjalgsson På Sola
Erling var en mektig herse over landet fra Sognefjord til Lindesnes og var den gjeveste av alle lendermenn i Norge. Han førte et stort hus med mange menn i sin tjeneste, såvel hjemme som i hærferd.
Fra Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 54: «På Hordaland var det mange gjeve stormenn, som var kommet av Horda-Kåres ætt. Han hadde hatt fire sønner; den ene var Torleiv Spake, den andre Ogmund, far til Torolv Skjalg som var far til Erling på Sola; den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildson; den fjerde var Olmod, far til Askjel, far til Aslak Fitjaskalle. Det var den største og gjeveste ætten på Hordaland.
Fra Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 22: «Det har alltid vært sagt at Erling var den gjeveste av alle de lendmennene som har vært i Norge. Dette er barna til Erling og Astrid: Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild som var gift med Torberg Arneson.»
Han var med kong Olav Trygveson på toget til Vendland.
I begynnelsen kjempet han mot Olav Haraldson, men etter slaget ved Nesjar kom det til forsoning, hvorved Erling måtte gi avkall på endel av sine len. Det ble senere brudd mellom ham og kongen. Erling reiste da til kong Knud i England. Da han kom hjem, prøvde han å overraske kongen da denne skulle fare fra Viken til Trondheim. Men Erling var uheldig og ble selv overrasket. I en trefning ved Tungeøyene ble Erling overvunnet og måtte overgi seg. Kongen hånte ham, og han ble drept av sin frende og fiende Aslak Fitjaskalle. Dette ble senere skjebnesvangert for kongen. 1)
1). Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 54-58. Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 22. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 703. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 93. -------------------- Erling Skjalgsson Från Wikipedia
Erling Skjalgsson, född 975 (omstritt födelseår), död 1028, var en norsk herse och lendmann som tillhörde en mäktig hövdingaätt på Vestlandet. Erling hade sin huvudgård i Sola på Jæren. Enligt sagorna gifte han sig med kung Olav Tryggvasons syster Astrid. I gengäld stödde han och hans ätt kungen och fick stor betydlese for Olavs maktställning i Norge. Erling ska ha fått allt land mellan Sognefjorden och Lindesnes i förläning. Däremot ska han enligt Snorre ha tackat nej till att bli jarl och nöjde sig med titeln herse som hans fäder. Han nämnsäven som lendemann, en av de första med den titeln.
Erling Skjalgsson följde med kung Olav på hans härtåg till Pommern, men deltog inte i slaget vid Svolder. Under det så kallade jarlestyret i Norge ska han länge ha hållit sig oavhängig ("Rygjakongen"), men ingick efter Erik Ladejarls Englandsresa förlikning med Sven Ladejarl, och slogs på jarlens sida mot Olav Haraldsson vid Nesjar 1016. Efter nederlaget förlikade sig Erling med kung Olav och behöll sin mäktiga ställing på Vestlandet, nu som kungens lendmann. Trots förlikningen blev aldrig förhållandet till Olav Haraldsson gott, och efter dråpet på Erlings släkting Asbjørn Selsbane blev de personliga fiender. År 1027 ingick Erling allians me kung Knut den store och skickade sina två söner till England. År 1028 blev han överrumplad av kung Olav i Boknafjorden blev nerhuggen av en av kungens män.
Erling skildras som human mot sina underordnade och trofast mot sina vänner, men stolt och ovillig att böja sig för någon. Hans dotter Ragnhild (eller Astrid) blev gift med Torberg Arnesson, deras dotter Tora var mor til Olav Kyrre. Erling blev därmed stamfar til de senare norska kungarna. Genom dotteen Geirtrud, gift med Torbergs bror Arne, blev han stamfar til Bjarköätten. Ättens manssida, genom sonen Aslak och hans efterkommande, levde som mäktige hövdingar på Sola i över 100 år efter Erling Skjalgssons död.
Källor [redigera]
Store norske leksikon, snl.no, "Erling Skjalgsson", 2009-03-09 (CC-by-sa, GFDL)
Vidare läsning [redigera]
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Erling_Skjalgsson/utdypning -------------------- Erling Skjalgsson (født ca 975 - død 21. desember 1028 ved Bokn) var en høvding (herse) på Sola på Sørvestlandet, blant sin tids mektigste menn. Han var svoger med Olav Tryggvason og først alliert med, senere drept av Olav den hellige. Erlings gård lå trolig ved Sola Ruinkirke.
Erlings bakgrunn er lite kjent. Hans far kalles Torolv Skjalg (skjalg betyr "skjeløyd"), morens navn er ukjent. Erling giftet seg etter 995 med Astrid Tryggvesdatter, datter av Tryggve Olavsson og Astrid Eriksdatter. Erling var svoger med Olav Tryggvason, morbror til Asbjørn Selsbane (som på motsatt side var brorsønn av Tore Hund), og mormors far til kong Olav Kyrre. Erling ble drept under et slag i Soknasundet mellom ham og Olav den hellige. Snorre forteller at da slaget var over, var Erling den eneste som fortsatt stod. Kongen ropte til Erling: «Du vender ansiktet til i dag, Erling.,» hvorpå Erling svarer: «Ansikt til ansikt skal ørner klorest!» Olav spurte om ikke Erling ville gå i hans tjeneste, han som hadde kjempet så bra, og det ville Erling. Olav merket ham i kinnet med øksen sin og sa: «Merkest skal han, kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle frem og drepte ham med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at det drapet kom til å koste ham tronen. En prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson. På det står følgende:
ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF.
Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav. Dette korset regnes som Norges eldste rikshistoriske monument, og stod i middelalderen ved innfartsveien fra Jæren til Stavanger ved Breiavannet. I dag står korsset i vestibylen til Stavanger Museum. En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak Sola kulturhus. -------------------- Erling Skjalgsson (født ca 975 - død 21. desember 1028 ved Bokn) var en høvding (herse) på Sola på Sørvestlandet, blant sin tids mektigste menn. Han var svoger med Olav Tryggvason og først alliert med, senere drept av Olav den hellige. Erlings gård lå trolig ved Sola Ruinkirke.
Erlings bakgrunn er lite kjent. Hans far kalles Torolv Skjalg (skjalg betyr "skjeløyd"), morens navn er ukjent. Erling giftet seg etter 995 med Astrid Tryggvesdatter, datter av Tryggve Olavsson og Astrid Eriksdatter. Erling var svoger med Olav Tryggvason, morbror til Asbjørn Selsbane (som på motsatt side var brorsønn av Tore Hund), og mormors far til kong Olav Kyrre. Erling ble drept under et slag i Soknasundet mellom ham og Olav den hellige. Snorre forteller at da slaget var over, var Erling den eneste som fortsatt stod. Kongen ropte til Erling: «Du vender ansiktet til i dag, Erling.,» hvorpå Erling svarer: «Ansikt til ansikt skal ørner klorest!» Olav spurte om ikke Erling ville gå i hans tjeneste, han som hadde kjempet så bra, og det ville Erling.
Olav merket ham i kinnet med øksen sin og sa: «Merkest skal han, kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle frem og drepte ham med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at det drapet kom til å koste ham tronen.
En prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson. På det står følgende:
ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF.
Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav. Dette korset regnes som Norges eldste rikshistoriske monument, og stod i middelalderen ved innfartsveien fra Jæren til Stavanger ved Breiavannet. I dag står korsset i vestibylen til Stavanger Museum. En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak Sola kulturhus. -------------------- Erling Skjalgsson (født ca 975 - død 21. desember 1028 ved Bokn) var en høvding (herse) på Sola på Sørvestlandet, blant sin tids mektigste menn. Han var svoger med Olav Tryggvason og først alliert med, senere drept av Olav den hellige. Erlings gård lå trolig ved Sola Ruinkirke.
Erlings bakgrunn er lite kjent. Hans far kalles Torolv Skjalg (skjalg betyr "skjeløyd"), morens navn er ukjent. Erling giftet seg etter 995 med Astrid Tryggvesdatter, datter av Tryggve Olavsson og Astrid Eriksdatter. Erling var svoger med Olav Tryggvason, morbror til Asbjørn Selsbane (som på motsatt side var brorsønn av Tore Hund), og mormors far til kong Olav Kyrre.
Erling ble drept under et slag i Soknasundet mellom ham og Olav den hellige. Snorre forteller at da slaget var over, var Erling den eneste som fortsatt stod. Kongen ropte til Erling: «Du vender ansiktet til i dag, Erling.,» hvorpå Erling svarer: «Ansikt til ansikt skal ørner klorest!» Olav spurte om ikke Erling ville gå i hans tjeneste, han som hadde kjempet så bra, og det ville Erling.
Olav merket ham i kinnet med øksen sin og sa: «Merkest skal han, kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle frem og drepte ham med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at det drapet kom til å koste ham tronen.
En prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson. På det står følgende:
ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF. Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav. Dette korset regnes som Norges eldste rikshistoriske monument, og stod i middelalderen ved innfartsveien fra Jæren til Stavanger ved Breiavannet. I dag står korsset i vestibylen til Stavanger Museum. En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak Sola kulturhus.
Innhold [skjul] 1 I litteraturen 2 Se også 3 Litteratur 4 Ekstern lenke
[rediger] I litteraturen Erling Skjalgssons navn vil for mange nordmenn også være kjent fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt fra 1861; Olav Trygvason. Her gjengis første vers:
Brede seil over Nordsjø går; høyt på skansen i morgnen står Erling Skjalgsson fra Sole, - speider over hav mot Danmark: «Kommer ikke Olav Trygvason?»
[rediger] Se også Erling Skjalgssons gate
[rediger] Litteratur Krag, Claus: «Erling Skjalgsson». I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. 2000 Titlestad, Torgrim: Erling Skjalgsson - Rygenes Konge, Erling Skjalgssonselskapet, 2000 Titlestad, Torgrim: Vikingkongen, Erling Skjalgssonselskapet, 2002 Titlestad, Torgrim: Erling Skjalgsson i norsk historie, Erling Skjalgssonselskapet 2006
[rediger] Ekstern lenke Skjalgsson-løypa på Jæren -------------------- Erling var en mektig herse over landet fra Sognefjord til Lindesnes og var den gjeveste av alle lendermenn i Norge. Han førte et stort hus med mange menn i sin tjeneste, såvel hjemme som i hærferd. Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 54: «På Hordaland var det mange gjeve stormenn, som var kommet av Horda-Kåres ætt. Han hadde hatt fire sønner; den ene var Torleiv Spake, den andre Ogmund, far til Torolv Skjalg som var far til Erling på Sola; den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildsson; den fjerde var Olmod, far til Askjel, far til Aslak Fitjaskalle. Det var den største og gjeveste ætten på Hordaland.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 22: «Det har alltid vært sagt at Erling var den gjeveste av alle de lendmennene som har vært i Norge. Dette er barna til Erling og Astrid: Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild som var gift med Torberg Arnesson.»
Han var med kong Olav Trygvesson på toget til Vendland.
I begynnelsen kjempet han mot Olav Haraldsson, men etter slaget ved Nesjar kom det til forsoning, hvorved Erling måtte gi avkall på endel av sine len. Det ble senere brudd mellom ham og kongen. Erling reiste da til kong Knud i England. Da han kom hjem, prøvde han å overraske kongen da denne skulle fare fra Viken til Trondheim. Men Erling var uheldig og ble selv overrasket. I en trefning ved Tungeøyene ble Erling overvunnet og måtte overgi seg. Kongen hånte ham, og han ble drept av sin frende og fiende Aslak Fitjaskalle. Dette ble senere skjebnesvangert for kongen.
Tekst: Tore Nygaard
Kilder: Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 54-58. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 22. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 703. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 93. -------------------- Erling förfogade över 30 trälar på sin huvudgård Sola på Jären. -------------------- Hersen Erling Skjalgsson på Sola falt i kamp mot Olav “den Hellige” og hans hær. -------------------- Erling Skjalgsson Erling på Sola
Parents Toralv Skjalg . Erlingsdatter Marriages and children Married to Astrid Tryggvadatter av Viken, with Aslak Erlingsson Skjalg Erlingsson Sigurd Erlingsson Tore Erlingsson Ragnhild Erlingsdatter Gjertrud Erlingsdatter Sigrid Erlingsdatter Lodin Erlingsson Siblings Sigrid Skjalgsdatter Erling Skjalgsson Sources: - person: Her budde dei, av Astrid Katrine Fjørtoft-Godø, del 2 s 8 -------------------- Høvding og Lendermann. Kilde: nermo.org -------------------- Erling Skjalgsson
Erling på Sola
Parents
Toralv Skjalg
. Erlingsdatter
Marriages and children
Married to Astrid Tryggvadatter av Viken, with
Aslak Erlingsson
Skjalg Erlingsson
Sigurd Erlingsson
Tore Erlingsson
Ragnhild Erlingsdatter
Gjertrud Erlingsdatter
Sigrid Erlingsdatter
Lodin Erlingsson
Siblings
Sigrid Skjalgsdatter
Erling Skjalgsson
Sources:
- person: Her budde dei, av Astrid Katrine Fjørtoft-Godø, del 2 s 8 -------------------- http://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skjalgsson -------------------- Erling SkjalgssonFra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk
Erling Skjalgssons død Illustrasjon av Peter Nicolai ArboErling Skjalgsson (født ca 975 - død 1027 eller 1028) var herse og lendermann. Han bosatt på den nordlige delen av Jæren, kanskje i dagens Sola kommune. Som svoger til Olav Trygvason var Erling blant Norges mektigste menn.
Han er kun omtalt i et fåtall kilder, og ikke i noen skriftlige kilder fra hans egen samtid. Det kan være at noen av skaldekvadene[1] om Erling Skjalgsson, er samtidige eller nær samtidige. Noen av kildene gir motstridende opplysninger.
Innhold 1 Bakgrunn 1.1 Familie 1.2 Erlings bosted 2 Politisk virksomhet 2.1 Erling og Olav Trygvason - 995-999 2.2 Erling og Eirik jarl Håkonson - 1000-1014 2.3 Erling og Olav Haraldson - 1015-1028 3 Ettermælet 3.1 Minnesteinen 3.2 Snorre Sturlasson om Erling Skjalgsson 3.3 Torgrim Titlestad om Erling Skjalgsson 3.4 Bjørnstjerne Bjørnson om Erling Skjalgsson 3.5 Gater oppkalt etter ham 4 Litteratur 5 Noter 6 Ekstern lenke
Bakgrunn [rediger] Familie [rediger]Erlings familiebakgrunn er lite kjent. Hans far kalles Torolv Skjalg[2] (skjalg betyr "skjeløyd"), mens morens navn er ukjent.
Han har trolig vært gift to ganger. Han hadde trolig datteren Ragnhild og kanskje også flere av de andre barna, i første ekteskap. Hvem som var Ragnhilds mor, forteller ikke kildene noe om.
Erling giftet seg etter 995 med Astrid, som var søster til Olav Tryggvason.[3] Kildene opplyser ikke hvem som var foreldrene til Astrid. I et senere tillegg (Arnmødlingatal) til Fagerskinna omtales hun som Astrid Trygvesdatter,[4] men om dette kan tillegges noe særlig vekt er usikkert.
Fagrskinna forteller at Erling hadde sønner, men oppgir ikke navnene. Snorre mente at Erling og Astrid hadde seks barn.[5] Fødselsårene for barna er ukjent.
Aslak Erlingsson (død ca 1028[trenger referanse]), gift med Sigrid eller Gunhild[6] Sveinsdatter, datter av Ladejarlen Svein Håkonsson. Skjalg Erlingsson (død 10. august 1062[trenger referanse]). Sigurd Erlingsson Lodin Erlingsson Tore Erlingsson Ragnhild Erlingsdatter gift med Torgeir eller Torberg Arnesson. I et senere tillegg (Arnmødlingatal) til Fagerskinna omtales hun som Astrid.[7] I et senere tillegg (Arnmødlingatal) til Fagerskinna omtales i tillegg Gjertrud gift med Arne Arnesson, som søster til Ragnhild Erlingsdatters.[8]
Erling var blant annet morbror til Asbjørn Selsbane.[9]
Erlings datter Ragnhild hadde datteren Tora Torgeirsdatter. Hun var Harald Hardrådes “medhustru”, som ble mor til Olav Kyrre. På denne måten nedstammet de senere norske kongene fra Erling Skjalgsson..[10]
Erlings bosted [rediger]Vi har ikke tilstrekkelig kilder til å slå fast nøyaktig hvor Erling bodde.
Fagrskinna viser ikke til noen geografisk plassering, men om han var Olav Trygvasons lendermann for Østlandet[11] har han nok da bodd der. Ågrip omtaler Erling i Olav Haraldsons styringstid, som Erling på (gamalnorsk "á") Sola,[12] - så han kan ha flyttet til Sola senere. Den legendariske Olavssagaen omtaler ham som Erling av (gamalnorsk "af") Sola.[13] Preposisjonsbruken kan vise til usikkerhet om han faktisk bodde på Sola, eller om han bare skrev seg til Sola - som en hovedgård.
De fleste viser til at Erling bodde på Sola, og gjerne en gård nær Sola Ruinkirke. Andre viser til at Erling Skalgsson trolig bodde i Stavanger, kanskje på det som nå er Kongsgård. Grunnlaget for diskusjonen er blant annet teksten i Heimskringla[14] om at Aslak Erlingson bodde «øst på Sola». Noen mener at Sola kan ha vært et gammelt navn for hele Stavangerhalvøya, mens andre mener at Sola den gang var omtrent som i dag. Om Heimskringla her har noen historisk kildeverdi for en detaljerte stedsangivelse er også uvisst.
Noen av de som har uttalt seg er:
Odmund Møllerop som i 1963 mente at Erling hadde en bygård i Stavanger.[15] Jan Hendrich Lexow som i 1992 mente at Erling bodde i Stavanger, mest trolig på Kongsgård.[16] Arnvid Lillehammer som i 1992 mente at Erling holdt til på Sola.[17] Torgrim Titlestad som i 1999 mente at Erling stiftet byen Stavanger.[18] Helge Sørheim mener i 2010 at Stavanger ikke kan kobles mot Erling Skjalgsson som bygrunnlegger.[19]
Politisk virksomhet [rediger] Erling og Olav Trygvason - 995-999 [rediger]Etter at Olav Tryggvason var blitt konge i Norge, allierte han seg med Erling. Olav giftet sin søster Astrid til Erling.[20][21]
Etter Fagrskinna fikk Erling som ombud alt land som Olav kontrollerte på Østlandet.[22] I følge Odd Snorresson[23] fikk han som ombud området mellom Sognefjorden og Lindesnes.[24] Hva som er rett kan vi ikke vite sikkert.
Erling Skjalgsson skal ha vært i følge med Olav Trygvason før slaget ved Svolder, der Olav Trygvason ble drept. Erling Skjalgssons båt var imidlertid et stykke foran de øvrige og ble ikke med i slaget.[25] Slaget fant sted i år 999 eller 1000.
Erling og Eirik jarl Håkonson - 1000-1014 [rediger]I Fagerskinna omtales Erling Skjalgsson som lendermann, men at han ikke sto på god fot med Ladejarlen Eirik Håkonsson.[26] Det er ikke fortalt hvor han var lendermann. Lendermann var en vasalltittel for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Heimskringla[27] forteller at Erling måtte dele den veitslen han hadde hatt under Olav Trygvason med sønnen Aslak Erlingson, men heller ikke her oppgis det direkte hvor det var. Ordet veitsle eller gjesting brukes om retten til fritt underhold i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane.[28]
Etter et skaldekvad av Tord Kolbeinsson var Erling herse i denne perioden.[29] At Erling var herse betydde at han var en slags høvding. Hersene nevnes ikke i lovene, så det er ikke noe en ble utnevnt til, eller en person med særlige lovfestede rettigheter eller plikter. Trolig ble ordet herse brukt om mektige personer, og ikke knyttet til et ombud.[30]
Kong Olav Haraldson går mellom manngardene fram til Erling Skjalgsson. Illustrasjon til Sagaen om Olav den hellige i Heimskringla, tegnet av Erik Werenskiold. Erling og Olav Haraldson - 1015-1028 [rediger]Erling forsøkte å holde seg på god fot med den nye kongen Olav Haraldson (konge i Norge 1015-1028),[31] men forholdet ble konfliktfylt.[32]
Den legendariske Olavssagen[33] og Fagerskinna[34] sier at han var lendmann, men ikke over hvilket område. Etter Heimskringla fikk Erling igjen kontrollen over området fra Sogn til Lindesnes,[35] men en mangler kilder som bekrefter det.
Knut den store skal ha gitt penger til norske stormenn, også til Erling Skjalgsson, for å støtte ham mot Olav Haraldsson.[36][37] Etter Heimskringla skal Erling ha reist til England for å få Knut den stores støtte mot Olav.[38] Det er ingen kilder som bekrefter en slik reise eller et slikt møte. Det er derfor uvisst om det var Knut eller de norske stormennene som tok initiativet.
I 1027 eller 1028 samlet Erling en hær mot Olav. De kom til slag i Tungenes,[39] Soknasundet[40] eller innenfor Bokn.[41] Plasseringen til Soknasundet kan være en sammenblanding med slaget i Soknasund i 1033 mellom Svein Knutsson og tronkreveren Trygve Olavsson. KIldene er også uenige om det var et sjøslag[42] eller om slaget skjedde på en strand.[43] Noen angir tidspunktet for slaget til 1027 og andre til 1028. Trolig har det vært før Knut den store kom til Norge i 1028, og ble konge.[44] Fagrskinna og Ågrip[45] forteller at da slaget var over, var Erling den eneste som fortsatt stod.[46] Da sprang Aslak Fitjaskalle frem og drepte Erling med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at drapet kom til å koste ham tronen. Theodoricus monachus[47] forteller bare at drapet skjedde mot kongens vilje, så det kan være at det her er dikting i flere av kildene.
Ettermælet [rediger]
Minnesteinen tegnet av Bernhard Fredrik Hanson, da den sto i Steglebakken. Foto: Arne Kvitrud, 2011 Minnesteinen [rediger]Minnesteinen er vanskelig å tolke siden steinen har stått ute og blitt nedbrutt i mange hundre år. Den tolkningen som i dag viser til, er den Aslak Liestøl la fram i 1953. Liestøl har ikke kunnet lese hele teksten og har ekstrapolert noe. Hans tolkning av teksten er at en prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson, med følgende tekst:
ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF. Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav. Korset regnes som Norges eldste rikshistoriske monument. Det stod fram til 1864 i Kongsgata 46 ved Breiavannet. Kongsgata var hovedinnfartsveien fra Jæren til Stavanger. I dag står korset i vestibylen til Stavanger Museum.
Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler av tolkingen han er usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag.
Liestøl mente at korset sto i Steglebakken fordi det da sto nær veien.[48] Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset.
En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak Sola kulturhus.
Snorre Sturlasson om Erling Skjalgsson [rediger]Mens de øvrige kongesagaene så vidt nevner Erling Skjalgsson bruker Snorre Sturlasson mye plass på ham. Han tegner på 1200-tallet, i sin bok Heimskringla, et svært positivt bilde av Erling Skjalgsson på tross av at han var motstander til Olav Haraldson. Grunnen kan være at Erling etterkommere ble inngift i kongefamilien, og den positive omtalen kan derfor være en del av hans oppdrag.
Snorre skriver blant annet i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla at Erling Skjalgsson hadde mange gode frender, og var mektig og gavmild.[49]
Erling skal ha blitt døpt før bryllupet med Astrid en gang etter 995. Etter bryllupet forteller Heimskringa[50] at Olav ga jarletittelen til Erling, men han avslo. Om det faktisk var slik, eller om det bare er Snorres bortforklaring på at han ikke var jarl er uvisst. Det er heller ikke andre kilder som bekrefter at han var herse på denne tiden.
Snorre skriver at han var kristen og løslot treller.[51] Han skal alltid ha hatt nitti frie menn eller flere med ham.[52] I møte med jarlene hadde han to hundre mann eller flere med ham. Han eide store krigsskip med 30 rom.[53]
Hvor mye Snorre diktet og hvor mye han hadde kildebelegg for er uvisst.[54]
Torgrim Titlestad om Erling Skjalgsson [rediger]Torgrim Titlestad har i sine bøker i stor grad lagt til grunn Snorres oppfatninger av Erling Skjalgsson. Med grunnlag i Snorre mener han at Erling var forsvarer av det tradisjonelle norske, desentralisert struktur med små uavhengige kongedømmer og et tingsystem. Mot dette var først og fremst Olav den hellige, som kjempet for et sentralisert norske monarkiet.[55] Titlestad omtaler Erling også som «Rygerkongen» eller «Rygenes Konge», selv om han ikke hadde kongsnavn.
Bjørnstjerne Bjørnson om Erling Skjalgsson [rediger]Erling Skjalgssons navn vil for mange nordmenn også være kjent fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt fra 1861; Olav Trygvason. Her gjengis første vers:
Brede seil over Nordsjø går;
-------------------- Erling Skjalgsson på Sola Hövding och Lendmann
|
975 - 1028 (53 år)